Fire grønne prosjekter får nykommerpris (SPERREFRIST TIL KL. 18)

– Verden går hele tiden fremover, og derfor trenger vi friske tanker og impulser fra en ny generasjon designere og arkitekter. Det er her vi finner de spennende og uventede løsningene på viktige behov og utfordringer som vi må løse i årene som kommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

DOGA-merket nykommer er en årlig pris som løfter fram de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Utdelingen fant sted i Oslo torsdag 14. mars.

– Denne prisen løfter fram unge, visjonære løsninger på samfunnsaktuelle problemer. Her er det mye å lære. La disse seks prosjektene være en inspirasjon for alle som jobber med å forme og utforme samfunnet vårt, oppfordrer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Ressursbruket: Vil få nytt liv i gammel betong

Mange tettsteder rundt om i landet strever med synkende folketall. I kjølvannet av fraflyttingen står tomme bygninger og tapte muligheter. I sin diplomoppgave ved NTNU utforsker arkitektstudentene Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll hvordan forlatte betongbygg kan få nytt liv gjennom en økologisk tilnærming.

– Vi er begge svært engasjerte i hvordan vi som arkitekter kan bidra til å løse natur- og klimakrisen. Byggebransjen trenger en ressursreform, fastslår Torvik.

– I tillegg har vi begge en forkjærlighet for naturmaterialer og ønsket å lære mer om deres egenskaper samt utforske hvordan de kan brukes, legger Strandvoll til.

Fordypet seg i krekling, skjell og fiskeslo

Et forlatt fiskebruk i Berlevåg på Finnmarkskysten ble utgangspunkt for oppgaven. Etter intervjurunder med lokalbefolkningen, bestemte de to arkitektstudentene seg for å lage et omfattende atlas over alle slags natur- og gjenbruksressurser i området. Blant de lokale materialene finner vi krekling og skjell.

– Vi lærte for eksempel at du kan bruke skjell i komposittplater, etterisolere med halm eller saueull, lage jordgulv av leire eller lage dampsperre av sukker og fiskeslo. Vi jobbet tett på naturmaterialene og lagde fysiske materialprøver for å utforske det arkitektoniske potensialet, forteller Strandvoll.

Atlaset er en lokal oversikt, samtidig som metoden bak kan brukes for å lage tilsvarende ressurskartlegginger andre steder. I oppgaven viser Torvik og Strandvoll også hvordan det forlatte fiskebruket kan omvandles til en ressurs for hele Berlevåg. De har laget et forslag som inneholder verksted, håndverkslokaler, kontorfellesskap og atelier. Og ved å koble øverste etasje til en takterrasse, kan hele bygda få et felles samlingspunkt.

Kan bli håndbok for kommuner

Ressursbruket har allerede vært utstilt på Gjenbruksuka og vist fram under arrangementet Strategier i betong i Bodø. Samtidig har metodikken bak ressursatlaset høstet mye ros.

– På sensuren ble det sagt at ressursatlaset kunne utvikles videre i en doktoravhandling, og det er en spennende tanke. Det kunne også vært veldig interessant å gjøre ressursatlaset til en håndbok som alle kommuner kan bruke til å kartlegge egne natur- og gjenbruksressurser, sier Torvik.

Hun har nå fått jobb hos Käferstein & Meister Architekten i Sveits, og har planer om å jobbe mer med naturmaterialer i tiden fremover. Jenny Fausa Torvik er ansatt i Driv Arkitekter i Oslo, og arbeider for tiden med transformasjon av en annen betongbygning i Nord-Norge.

«Bygger bro mellom teori og praksis»

Juryen fryder seg over det høye ambisjonsnivået i oppgaven Ressursbruket, som rommer alt fra distriktsutvikling og lokal identitetsbygging til bærekraft og lokal materialbruk.

«Studentene tar utgangspunkt i egen nysgjerrighet, går systematisk inn i prosessene, tar uvanlige grep for å gi nytt liv til et forlatt fiskebruk i Berlevåg. Oppgaven inviterer til refleksjon, og presenterer nyskapende løsninger som kan inspirere mange. Vi har stor tro på at slik nytenkning kan gi verdi til samfunnet – den bygger bro mellom teori og praksis, styrker stedets identitet og løfter frem potensialet i uutnyttede ressurser,» står det i jurykjennelsen.

Mining Sand, Claiming Land: Tilbakeføring av ødelagt land

Gruvedrift legger beslag på titusener av kvadratkilometer med landområder verden over. Når gruveaktiviteten opphører, blir store områder ofte liggende øde.

– Når vi bygger et nytt sted, tar vi materialer fra et annet sted. I ytterste forstand kan du si at vi ødelegger det ene stedet for å bygge det andre. Som landskapsarkitekt forholder jeg meg til jord, sand og grus, men gjennom denne oppgaven har jeg måttet erkjenne at jeg må bruke mindre ressurser på en smartere måte – og helst flere ganger, sier Olive Lok Yan Wong.

Fra bondegård til sandtak

Svigerfamilien hennes driver gård i Tyskland. En dag i 2022 kom beskjeden om at jordbrukslandet deres skulle bli til sandtak for industriell gruvedrift. Dette inspirerte Wong, som studerte landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, til å se nærmere på etterbruken av slike områder.

– Jeg ville utforske om gruvedrift er uunngåelig, og i så fall om den kan bli mer bærekraftig både miljømessig og med tanke på lokalbefolkningen. Jeg ønsket å finne ut hva vi kan oppnå gjennom en helhetlig og proaktiv tilnærming til dette problemet, sier Wong.

Ubrukelige innsjøer

Diplomoppgaven hennes, Mining Sand, Claiming Land, handler om hvordan forlatte gruvelandskaper kan forvandles til en fremtidig ressurs. Utgangspunktet er Mittelweser, et gigantisk sandtak i Nord-Tyskland. Her konstaterte hun at dagbruddene ikke bare ødelegger jordbruksland, men også skaper dype og voksende innsjøer med grunnvann. Vannkanten rundt disse er ofte bratt og farlig, og gjør at folk ikke kan bruke landområdene etter at gruvedriften opphører.

Derfor foreslår Wong at etterbruk og fremtidig landskapsforming blir en integrert del av all gruvedrift. Ved å ha større variasjon og flere slake helninger i skråningene ned mot innsjøene, skal det bli lettere å ta i bruk områdene etter at driften er lagt ned. Grøfter og kanaler kobler innsjøene sammen. Vann herfra kan også brukes i jordbruket. Piletrær binder og renser jorden, og landskapsarkitekten ser også mulighet for å gjenbruke stein og mur fra gruvedrift i byggingen av nye publikumsområder.

En verktøykasse for rehabilitering

Wong forteller at hun står klar til å ta arbeidet sitt videre i Tyskland, og håper oppgaven og en tilhørende rapport kan komme til nytte lokalt. Samtidig er perspektivet hennes mye bredere.

– Jeg har formet denne oppgaven som en verktøykasse og som en fleksibel modell som kan brukes i alle mulige sammenhenger der gruvedrift er aktuelt, eller der tidligere gruvelandskap skal tilbakeføres. Derfor er denne synliggjøringen gjennom DOGA-merket nykommer ekstra verdifull, sier Wong, som for tiden jobber som landskapsarkitekt hos Studio Oslo Landskapsarkitekter.

«Grundig og tankevekkende»

Juryen lar seg imponere av en grundig og visjonær oppgave som har potensial til å sette spor etter seg, bokstavelig talt.

«Med landskapsarkitektens blikk foreslår Olive Lok Yan Wong en rekke forbedringer i driftsmetodene i store gruveprosjekter, slik at landskapsrestaurering blir en integrert del fra start til slutt. Oppgaven representerer en tankevekkende ansvarliggjøring av industrien med potensial for økonomiske, økologiske og samfunnsmessige ringvirkninger,» skriver juryen i sin kjennelse.

Tap Out: Lei av løse batterier

Du finner dem i de fleste hjem – i skuffer, skåler og på kjøkkenbenken: Løse batterier her, løse batterier der, løse batterier overalt! Hvor hører de til? Er de tomme eller nye? Vil de noensinne bli brukt? Ender de i spesialavfallet eller i søppeldunken?

Johannes Nyborg Heyning, designstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), var lut lei løse batterier i roteskuffen hjemme hos seg. En uformell spørrerunde avdekket at venner og bekjente hadde det samme problemet. Samtidig fikk Heyning i oppgave å designe emballasje for et selvvalgt produkt. Da ble valget enkelt.

– Da jeg forsto at flere enn meg hadde dette problemet, ble jeg skikkelig motivert til å finne en løsning. Og ganske snart fikk jeg en ordentlig aha-opplevelse, sier han.

Sorterer batteriene i emballasjen

Heyning innså at i det sekund du tar et batteri ut av emballasjen, frigjør du plass til et annet. Med dagens batteriemballasje utnyttes ikke dette tomrommet. Du kan riktignok legge det brukte batteriet i emballasjen, men da mister du fort oversikt over brukte og ubrukte batterier.

Derfor har Heyning laget en ny kartongemballasje for AA-batterier. Den har fått navnet Tap Out, og har ni separate, avlange rom med forsegling. Hver gang du tar ut et nytt batteri, må du bryte en forsegling. Denne bryter du ved å dytte et brukt batteri inn i sylinderen der det nye batteriet ligger. Dermed blir ikke gamle batterier liggende og slenge, samtidig som det er lett å skille mellom brukte og ubrukte batterier.

Ser opp til Reodor Felgen

Johannes Nyborg Heyning har fremdeles to år igjen på AHO, og gleder seg nå til å utforske designfaget videre.

– Som industridesigner føler jeg et ansvar for å designe gode og bærekraftige løsninger. Det verden trenger aller mest fremover er å bli tatt godt vare på. Alternativt hadde det vært gøy å kunne kalle seg oppfinner! Har jo alltid sett litt opp til Reodor Felgen, smiler han.

I mellomtiden håper Heyning at Tap Out-emballasjen kan videreutvikles og settes i produksjon.

«Trenger flere løsninger som denne»

Hvert år produserer vi fire milliarder AA-batterier. Juryen håper Tap Out-emballasjen kan bidra til at færre av disse ender på fyllingen.

«Hvis vi skal klare å leve mer miljøvennlig, trenger vi løsninger som denne. Vi synes det er forfriskende at studenten zoomer inn på et såpass lite og hverdagslig problem. Tap Out er genial i all sin enkelhet. Denne emballasjen kunne gått rett inn i porteføljen til de store batteriprodusentene og gjort batterihåndtering trygt og enkelt,» uttaler juryen.

Fra pøbel til møbel: Vil finne ny bruk for sitkagran

Den vokser raskt, blir over 50 meter høy og kan leve i et halvt tusen år. Samtidig sprer den seg hyppig og fortrenger naturlig tilhørende arter. Så hva skal vi gjøre med den invaderende sitkagranen, også kjent som pøbelgran?

Siden treet likevel er her, så kan det like gjerne brukes til noe? Den erkjennelsen gjorde at designstudent Oskar Keller satte sitkagranen i sentrum av sin masteroppgave ved NTNU.

– Det hele startet med at NTNU ble kontaktet av en industriklynge i Stokmarknes. I dag går det meste av sitkagranen til palleproduksjon, og industriklyngen ønsket å se på alternativ bruk. Etter hvert havnet prosjektet hos meg. Jeg ønsket å vise fram de gode egenskapene som bor i sitkagranen, sier han.

Liten, behagelig og oppsiktsvekkende

Keller bestemte seg derfor for å skape en stol i sitkatre. Han studerte en rekke klassiske stoler, før han designet en liten lenestol. Den har et karakterfullt utseende, er god å sitte i og nett nok til å få plass en byleilighet.

– Jeg valgte å designe en stol fordi det var den beste måten å demonstrere egenskapene i treverket. Samtidig var det viktig for meg at stolen skulle fungere som et produkt i seg selv, uavhengig av materialer. På den måten blir effekten i å bruke sitkagran enda større, sier Keller.

Han har allerede stilt ut stolen på Stockholmsmessen og Designers’ Saturday i Oslo. Nå håper han å få satt «pøbelstolen» i produksjon.

Bra for klima og kystskogbruk

Samtidig som Kellers lenestol har vist at sitkagranen har stort potensial som møbelmateriale, peker oppgaven mot en endring i forvaltningen av den utskjelte tretypen. I dag hugges mye sitkagran før den blir fullvoksen. Dermed får vi ikke utnyttet treets uvanlig gode evne til å binde CO₂. Dersom disse trærne får stå, kan de gi et positivt utslag i klimaregnskapet.

– I tillegg ligger det et stort potensial for økt verdiskaping i kystskogbruket – hvis bare industrien får øynene opp for sitkagran, sier Keller, som for tiden er praktikant i Anderssen & Voll.

«Stol med stor personlighet»

Juryen kaller Fra pøbel til møbel en sjarmerende historie om et uønsket treslag som ble til et vakkert interiørobjekt.

«Oskar Keller har laget en liten stol med stor personlighet. Den har imponerende konstruksjon og fin karakter som invitere til å sette seg. Den innbydende lenestolen får frem de gode egenskapene ved materialet sitkagran. Dermed illustrerer Keller både et reelt problem og en mulighet,» skriver juryen.

(Pressenytt)

Mer informasjon om DOGA-merket nykommer her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/merket-nykommer/

Bildetekster:

PØBELSTOL. Prosjektet «Fra pøbel til møbel» hylles med DOGA-merket nykommer. Foto: Oskar Keller

RESSURSATLAS. Ressursbruket mottar DOGA-merket nykommer i år. Foto/Illustrasjon: Torvik/Strandvoll

ORDEN PÅ BATTERIENE. Tap Out får DOGA-merket nykommer. Foto: Mons Schau Eriksen

NY BRUK FOR GRUVELAND. Oppgaven «Mining Sand, Claiming Land» belønnes med DOGA-merket nykommer. Illustrasjon/foto: Olive Lok Yan Wong

Kontaktpersoner:

* Johannes Nyborg Heyning, johannes.heyning@gmail.com, mobil 95 08 80 38

* Oskar Keller, orkell@outlook.com, mobil 95 17 28 18

* Sigrid Lyche Strandvoll, sigridstrandvoll@gmail.com, mobil 91 39 72 44

* Jenny Fausa Torvik, jenny.torvik@gmail.com, mobil 93 06 76 37

* Olive Lok Yan Wong, olivewly@gmail.com, mobil 46 74 66 40

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22