Fire arkitekturprosjekter får nykommerpris (SPERREFRIST TIL KL. 18)

– Verden går hele tiden fremover, og derfor trenger vi friske tanker og impulser fra en ny generasjon designere og arkitekter. Det er her vi finner de spennende og uventede løsningene på viktige behov og utfordringer som vi må løse i årene som kommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

DOGA-merket nykommer er en årlig pris som løfter fram de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Utdelingen fant sted i Oslo torsdag 14. mars.

– Denne prisen løfter fram unge, visjonære løsninger på samfunnsaktuelle problemer. Her er det mye å lære. La disse seks prosjektene være en inspirasjon for alle som jobber med å forme og utforme samfunnet vårt, oppfordrer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Laugaren: Varmer opp Bergens sjøfront

Moderne byutvikling er gjerne forbeholdt politikere, etater og private og statlige eiendomsgiganter. Kan dugnadsånd og frivillig innsats fremdeles spille en rolle i utformingen av fremtidens byrom?

Da arkitektstudenten Bjørnar Skaar Haveland meldte seg inn i en vinterbadeklubb i Bergen, oppdaget han to ting: At vinterbading er kaldt, og at Bergen ikke har noe særlig badstuetilbud. Sammen med en arkitektkollega, Kine Djupevåg Fristad, bestemte han seg for å gjøre noe med dette.

– Vi hadde lyst til å skape noe spennende som byen trengte. Jeg visste jo fra egen erfaring at bading kan være en god arena for å skape mestring og nye sosiale nettverk. Vi ville utvide begrepet badstue, og se hvordan varmen kunne brukes til å aktivere sjøfronten, sier Haveland.

Etter en workshop på Bergen Arkitekthøgskole ble det klart hva som måtte til: En flytebadstue i Bergensfjorden, bygget på dugnad.

Måtte lage egne limtrebjelker

Bergen Laugarlag ble stiftet med et uttalt mål om å gjøre Bergensfjorden like tilgjengelig for allmuen som Bergensfjellene er. Mer enn 50 frivillige meldte seg til innsats, og Haveland organiserte byggingen av egen produksjonslinje for limtrebjelker ved et gammelt verft på Laksevåg.

– Vi visste jo ikke helt hva vi bega oss ut på, og vi møtte også en del skepsis der ute. Ingen ville lage bjelkene for oss, så da var det bare å motbevise dem ved å gjøre det selv. Realismen var alltid i prosjektet – det krevde bare litt mer presisjon og håndverk enn det man kanskje er vant til, sier Haveland.

De frivillige lærte seg byggeteknikk underveis i prosjektet, med kyndig bistand fra Haveland. Gjennom helger og i ferier bygget de et 72 kvadratmeter stort flytebygg med badstue, badebrygge, innvendig badekulp, oppholdsrom og garderobe.

Badstuen er høyreist og iøynefallende, med et bueformet tak. Innvendig er det praktiske skyvedører som gir de opptil 24 personene i badstuen vakkert utsyn utover idylliske Nordnes.

Vil ha mer samskapende arkitektur i Bergen

Etter prøvedrift våren 2023, ble Laugaren, som sjøbadstuen blir kalt, satt i ordinær drift ved USF Verftet i Bergen sentrum. Badstuen har blitt et populært innslag i byen mellom de syv fjell, og brukes også til møter, kulturarrangementer og andre sammenkomster. Haveland forteller at det fort kan bli aktuelt å utvide satsingen.

– Kombinasjonen av vakre omgivelser, lave priser, en skikkelig god badstue, hyggelige frivillige og gode kulturaktiviteter er noe som har slått an. Det er stort sett alltid fullt. Når vi utvider vil vi fortsette å gjøre det gjennom samskaping tuftet på verdiene som vakker arkitektur skaper, sier han.

Tidligere i år stiftet Haveland konsulentselskapet Utopic, der han blant annet jobber med både byutvikling og småskalaarkitektur. Han forteller at han har lært mye av prosjektet Laugaren.

– Ikke minst har jeg innsett hvor uvurderlig det er å ha flere roller inn i en designprosess. Med Laugaren var jeg både bestiller, arkitekt og utførende, og jeg tror dette gjorde resultatet bedre. Dessuten føler jeg at prosjektet viser hvor mye verdi som skapes gjennom vakker arkitektur, sier Haveland.

«Unik sosial møteplass og lavterskeltilbud»

Juryen lar seg begeistre av hva en gjeng frivillige har fått til kun ved hjelp av oppfinnsomhet, innsats og engasjement.

«Laugaren er vakkert utformet og viser et imponerende godt håndverk, utført av frivillige amatører som har lært teknikkene underveis. Badstuen har fine detaljer og er bygget i miljøvennlige, lokale materialer. Vi gleder oss over samlingsrommet som ligger i forkant av selve badstuen. Det er et genialt grep som gir Bergen en unik sosial møteplass og et lavterskeltilbud som kommer befolkningen til gode. Laugaren kan være til inspirasjon for alle som vil samle krefter for å skape noe i lokalsamfunnet sitt,» oppfordrer juryen.

Navnet Laugaren spiller på det norrøne ordet laugardagr, som betyr “vaskedag”. I dag kjenner vi denne dagen som lørdag.

Identitet – en hyllest til arven: Færøysk fokus, allmenn appell

I en stadig mer globalisert verden, hva vil det si å komme fra et sted? Og kan estetisk utforming brukes for å gi lokal identitet et håndfast og konkret uttrykk?

Designeren Miriam Sleire har røtter på Færøyene. Da hun skulle skrive en masteroppgave ved Universitetet i Bergen om stedsidentitet, valgte hun å konsentrere seg om den færøyske identiteten.

– Jeg ser egentlig på oppgaven som grenseløs, siden tematikken med hvordan vi kan videreføre våre særegne trekk og ressurser i møte med modernisering og globalisering egentlig er aktuell nesten overalt. Færøyene tjener som et godt eksempel på dette, sier hun.

Sleire reiste på flere feltstudieturer, og kartla og dokumenterte arkitektur, fargevalg og materialbruk i 10 færøyske bygder. Dette arbeidet ble til et identitetsatlas i bokform, som viser historiske og kulturelle verdier på hvert sted.

Vil gi vill ull ny verdi

Parallelt med dette undersøkte hun ullproduksjon på Færøyene. Hun fant at ullen fra færøyske villsauer blir sett på som verdiløs, og at det meste brennes.

– Jeg har alltid fått høre at det er mer sau enn folk på Færøyene. Ullen har lenge vært veldig viktig her. Da jeg oppdaget at den ikke har noen markedsverdi lenger, ønsket jeg å undersøke hvorfor. Jeg ville se om det er mulig å gjøre den verdifull igjen, slik at den kommer til nytte for lokalsamfunnene der, sier hun

Sleire brakte derfor ullen til Norge for forsøksveving. Slik avdekket hun potensialet som bor i dette råmaterialet. Arbeidet hennes endte i en prøvekolleksjon av tekstiler – og en erkjennelse av at færøysk villsaueull definitivt har et uforløst potensial.

– Alle steder har en identitet som springer ut fra ressurser, arkitektur og landskap. Når en stor ressurs som dette mister verdien, mister samfunnet samtidig en del av sin identitet. Jo mer vi nedprioriterer lokale referanser og ressurser, desto mer av oss selv mister vi, sier Sleire.

«Til å få gåsehud av»

Juryen mener oppgaven «Identitet – en hylles til arven» holder et imponerende høyt nivå.

«Oppgaven fremmer stedsidentitet samtidig som den viser hvordan lokale krefter på Færøyene kan skape lønnsomhet av noe som i dag er avfall. Slikt fører til engasjement og stolthet. Gjennom sine dypdykk i lokalt særpreg, skaper hun ullprodukter av høy kvalitet, kjennetegnet av sanselighet og omsorg for mennesker. Det er til å få gåsehud av,» uttaler juryen.

Ressursbruket: Vil få nytt liv i gammel betong

Mange tettsteder rundt om i landet strever med synkende folketall. I kjølvannet av fraflyttingen står tomme bygninger og tapte muligheter. I sin diplomoppgave ved NTNU utforsker arkitektstudentene Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll hvordan forlatte betongbygg kan få nytt liv gjennom en økologisk tilnærming.

– Vi er begge svært engasjerte i hvordan vi som arkitekter kan bidra til å løse natur- og klimakrisen. Byggebransjen trenger en ressursreform, fastslår Torvik.

– I tillegg har vi begge en forkjærlighet for naturmaterialer og ønsket å lære mer om deres egenskaper samt utforske hvordan de kan brukes, legger Strandvoll til.

Fordypet seg i krekling, skjell og fiskeslo

Et forlatt fiskebruk i Berlevåg på Finnmarkskysten ble utgangspunkt for oppgaven. Etter intervjurunder med lokalbefolkningen, bestemte de to arkitektstudentene seg for å lage et omfattende atlas over alle slags natur- og gjenbruksressurser i området. Blant de lokale materialene finner vi krekling og skjell.

– Vi lærte for eksempel at du kan bruke skjell i komposittplater, etterisolere med halm eller saueull, lage jordgulv av leire eller lage dampsperre av sukker og fiskeslo. Vi jobbet tett på naturmaterialene og lagde fysiske materialprøver for å utforske det arkitektoniske potensialet, forteller Strandvoll.

Atlaset er en lokal oversikt, samtidig som metoden bak kan brukes for å lage tilsvarende ressurskartlegginger andre steder. I oppgaven viser Torvik og Strandvoll også hvordan det forlatte fiskebruket kan omvandles til en ressurs for hele Berlevåg. De har laget et forslag som inneholder verksted, håndverkslokaler, kontorfellesskap og atelier. Og ved å koble øverste etasje til en takterrasse, kan hele bygda få et felles samlingspunkt.

Kan bli håndbok for kommuner

Ressursbruket har allerede vært utstilt på Gjenbruksuka og vist fram under arrangementet Strategier i betong i Bodø. Samtidig har metodikken bak ressursatlaset høstet mye ros.

– På sensuren ble det sagt at ressursatlaset kunne utvikles videre i en doktoravhandling, og det er en spennende tanke. Det kunne også vært veldig interessant å gjøre ressursatlaset til en håndbok som alle kommuner kan bruke til å kartlegge egne natur- og gjenbruksressurser, sier Torvik.

Hun har nå fått jobb hos Käferstein & Meister Architekten i Sveits, og har planer om å jobbe mer med naturmaterialer i tiden fremover. Jenny Fausa Torvik er ansatt i Driv Arkitekter i Oslo, og arbeider for tiden med transformasjon av en annen betongbygning i Nord-Norge.

«Bygger bro mellom teori og praksis»

Juryen fryder seg over det høye ambisjonsnivået i oppgaven Ressursbruket, som rommer alt fra distriktsutvikling og lokal identitetsbygging til bærekraft og lokal materialbruk.

«Studentene tar utgangspunkt i egen nysgjerrighet, går systematisk inn i prosessene, tar uvanlige grep for å gi nytt liv til et forlatt fiskebruk i Berlevåg. Oppgaven inviterer til refleksjon, og presenterer nyskapende løsninger som kan inspirere mange. Vi har stor tro på at slik nytenkning kan gi verdi til samfunnet – den bygger bro mellom teori og praksis, styrker stedets identitet og løfter frem potensialet i uutnyttede ressurser,» står det i jurykjennelsen.

Mining Sand, Claiming Land: Tilbakeføring av ødelagt land

Gruvedrift legger beslag på titusener av kvadratkilometer med landområder verden over. Når gruveaktiviteten opphører, blir store områder ofte liggende øde.

– Når vi bygger et nytt sted, tar vi materialer fra et annet sted. I ytterste forstand kan du si at vi ødelegger det ene stedet for å bygge det andre. Som landskapsarkitekt forholder jeg meg til jord, sand og grus, men gjennom denne oppgaven har jeg måttet erkjenne at jeg må bruke mindre ressurser på en smartere måte – og helst flere ganger, sier Olive Lok Yan Wong.

Fra bondegård til sandtak

Svigerfamilien hennes driver gård i Tyskland. En dag i 2022 kom beskjeden om at jordbrukslandet deres skulle bli til sandtak for industriell gruvedrift. Dette inspirerte Wong, som studerte landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, til å se nærmere på etterbruken av slike områder.

– Jeg ville utforske om gruvedrift er uunngåelig, og i så fall om den kan bli mer bærekraftig både miljømessig og med tanke på lokalbefolkningen. Jeg ønsket å finne ut hva vi kan oppnå gjennom en helhetlig og proaktiv tilnærming til dette problemet, sier Wong.

Ubrukelige innsjøer

Diplomoppgaven hennes, Mining Sand, Claiming Land, handler om hvordan forlatte gruvelandskaper kan forvandles til en fremtidig ressurs. Utgangspunktet er Mittelweser, et gigantisk sandtak i Nord-Tyskland. Her konstaterte hun at dagbruddene ikke bare ødelegger jordbruksland, men også skaper dype og voksende innsjøer med grunnvann. Vannkanten rundt disse er ofte bratt og farlig, og gjør at folk ikke kan bruke landområdene etter at gruvedriften opphører.

Derfor foreslår Wong at etterbruk og fremtidig landskapsforming blir en integrert del av all gruvedrift. Ved å ha større variasjon og flere slake helninger i skråningene ned mot innsjøene, skal det bli lettere å ta i bruk områdene etter at driften er lagt ned. Grøfter og kanaler kobler innsjøene sammen. Vann herfra kan også brukes i jordbruket. Piletrær binder og renser jorden, og landskapsarkitekten ser også mulighet for å gjenbruke stein og mur fra gruvedrift i byggingen av nye publikumsområder.

En verktøykasse for rehabilitering

Wong forteller at hun står klar til å ta arbeidet sitt videre i Tyskland, og håper oppgaven og en tilhørende rapport kan komme til nytte lokalt. Samtidig er perspektivet hennes mye bredere.

– Jeg har formet denne oppgaven som en verktøykasse og som en fleksibel modell som kan brukes i alle mulige sammenhenger der gruvedrift er aktuelt, eller der tidligere gruvelandskap skal tilbakeføres. Derfor er denne synliggjøringen gjennom DOGA-merket nykommer ekstra verdifull, sier Wong, som for tiden jobber som landskapsarkitekt hos Studio Oslo Landskapsarkitekter.

«Grundig og tankevekkende»

Juryen lar seg imponere av en grundig og visjonær oppgave som har potensial til å sette spor etter seg, bokstavelig talt.

«Med landskapsarkitektens blikk foreslår Olive Lok Yan Wong en rekke forbedringer i driftsmetodene i store gruveprosjekter, slik at landskapsrestaurering blir en integrert del fra start til slutt. Oppgaven representerer en tankevekkende ansvarliggjøring av industrien med potensial for økonomiske, økologiske og samfunnsmessige ringvirkninger,» skriver juryen i sin kjennelse.

(Pressenytt)

Mer informasjon om DOGA-merket nykommer her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/merket-nykommer/

Bildetekster:

FLYTEBADSTU. Laugaren i Bergen mottar DOGA-merket nykommer i år. Foto: Fredrik Besvåg

IDENTITET I FORM OG FARGE. Prosjektet «Identitet – en hyllest til arven» får DOGA-merket nykommer. Foto: Tiril Hjelmeland

RESSURSATLAS. Ressursbruket mottar DOGA-merket nykommer i år. Foto/Illustrasjon: Torvik/Strandvoll

NY BRUK FOR GRUVELAND. Oppgaven «Mining Sand, Claiming Land» belønnes med DOGA-merket nykommer. Illustrasjon/foto: Olive Lok Yan Wong

Kontaktpersoner:

* Miriam Sleire, miriam.inc@live.no, mobil 93 23 59 29

* Bjørnar Skaar Haveland, bjornar@utopic.no, mobil 94 87 79 30

* Sigrid Lyche Strandvoll, sigridstrandvoll@gmail.com, mobil 91 39 72 44

* Jenny Fausa Torvik, jenny.torvik@gmail.com, mobil 93 06 76 37

* Olive Lok Yan Wong, olivewly@gmail.com, mobil 46 74 66 40

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22