Biff, øl, snus og reker i ny drakt (SPERREFRIST TIL KL 18.00)

Utmerkelsene ble delt ut onsdag 17. april i Oslo under Designdagen, et årlig arrangement i regi av Norsk Designråd. – Merket for god design gis til de mest innovative og modige bedriftene og designerne vi har i Norge akkurat nå, sier Thea Mehl, prosjektleder i Norsk Designråd.

Grans Bryggeri: Øl med personlighet

Ølproduktene fra de store norske bryggeriene ser til forveksling like ut der de står på rekke og rad i dagligvarebutikken. Tradisjonsrike Grans Bryggeri bestemte seg for å gå motsatt vei. Nå er familiebedriften belønnet med Merket for god design både for sin redesignede produktlinje og for bryggeriets to juleøl.

– Vi vil heller være en leverandør av spennende ølopplevelser enn å være en overtydelig avsender. Derfor ønsket vi å ta avstand fra det homogene, generiske seriepreget som dominerer i ølhyllene. Øl er kultur og smak, og de forskjellige øltypene har hver sin personlighet. Emballasjen skal bygge opp om denne personligheten, sier Morten Gran, administrerende direktør og tredje generasjon Gran i bryggerbransjen.

Spiller på ”dialekta”

Han hyret Frank Kommunikasjon for å utvikle en løsning som kunne understreke Grans’ rolle som rebellen blant bryggeriene. Sammen har de laget en emballasjeprofil som lar de ulike øltypene få leve sine egne liv.

Designerne har latt seg inspirere av naturlige, håndfaste materialer som gull og kobber. Tekster og illustrasjoner er håndtegnet, og suppleres av bilder fra bryggeriet. Sandefjordsdialektens særegenheter spiller en fremtredende rolle på emballasjen, og er kanskje det nærmeste man kommer en rød tråd.

Julestemning med glimt i øyet

Øltypene har fått vidt forskjellige utseende og identitet, alt etter hva som befinner seg inni boksen eller flasken. For eksempel kommer sommerølet i svale, blå bokser, mens pilsboksene har fått fargen til de gamle kobberrørene i bryggeriet. Kanskje mest imponerende er jobben designer og bryggeri har gjort med de to juleølsortene: Grans Juleøl og Grans Julebrygg.

– Julebrygget er vårt praktbrygg, og vi ønsket en emballasje som kunne få det til å virkelig skille seg ut i butikkhyllene. Samtidig ønsket vi å ivareta den gode julestemningen, forklarer Gran.

Begge julevariantene er utsmykket med illustrasjoner med glimt i øyet. Mens den vanlige juleølet fremdeles kommer på halvlitersboks, selges det mørkere og kraftigere julebrygget i en iøynefallende 0,33-litersflaske. Etiketten er laget på ubestrøket papir som gir en kontrast til gullfolien.

Morten Gran forteller at den nye designprofilen har blitt tatt godt imot av bryggeriets venner både lokalt og nasjonalt. Flere av øltypene har blitt mer populære i sin nye drakt. Juleølet har fått en salgsøkning på 22 prosent, det alkoholfrie ølet har økt med 23 prosent mens ”Premium Pils” har kan vise til en salgsøkning på hele 29 prosent.

Lyngen Reker: Snakkis på festbordet

Å kjøpe reker i løsvekt kan være en grisete affære: Skallbiter på handlebåndet, klissete kneipbrød og vond lukt i bilen må påregnes. Og når posen åpnes har rekene kanskje klemskader. Dessuten er vanskelig å finne ut hvor rekene kommer fra. Tiden har lenge vært overmoden for nytenking, og på Lenangsøyra utenfor Tromsø har tradisjonsrike Lyngen Reker tatt utfordringen.

– Vi ønsket å lage et alternativ til de vanlige aluminiumsposene, en emballasje som kunne gi kunden et autentisk fiskehandlerinntrykk. Samtidig skulle den fortelle historien bak produktet og bli en snakkis på festbordet. I tillegg ville vi ha en løsning med bedre termoegenskaper, som var tett og robust og som kunne beskytte rekene mot press, forteller Jack-Robert Møller, administrerende direktør i Lyngen Reker.

Fra anonym produsent til historieforteller

Dessuten ønsket Lyngen Reker å heve profilen til merkevaren Lyngenfjord. Rekeposene anonymiserer nemlig rekene – de kan ha vært fisket hvor som helst og blitt foredlet av hvem som helst. Det lokale byrået Tank Design ble koblet inn. De lanserte tidlig ideen om å erstatte rekeposene med spann.

Rekespannene som ble lansert i fjor sommer har flere fordeler: De er enkle å bære, lekker ikke illeluktende vann, holder bedre på temperaturen og kan brukes som serveringsskål. Blir ikke alle rekene spist opp kan du sette på lokket og putte spannet i kjøleskapet. Navnet Lyngenfjord kommer klart og tydelig fram på emballasjen, som også byr på interessante historier om produktets opprinnelse.

Møller forteller at Lyngen Reker jobber kontinuerlig med å få nyvinningen inn på så mange utsalgssteder som mulig. – Rekeelskere har omfavnet spannet vårt, noe som er det beste beviset som finnes på at vi har lykkes, understreker han.

Gilde: Design fikset biffen

For to år siden var biffserien ”Gilde Garantert Mørt” inne i en negativ spiral. Økt konkurranse og en utydelig profil gjorde at salget gikk dårligere. Kundene klarte heller ikke å tolke produktenes mørhetsgaranti, og troverdighet stupte. Noe måtte gjøres!

I dag er situasjonen snudd på hodet. Kritiske forbrukere har omfavnet den nye premiumsserien Gilde Langtidsmørnet. Det har gitt en salgsøkning for biff av storfe på ni prosent.

– Vi har noe av det beste og møreste norske storfekjøttet du kan få tak i. Kun utvalgt råvare inngår i serien og kjøttet mørnes i vår egenutviklede mørningsprosess. Det vi trengte var en design som gjenspeilet produktenes høye kvalitet, forteller Ida Halstensen Foss, produktsjef i Nortura.

Byrået Design House Lund & Partnere ble engasjert. – De tok utfordringen på strak arm, og samarbeidet har fungert utrolig bra. Sammen innhentet vi den nødvendige innsikten, og designerne brukte den til å utvikle fire konseptretninger. Disse testet vi deretter i fokusgrupper, sier Foss.

Nyskapende mørhetsskala

Hele 80 prosent av respondentene i fokusgruppene foretrakk konseptet ”Gilde Langtidsmørnet”, med en emballasje som er inspirert av det enkle og ærlige grafiske uttrykket man finner i den tradisjonelle slakterforretningen. En nyskapende mørhetsskala gjør det lettere for kunden å vurdere hvor mør biffen er. På skalaen rangeres biffene mellom 1 og 6.

– Ønsker kunden den aller møreste biffen, så er det 6-eren som gjelder. Skal biffen i en gryterett er ikke mørhet like viktig, og da faller kanskje valget på en 3-er, forklarer Foss.

Ifølge Ipsos Merkevaretracker har andelen nordmenn som foretrekker biff fra Gilde økt fra 49 til 57 prosent etter at den nye serien ble lansert. Gilde Langtidsmørnet gikk dessuten til topps i VGs store bifftest i fjor.

Swedish Match: Møter reklameforbud med design

Hvordan er det mulig å lansere en ny produktserie i et marked som kryr av etablerte merkevarer – og hvor det dessuten hersker et strengt forbud mot all reklame?

– Snus er et populært, men omstridt produkt i Norge. Samtidig er ingen andre produktkategorier så forbrukerstyrt som snus, nettopp fordi det eksisterer et reklameforbud. Forbrukernes preferanser styrer alt, forteller Nils Erlimo, kommunikasjonssjef i Swedish Match.

Snusmarkedet har i en årrekke vært dominert av det velkjente, maskuline General-merket. Samtidig opplevde Swedish Match at nye snusbrukere ikke føler noe fellesskap med etablerte snusere, og at de ønsker seg en ren og diskret snus.

Kliniske bokser, ren snus

Swedish Match søkte designhjelp hos Frank Kommunikasjon. Oppdraget var å videreutvikle og fornye den over 200 år lange svensk snustradisjonen. De kom opp med en visuell identitet som bryter med den tradisjonelle måten å bygge en merkevare på, og som dermed skiller seg klart ut fra konkurrentene. Både navnet The Lab Series og de kliniske bokser understreker at snusen er ren.

– Vi ønsker å gi kundene våre muligheten til å nyte en god snus uten at det synes for mye. Det er viktig å ha en balansegang der vi får vist fram nye produkter, samtidig som dette jo er et produkt for voksne. Derfor er det viktig med en diskret boks. Heller enn å skrike ut produktnavnet med krigstyper, er boksene utstyrt med tall som tilkjennegir hvilken snusvariant det er snakk om, sier Erlimo. Han registrerer at flere andre snusprodusenter i ettertid har lagt sin design tett opp mot The Lab Series.

The Lab Series ble lansert i 2009 og har i dag en markedsandel på nær ni prosent i Norge.

(Pressenytt)

Til redaksjonen: Designdagen 2013 streames på norskdesign.no fra klokken 10.00 i dag. Priser og utmerkelser deles ut på ettermiddagen.

FAKTABOKS:

Merket for god design:

* En utmerkelse som deles ut hvert år av Norsk Designråd

* Anerkjenner vellykket bruk av design i innovasjonsprosjekter

* Bedrifter og designbyrå søker med produkter eller løsninger de har utviklet i fellesskap

* I år var det 143 søkere

* 17. april mottar 39 av disse Merket for god design

Bildetekster:

Grans Bryggeri og Frank Kommunikasjon har fått Merket for god design av Norsk Designråd for Grans Juleøl og Grans Julebrygg.

Swedish Match og Frank Kommunikasjon har fått Merket for god design for The Lab Series.

Nortura og Design House Lund & Partnere har fått Merket for god design for Gilde Mørhetsgaranti.

Grans Bryggeri og Frank Kommunikasjon har fått Merket for god design for Grans produktserie.

Lyngen Reker og Tank Design har fått Merket for god design.

Jurykjennelser, bilder, underlag:

Nyhetssaker og jurykjennelser fra årets utdeling av Merket for god design legges her kl 18.00, onsdag 17. april: http://www.norskdesign.no/finn-tidligere-mottakere/category8516.html?mainSearchCategory=227&articlesearchstring=Skriv+inn+s%C3%B8keord&firstCategorySearch=0&secondCategorySearch=0&year=2013 (Dersom du ikke finner den aktuelle mottakeren på førstesiden, så bla deg bakover)

Ytterligere bilder av prosjektene legges ut her til samme tidspunkt: http://www.norskdesign.no/bildegalleri/category273.html

Kontaktpersoner:

* Grans Bryggeri, administrerende direktør Morten Gran, mobil 906 53 195

* Lyngen Reker administrerende direktør Jack-Robert Møller, mobil 907 83 115

* Swedish Match, kommunikasjonssjef Nils Erlimo, mobil 920 85 814

* Nortura, produktsjef Ida Halstensen Foss, mobil 408 70 340

* Norsk Designråd, prosjektleder Thea Mehl, mobil 413 09 819

* Norsk Designråd, prosjektmedarbeider Line Aandal Røijen, mobil 911 74 639

* Norsk Designråd, informasjonsdirektør Grete Kobro, mobil 907 65 971