På Vestlandet sauser sju av ti det til for gjenvinningen
GRISETE MILJØVANER. De færreste kan med hånden på hjertet si at de aldri leverer inn tilgriset plastemballasje. Foto: Johnny Syversen
– Folk flest er blitt flinkere til å levere inn plastemballasje de siste 5-10 årene, og de fleste er også påpasselige med at emballasjen er tom og ren. Dersom alle lager et nyttårsforsett om å bli litt flinkere i 2018, kommer vi til å få en stor miljøgevinst, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Hvert år leverer vi på landsbasis inn over 30000 tonn plastemballasje. Imidlertid gjør mat- og andre produktrester at gjenvinningsarbeidet blir vanskeligere. En måling utført av TNS viser at 71 prosent av innbyggerne på Vestlandet nå og da leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje. Det tilsvarer drøyt 423 000 av fylkenes nær 600 000 privathusholdninger.
Skyll plasten, eller kast den i restavfallet
Røine forteller at om lag 80 prosent av den innsamlede plasten blir materialgjenvunnet til nye plastprodukter etter å ha blitt sortert i et halvt dusin ulike kvaliteter. Hun har følgende oppfordring til alle som kildesorterer plastemballasjen sin.
– Vær så snill å bare legg tom plastemballasje i plastreturen. Det beste er selvsagt at du skyller vekk produktrestene eller eventuelt gir emballasjen en omgang med oppvaskbørsten. Men dersom det ikke går, er det mye bedre at du kaster den skitne emballasjen i restavfallet, sier Røine.
I målingen svarer 3 prosent av respondentene fra Vestlandet at de ofte leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje, mens 21 prosent gjør det av og til. 47 prosent svarer at de sjelden gjør det, mens 21 prosent med hånden på hjertet kan si at de aldri leverer inn tilgriset plast.
Respondentene på Vestlandet fikk også anledning til å skrive tilleggskommentarer. Her var det en mann fra et sted i Rogaland som bedyret at han alltid vasker plastemballasjen, men at han møter motstand i heimen:
«Det er bare så vidt husstanden får lov av mor. Hun mener det uansett legger igjen for mye lukt. Er i ferd med å vinne denne kampen uten mer motstand nå,» presiserer mannen.
(Pressenytt)
Bildetekst:
GRISETE MILJØVANER. De færreste kan med hånden på hjertet si at de aldri leverer inn tilgriset plastemballasje. Foto: Johnny Syversen
Kontaktperson:
* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05
Slik resirkulerer du plastemballasje:
1. Om lag 95 prosent av norske husstander har tilbud om innsamling av plastemballasje, men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, noen har dunk, noen bringesystem til returpunkter og noen samler plastemballasjen i fargede plastposer (optibag-system).
2. I innsamlingsordningen kan du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme sjampoflasker, ketsjupflasker, kyllingfiletpakker, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.
3. Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er ren nok når den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskbørsten.
4. Er det for krevende å få plastemballasjen helt tom for produktrester, så gjør den bedre nytte i restavfallet.
(Kilde: Grønt Punkt Norge)
Grønt Punkt Norge:
- Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
- Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.
- Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.
092A8410.jpg 10,87 kB (3840x5760) usortert avfall.jpg 3,88 kB (5760x3840) ymse avfall.jpg 4,15 kB (5760x3840)
