Seks unike arkitekturprosjekter utmerkes

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).   

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars.  

Haukeland underjordiske holdeplass: En katedral under fjellet

Lenge har Bergen bare hatt én bybanelinje. Den går mellom Byparken og flyplassen. Skulle du til for eksempel til byens universitetssykehus, måtte du finne deg annen transport.

Da Bybanens linje 2 ble vedtatt mellom sentrum og Fyllingsdalen, var det naturlig at Haukeland skulle få sitt eget stopp på ruten. Dette stoppet skulle dessuten bli noe helt utenom det vanlige, nemlig Bergens første underjordiske holdeplass.

Byggherren Bybanen Utbygging ved Vestland fylkeskommune satte sammen et fagtungt lag bestående av 3RW arkitekter, Veidekke og Sweco Norge sammen med Smedsvig Landskapsarkitekter og lysdesignerne i Light Bureau. Disse jobbet tett sammen i et tverrfaglig prosjekt som strakte seg over flere år.

– Brukeropplevelse ble satt i sentrum for prosjektet. Når vi skal føre de reisende 30 meter ned under jorden, er god arkitektur særdeles viktig. Det ble raskt klart for oss at også lysdesign var essensielt, og samarbeid mellom byggherre, arkitekt og lysdesigner ble avgjørende for et godt resultat, sier Sølvi M. Myrseth.

Utfordringene sto i kø

Målet var å skape en vakker, trygg og tilgjengelig holdeplass, et knutepunkt med gode møteplasser. Samtidig måtte Bybanens enkle formspråk og brukersentrerte design videreføres. For å sikre at holdeplassen ble bygget for alle, ble flere brukergrupper involvert, blant annet ansatte ved Haukeland sykehus og personer med funksjonsvariasjoner.

– Dette var et krevende prosjekt på en trang tomt som lå midt imellom flere sykehus, andre pågående byggeprosjekter og viktige ferdselsårer. Prosjektet måtte hanskes med en rekke utfordringer knyttet til eksisterende infrastruktur, vann, grunnforhold og kvalitet på fjellet, samtidig som det var essensielt at det ble levert på tid. Godt samspill mellom alle involverte ble avgjørende, sier Myrseth.

Nå har bergenserne fått et bybanestopp de kan være kry av. Den underjordiske holdeplassen kan ta unna 14 500 passasjerer daglig. Inngangen skjer via elegante glasspaviljonger, og de reisende kan velge mellom trapp, heis eller rulletrapp i tre nivåer. Nede i den storslåtte plattformhallen har kunstneren Inger Johanne Rasmussen utsmykket gulvet som en mangefarget stjernehimmel.

– Dette nye stoppet har gitt tusenvis av bergensere en enklere kollektiv reisehverdag. At holdeplassen er blitt kalt «byens nye katedral» sier sitt. Spesielt setter folk pris på at den fremstår så forseggjort, med luftig romfølelse, gode kvaliteter og integrert kunst, sier Myrseth.

Hun er også svært fornøyd med at holdeplassen fikk nest høyeste bærekraftscore av ordningen BREEAM Infrastructure.

Sakral og spektakulær

«Dette er et vakkert og forseggjort rom basert på behersket bruk av materialer og sjeldent godt arkitekthåndverk. Vi oppfatter stedet som spektakulært, nesten sakralt. Det er elegant utført med varm materialitet og virkningsfull bruk av lys, slik at holdeplassen fremstår som inviterende og menneskelig,» skriver juryen i sin vurdering.

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Byens politikere ville stoppe forurensingen og gjenskape Langøyene som badeidyll. Saken havnet på Eiendoms- og byfornyelsesetatens bord, som etter en anbudskonkurranse engasjerte Veidekke som totalentreprenør. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak ble videre engasjert av Veidekke.

– Målet var å rydde opp i tidligere tiders synder, samtidig som det var helt avgjørende at Langøyene etter endt miljøtiltak fortsatt skulle være en perle i Oslofjorden. Vi ønsket å gi øya et løft, og samtidig sørge for at de nye fasilitetene harmonerer med naturen. Derfor er det også en stor anerkjennelse for oss å motta DOGA-merket, sier etatsdirektør Eskil Bråten.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

– Deponiet måtte tildekkes både på land og i sjø. Alle eksisterende bygg og anlegg måtte rives og erstattes i henhold til dagens krav. Det ble også bygd ny infrastruktur i toppdekket over deponiet som kobler bygningene til offentlig vann og avløp samt gir bedre strømforsyning, sier Bråten.

Tverrfaglig suksesshistorie

Resultatet er et flunkende nytt kaianlegg med paviljong, gangveier, strandpromenade, sitteamfi, kiosk, dusj og toaletter for badegjestene. Her er også et eget badeanlegg tilpasset besøkende med funksjonsnedsettelser, mens en bølgebryter også kan brukes som badebrygge. Et spesialdesignet dekke forsegler det gamle deponiet og sikrer nødvendig ventilasjon av gasser fra avfallet.

– Dette har virkelig vært et stykke nybrottsarbeid. Vi har møtt flere utfordringer underveis i prosjektet, blant annet knyttet til å sørge for stabile masser og hindre utlekking i sjøen. Tett og god dialog mellom de ulike fagdisipliner var avgjørende for gode løsninger, også når det gjelder uforutsette hendelser underveis, sier prosjekteier Steinar Sidselrud.

Nye Langøyene ble overlevert til Bymiljøetaten, og våren 2022 ble øya igjen åpnet opp for publikum, denne gangen som en universelt utformet destinasjon for alle. Den nygamle badeperlen har raskt blitt populær blant byens befolkning. Samtidig viser nye målinger at utslipp fra deponiet er redusert til et minimum.

Badeglede og naturvern

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

Nordtvet gård barnehage: Arkitektur på barnas premisser

De fleste barnehagebygg følger en etablert og nokså tradisjonell mal. Da Pioner barnehager skulle bygge barnehage i tilknytning til en besøksgård i Groruddalen, bestemte de seg for å sette barna i sentrum for prosessen.

– Barn fortjener like fine bygg og arbeidsmiljø som voksne. Det finnes mye bra arkitektur for de minste i Norge, men det er også en del bygg som ikke anerkjenner barnas behov i stor nok grad, sier Bjarte Nord, daglig leder og eier i Pioner barnehager.

Han mener arkitektur og menneskesyn går hånd i hånd.

– Jeg ønsket at barna skulle få et godt sted å være. Samtidig ville jeg ha et bygg som kunne vise vei og bidra til bedre barnehager og undervisningsbygg i fremtiden, sier Nord.

Gikk en kule varmt

Prinsippet om «rommet som den tredje pedagog» ble førende for hele prosjektet.

Pedagogene i Pioner jobbet tett sammen med arkitektene i Morfeus for å skape en barnehage som stimulerer barnas trang til å utforske. Ved hjelp av 3D-modellering ble alle bygningsdelene skjært ut ved en fabrikk i Oslo og montert på stedet.

– Vi opplevde et svært godt samarbeid med Morfeus arkitekter og Byggmester Jo Morten Hagen, der vi snakket oss gjennom detaljering og utforming underveis i byggingen. Bygget er såpass spesielt at det krever et ganske nitid fokus fra alle parter og fag i byggeprosessen. Tidvis gikk det en kule varmt underveis i byggingen, men det skulle bare mangle med et så krevende bygg, sier Nord.

Innvendig tuntre og kaniner på taket

Resultatet er en barnehage som i praksis er et eneste stort lekeapparat. De forskjellige rommene stimulerer sansene og inviterer til lek og utfoldelse, med lekeplass og kaniner på taket og et eget trikkerom med gjenbrukte møbler fra Sporveien. Utendørs dyrkes det grønnsaker, frukt og bær, og det bor sauer og høner i uthuset.

De fem avdelingene i barnehagen er vendt mot husets hjerte: et innvendig, levende tuntre. Fasadens trekledning er vedlikeholdsfri, mens innvendige vegger av massivtre sørger for godt inneklima og en trivelig stemning. Barnehagen glir godt inn i miljøet rundt Nordtvet gård, og har blitt et populært innslag lokalt på Kalbakken.

– Vi har fått mange nysgjerrige på besøk, både fra arkitektbransjen og nabolaget. Jeg får en god følelse når jeg går gjennom gangene og slår av en prat med ansatte og barn, samtidig som jeg kan ta inn de gode rommene med åpen himling og dagslys rett ned, eller puste inn og kjenne hvor godt det er å være i et massivtrehus. Dette er noe helt eget som gir livsglede for store og små, sier Nord.

«Heldige er de barna som får gå her»

Juryen roser Pioner barnehager, Morfeus arkitekter og samarbeidspartnerne Studio HP, Holo Design, Jo Morten Hagen og Oslotre for å ha formet et vakkert og funksjonelt bygg som tar barna på alvor.

«Vi vil berømme Nordtvet gård barnehage for en rikt utformet romlighet, god materialbruk, fin detaljering og kreativ utnyttelse av taklandskapet. Heldige er de barna som får plass her. Barnehagens verdi strekker seg samtidig utover dens pedagogiske rolle ved at den også tjener som et samlingspunkt for ulike arrangementer i lokalmiljøet,» uttaler juryen.

Delta: Lysende byutvikling

Det nye Tullinkvartalet i Oslo sentrum har det meste: Ny og gammel arkitektur, urbane byrom, vinbar, spisesteder og kontorer. Men hvordan lykkes vi med nye byrom? Tullin behøvde en identitetsmarkør, noe som kunne løfte det nyutviklede området og får det til å skille seg ut i hovedstadens mylder av attraksjoner.

– Når vi jobber med byutvikling, har vi i Entra alltid en holistisk tilnærming. Her skulle vi åpne et lukket kvartal og lede folk inn i en bakgård hvor ingen hadde ferdes før. Vi ville skape aktivitet, liv og en god følelse for både besøkende og de som skulle få dette som sitt nye arbeidssted, sier Christian Winsnes Rustand. Han er leder for by- og eiendomsutvikling i Entra, som eier Tullinkvartalet.

Inspirert av flytende lava

Entra utfordret designpartner Void. Sammen kom de med idéen om å lage en lysinstallasjon som kunne pirre folks nysgjerrighet og lede dem inn i bakgårdslabyrinten – en lysende veiviser inspirert av elvedeltaer og flytende lava.

– I grenselandet mellom arkitektur, design og teknologi er Void rockestjerner. Void viste at Delta, som lyset heter, er så mye mer enn bare belysning. Det er spennende, kult, skaper nysgjerrighet og inviterer inn, forteller Rustand.

Samtidig måtte lysinstallasjonen tåle våte høstkvelder, iskalde vinterdager og slitasjen fra hundretusener av sandaler, sko og støvler. Et tverrfaglig team av industridesignere, dataingeniører og teknikere bygget derfor en prototyp. Denne ble grundig testet før endelig beslutning ble tatt.

Én kilometer med LED-lys

Den ferdige løsningen leder besøkende mellom kvartalets attraksjoner. Den består av mer enn én kilometer med LED-armatur og aluminiumsprofiler, så vel som et stort antall sensorer som reagerer på folks bevegelser. Samtidig som Delta tiltrekker turister og nysgjerrige, skaper installasjonen stolthet og tilhørighet blant dem som bruker kvartalet.

– Andre har lagt lys i bakken før, men ikke i organiske former over lange strekk eller i fall og til siden samtidig. I tillegg kan lysene ense bevegelser rundt seg, og respondere med pulserende styrke. Dette hadde ikke blitt gjort på fast utendørsarkitektur før, sier Rustand, som i tillegg til Void også trekker fram Veidekke og Insenti som viktige partnere i innovasjonsprosessen.

Lyset fungerer også som stemningsmarkør og kan endre uttrykk på merkedager eller ved andre hendelser. Det leverer også på bærekraft og økonomi. Ifølge Entra bruker anlegget like mye strøm som to vanlige varmeovner.

– Sammen med Void har vi fått til den områdeutviklingen vi ønsket. Lyset er blitt en identitetsmarkør som ofte deles i sosiale medier, og i eiendomsbransjen brukes Delta som et eksempel på vellykket transformasjon av et område. Tullin har fått sin X-faktor, konstaterer Rustand.

Revitaliserer Tullin

Juryen kaller Delta et flott tiltak som revitaliserer og tilfører identitet til Tullin-området.

«Lysinstallasjonen i bakken i det nye Tullinkvartalet i Oslo gjør området levende. Den vekker nysgjerrighet hos besøkende og forbipasserende, og viser vei gjennom smug og bakgård. Delta er en nennsom og subtil kunstinstallasjon. Lys kan noen ganger oppfattes som støy, her oppleves det som menneskelig og lekent. Når strømforbruket er minimalt og effekten så stor, spør vi oss hvorfor vi ikke ser mer av dette,» står det i jurykjennelsen.

Asak FLYT: Norsk bedrift med dreneringsinnovasjon

Været vil bli stadig mer ekstremt i årene fremover, noe som øker behovet for gode overvanns- og dreneringsløsninger. Derfor har Asak Miljøstein, en tradisjonstung produsent av betongprodukter, i flere år forsket på såkalte permeable dekker sammen med SINTEF.

– Økt urbanisering og mer intens nedbør, kombinert med begrensninger i avløpssystemet, gir store problemer med overvann. Siden tradisjonelle heller tetter overflaten, ville vi utforske hvordan et drenerende dekke ville fungere under norske forhold med frost og snø, sier Ellen H. Schumann.

Forskningssamarbeidet med SINTEF og NTNU pågikk i fire år, og Asak Miljøstein tok med de gode resultatene til Snøhetta. De gikk strategisk til verks for å forstå samfunnsbehovet for gode overvannsløsninger.

– Samarbeidet med Snøhetta har vært en glede! De har dyktige produktdesignere, og kan dessuten dra veksler på mange fagmiljøer internt hos seg. De utfordret oss og sørget for at vi måtte strekke oss, både med tanke på materiale og form. Sammen utviklet vi et produkt som vi begge er veldig stolte av, sier hun.

Lokal produksjon gir kortreiste heller

Asak FLYT er et sekskantet hellesystem som gir både funksjonell og estetisk fleksibilitet når nye overflater skal legges. Ved styrtregn dreneres vannet effektivt gjennom hellene og ned i underlaget.

Hellene er robuste, stabile og har lang levetid. Flere produsenter i andre land forhandler nå med Asak Miljøstein om å få produsere og selge de norske hellene.

Vant amerikansk prestisjepris

Schumann forteller at Asak FLYT er blitt godt mottatt både i Norge og internasjonalt. I fjor vant hellesystemet amerikanske Fast Companys designpris i kategorien «Innovation by design», og nådde også finalen i Dezeen Awards 2023.

Juryen berømmer Asak Miljøstein og Snøhetta for å ha funnet en god løsning på et økende problem. De mener hellene er et godt eksempel på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi.

«Uttrykket er enkelt og formsterkt, og hellene lar seg kombinere på mange smarte måter. Systemet gir rom for å skape varierte og spennende utegulv på alt fra bytorg til gårdsplasser og industritomter. Vi mener utformingen med fleksible mellomrom og naturlig drenering er en genial designløsning som beriker omgivelsene,» skriver juryen i sin kjennelse.

Juryleder Hedda Foss Lilleng meldte seg inhabil i vurderingen av Asak FLYT. Lilleng er daglig leder i Snøhetta, som nå mottar DOGA-merket for design og arkitektur sammen med Asak Miljøstein.

HasleTre: Ombrukbart, solid og fleksibelt

Byggesektoren står for opptil 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvordan kan vi bygge mer miljøvennlig og bærekraftig? Höegh Eiendom og AF Eiendom bestemte seg for å svare på denne utfordringen. Sammen med arkitektfirmaet OsloTre – og med innovasjonsstøtte fra Enova – gikk de i gang med å utvikle et nytt trehuskonsept for kontor- og næringslokaler.

– Bærekraftambisjonen var helt sentral allerede i første konseptmøte. Denne tidlige forankringen ble avgjørende for at vi klarte å stå sammen ved ambisjonen om å bygge et demonterbart og ombrukbart trebygg med minst 50 prosent klimagassreduksjon, sier Atle Sundby, prosjektdirektør i Höegh Eiendom.

Og ambisjonene var store: Ikke bare skulle betong og stål så langt som mulig erstattes med trevirke, men hele bygningen skal kunne demonteres og gjenbrukes når det ikke lenger er behov for den. Samtidig måtte den være så solid og fleksibel at den kan stå i lang, lang tid, helst flere hundre år.

Redd Barna styrket bærekraftsatsingen

En sentral tomt på Hasle i Oslo ble valgt ut, og en bredt sammensatt prosjektgruppe som i tillegg til byggherre besto av en rekke tekniske rådgivere samt totalentreprenør Seltor Gruppen og I-d. Interiørarkitektur & Design gikk i gang.

Underveis i prosjektet kom Redd Barna inn som leietaker. Sammen med foreningens egen interiørarkitekt, Romlaboratoriet, bidro de til å trekke de sirkulære og bærekraftige ambisjonene enda lengre enn det som var planlagt.

– Miljøambisjonene og det sirkulære konseptet var en av de avgjørende faktorene for at Redd Barna valgte nettopp HasleTre som sitt nye hovedkontor. Det ble rett og slett full klaff for begge parter, sier kunde- og eiendomssjef Cecilie Landgraff i Höegh Eiendom.

Enorm interesse fra byggebransjen

Resultatet er HasleTre, et helt unikt, ombrukbart kontorbygg. Tre-mot-tre-sammenføyninger utgjør bygningens bæresystemer, mens prefabrikkerte trekonstruksjoner gjør både montering og fremtidig demontering til en enkel oppgave. Samtidig er HasleTre bygget for å vare. En fleksibel planløsning gjør at lokalene enkelt kan endres og tilpasses. Innvendig bidrar tre og kork til god akustikk og et sunt inneklima.

– Siden bygget umiddelbart ble leid ut til Redd Barna, rakk vi ikke å teste det i leiemarkedet. I ettertid har vi registrert stor og bred interesse for konseptet. I løpet av to år har vi hatt om lag eksterne 200 fagpersoner på befaring, og det kommer nye forespørsler så og si hver uke. En slik pågang har vi aldri opplevd før, sier Landgraff.

Juryen kaller HasleTre et forbildeprosjekt både i form og materialbruk.

«I en verden med ressurs- og klimautfordringer trenger vi virkelig å tenke nytt rundt gjenbruk og materialer. HasleTre demonstrerer en helt ny måte å bygge på. Den innovative byggeteknikken baserer seg på prefabrikkerte deler i massivtre som kan tas fra hverandre og settes sammen på nye måter. På innsiden har de skapt åpne, innbydende rom som utstråler varme og tillit,» uttaler juryen.

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT. 

(Pressenytt) 

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/  

Bildetekster:

ARKITEKTUR UNDER JORDEN. Bybanens Haukeland-stopp får DOGA-merket for design og arkitektur 2024. På bildet Inger Johanne Rasmussens underjordiske stjernehimmelgulv. Foto: Alexander Coppo

BADEARKITEKTUR. Nye Langøyene i Oslofjorden får DOGA-merket for design og arkitektur i år. Foto: Kirsti Mørch

EN ANNERLEDES BARNEHAGE. Nordtvet gård barnehage mottar DOGA-merket for design og arkitektur 2024. Foto: Finn Ståle Felberg

INVITERENDE LYSKUNST. Lysinstallasjonen Delta får DOGA-merket for design og arkitektur 2024. Foto: Einar Aslaksen

DEMONTERBART KONTORBYGG. HasleTre mottar DOGA-merket for design og arkitektur i år. Foto: Einar Aslaksen

DESIGN MOT OVERVANN. Hellekonseptet Asak FLYT mottar DOGA-merket for design og arkitektur 2024. Foto/illustrasjon: HISM/Snøhetta

Kontaktpersoner:

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

* Haukeland sykehus holdeplass/Bybanen Utbygging, kommunikasjonsrådgiver Camilla Einarsen Heggernes, camilla.einarsen@vlfk.no, mobil 90 55 60 50

* Nye Langøyene/Oslo kommune EBY, kommunikasjonssjef Lena Nesset, lena.nesset@eby.oslo.kommune.no, mobil 45 27 84 13

* Delta/Entra, seniorkommunikasjonsrådgiver Ida Kr. Schlotterbeck, iks@entra.no, mobil 97 03 19 17

* HasleTre/Höegh Eiendom, administrerende direktør Eirik Thrygg, et@hoegheiendom.no, mobil 91 39 30 98

* Nordtvet gård barnehage/Pioner barnehager, daglig leder Bjarte Nord, bjarte@piba.no, mobil 97 72 27 55

* Asak FLYT/Asak Miljøstein, marked- og prosjektansvarlig Ellen H. Schumann, ellen.schumann@asak.no, mobil 95 81 61 96