Vill ull + pøblete gran + landredding = tre nykommerpriser (SPERREFRIST TIL KL. 18)

– Verden går hele tiden fremover, og derfor trenger vi friske tanker og impulser fra en ny generasjon designere og arkitekter. Det er her vi finner de spennende og uventede løsningene på viktige behov og utfordringer som vi må løse i årene som kommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

DOGA-merket nykommer er en årlig pris som løfter fram de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Utdelingen fant sted i Oslo torsdag 14. mars.

– Denne prisen løfter fram unge, visjonære løsninger på samfunnsaktuelle problemer. Her er det mye å lære. La disse seks prosjektene være en inspirasjon for alle som jobber med å forme og utforme samfunnet vårt, oppfordrer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Mining Sand, Claiming Land: Tilbakeføring av ødelagt land

Gruvedrift legger beslag på titusener av kvadratkilometer med landområder verden over. Når gruveaktiviteten opphører, blir store områder ofte liggende øde.

– Når vi bygger et nytt sted, tar vi materialer fra et annet sted. I ytterste forstand kan du si at vi ødelegger det ene stedet for å bygge det andre. Som landskapsarkitekt forholder jeg meg til jord, sand og grus, men gjennom denne oppgaven har jeg måttet erkjenne at jeg må bruke mindre ressurser på en smartere måte – og helst flere ganger, sier Olive Lok Yan Wong.

Fra bondegård til sandtak

Svigerfamilien hennes driver gård i Tyskland. En dag i 2022 kom beskjeden om at jordbrukslandet deres skulle bli til sandtak for industriell gruvedrift. Dette inspirerte Wong, som studerte landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, til å se nærmere på etterbruken av slike områder.

– Jeg ville utforske om gruvedrift er uunngåelig, og i så fall om den kan bli mer bærekraftig både miljømessig og med tanke på lokalbefolkningen. Jeg ønsket å finne ut hva vi kan oppnå gjennom en helhetlig og proaktiv tilnærming til dette problemet, sier Wong.

Ubrukelige innsjøer

Diplomoppgaven hennes, Mining Sand, Claiming Land, handler om hvordan forlatte gruvelandskaper kan forvandles til en fremtidig ressurs. Utgangspunktet er Mittelweser, et gigantisk sandtak i Nord-Tyskland. Her konstaterte hun at dagbruddene ikke bare ødelegger jordbruksland, men også skaper dype og voksende innsjøer med grunnvann. Vannkanten rundt disse er ofte bratt og farlig, og gjør at folk ikke kan bruke landområdene etter at gruvedriften opphører.

Derfor foreslår Wong at etterbruk og fremtidig landskapsforming blir en integrert del av all gruvedrift. Ved å ha større variasjon og flere slake helninger i skråningene ned mot innsjøene, skal det bli lettere å ta i bruk områdene etter at driften er lagt ned. Grøfter og kanaler kobler innsjøene sammen. Vann herfra kan også brukes i jordbruket. Piletrær binder og renser jorden, og landskapsarkitekten ser også mulighet for å gjenbruke stein og mur fra gruvedrift i byggingen av nye publikumsområder.

En verktøykasse for rehabilitering

Wong forteller at hun står klar til å ta arbeidet sitt videre i Tyskland, og håper oppgaven og en tilhørende rapport kan komme til nytte lokalt. Samtidig er perspektivet hennes mye bredere.

– Jeg har formet denne oppgaven som en verktøykasse og som en fleksibel modell som kan brukes i alle mulige sammenhenger der gruvedrift er aktuelt, eller der tidligere gruvelandskap skal tilbakeføres. Derfor er denne synliggjøringen gjennom DOGA-merket nykommer ekstra verdifull, sier Wong, som for tiden jobber som landskapsarkitekt hos Studio Oslo Landskapsarkitekter.

«Grundig og tankevekkende»

Juryen lar seg imponere av en grundig og visjonær oppgave som har potensial til å sette spor etter seg, bokstavelig talt.

«Med landskapsarkitektens blikk foreslår Olive Lok Yan Wong en rekke forbedringer i driftsmetodene i store gruveprosjekter, slik at landskapsrestaurering blir en integrert del fra start til slutt. Oppgaven representerer en tankevekkende ansvarliggjøring av industrien med potensial for økonomiske, økologiske og samfunnsmessige ringvirkninger,» skriver juryen i sin kjennelse.

Fra pøbel til møbel: Vil finne ny bruk for sitkagran

Den vokser raskt, blir over 50 meter høy og kan leve i et halvt tusen år. Samtidig sprer den seg hyppig og fortrenger naturlig tilhørende arter. Så hva skal vi gjøre med den invaderende sitkagranen, også kjent som pøbelgran?

Siden treet likevel er her, så kan det like gjerne brukes til noe? Den erkjennelsen gjorde at designstudent Oskar Keller satte sitkagranen i sentrum av sin masteroppgave ved NTNU.

– Det hele startet med at NTNU ble kontaktet av en industriklynge i Stokmarknes. I dag går det meste av sitkagranen til palleproduksjon, og industriklyngen ønsket å se på alternativ bruk. Etter hvert havnet prosjektet hos meg. Jeg ønsket å vise fram de gode egenskapene som bor i sitkagranen, sier han.

Liten, behagelig og oppsiktsvekkende

Keller bestemte seg derfor for å skape en stol i sitkatre. Han studerte en rekke klassiske stoler, før han designet en liten lenestol. Den har et karakterfullt utseende, er god å sitte i og nett nok til å få plass en byleilighet.

– Jeg valgte å designe en stol fordi det var den beste måten å demonstrere egenskapene i treverket. Samtidig var det viktig for meg at stolen skulle fungere som et produkt i seg selv, uavhengig av materialer. På den måten blir effekten i å bruke sitkagran enda større, sier Keller.

Han har allerede stilt ut stolen på Stockholmsmessen og Designers’ Saturday i Oslo. Nå håper han å få satt «pøbelstolen» i produksjon.

Bra for klima og kystskogbruk

Samtidig som Kellers lenestol har vist at sitkagranen har stort potensial som møbelmateriale, peker oppgaven mot en endring i forvaltningen av den utskjelte tretypen. I dag hugges mye sitkagran før den blir fullvoksen. Dermed får vi ikke utnyttet treets uvanlig gode evne til å binde CO₂. Dersom disse trærne får stå, kan de gi et positivt utslag i klimaregnskapet.

– I tillegg ligger det et stort potensial for økt verdiskaping i kystskogbruket – hvis bare industrien får øynene opp for sitkagran, sier Keller, som for tiden er praktikant i Anderssen & Voll.

«Stol med stor personlighet»

Juryen kaller Fra pøbel til møbel en sjarmerende historie om et uønsket treslag som ble til et vakkert interiørobjekt.

«Oskar Keller har laget en liten stol med stor personlighet. Den har imponerende konstruksjon og fin karakter som invitere til å sette seg. Den innbydende lenestolen får frem de gode egenskapene ved materialet sitkagran. Dermed illustrerer Keller både et reelt problem og en mulighet,» skriver juryen.

Identitet – en hyllest til arven: Færøysk fokus, allmenn appell

I en stadig mer globalisert verden, hva vil det si å komme fra et sted? Og kan estetisk utforming brukes for å gi lokal identitet et håndfast og konkret uttrykk?

Designeren Miriam Sleire har røtter på Færøyene. Da hun skulle skrive en masteroppgave ved Universitetet i Bergen om stedsidentitet, valgte hun å konsentrere seg om den færøyske identiteten.

– Jeg ser egentlig på oppgaven som grenseløs, siden tematikken med hvordan vi kan videreføre våre særegne trekk og ressurser i møte med modernisering og globalisering egentlig er aktuell nesten overalt. Færøyene tjener som et godt eksempel på dette, sier hun.

Sleire reiste på flere feltstudieturer, og kartla og dokumenterte arkitektur, fargevalg og materialbruk i 10 færøyske bygder. Dette arbeidet ble til et identitetsatlas i bokform, som viser historiske og kulturelle verdier på hvert sted.

Vil gi vill ull ny verdi

Parallelt med dette undersøkte hun ullproduksjon på Færøyene. Hun fant at ullen fra færøyske villsauer blir sett på som verdiløs, og at det meste brennes.

– Jeg har alltid fått høre at det er mer sau enn folk på Færøyene. Ullen har lenge vært veldig viktig her. Da jeg oppdaget at den ikke har noen markedsverdi lenger, ønsket jeg å undersøke hvorfor. Jeg ville se om det er mulig å gjøre den verdifull igjen, slik at den kommer til nytte for lokalsamfunnene der, sier hun

Sleire brakte derfor ullen til Norge for forsøksveving. Slik avdekket hun potensialet som bor i dette råmaterialet. Arbeidet hennes endte i en prøvekolleksjon av tekstiler – og en erkjennelse av at færøysk villsaueull definitivt har et uforløst potensial.

– Alle steder har en identitet som springer ut fra ressurser, arkitektur og landskap. Når en stor ressurs som dette mister verdien, mister samfunnet samtidig en del av sin identitet. Jo mer vi nedprioriterer lokale referanser og ressurser, desto mer av oss selv mister vi, sier Sleire.

«Til å få gåsehud av»

Juryen mener oppgaven «Identitet – en hylles til arven» holder et imponerende høyt nivå.

«Oppgaven fremmer stedsidentitet samtidig som den viser hvordan lokale krefter på Færøyene kan skape lønnsomhet av noe som i dag er avfall. Slikt fører til engasjement og stolthet. Gjennom sine dypdykk i lokalt særpreg, skaper hun ullprodukter av høy kvalitet, kjennetegnet av sanselighet og omsorg for mennesker. Det er til å få gåsehud av,» uttaler juryen.

(Pressenytt)

Mer informasjon om DOGA-merket nykommer her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/merket-nykommer/

Bildetekster:

MYK IDENTITET. Prosjektet «Identitet – en hyllest til arven» får DOGA-merket nykommer. Her viser Miriam Sleire fram ull fra færøysk villsau. Foto: Maud Pold

PØBELSTOL. Prosjektet «Fra pøbel til møbel» hylles med DOGA-merket nykommer. Foto: Oskar Keller

NY BRUK FOR GRUVELAND. Oppgaven «Mining Sand, Claiming Land» belønnes med DOGA-merket nykommer. Illustrasjon/foto: Olive Lok Yan Wong

Kontaktpersoner:

* Miriam Sleire, miriam.inc@live.no, mobil 93 23 59 29

* Oskar Keller, orkell@outlook.com, mobil 95 17 28 18

* Olive Lok Yan Wong, olivewly@gmail.com, mobil 46 74 66 40

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22