To offentlige innovasjoner får arkitekturutmerkelser

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars.  

Haukeland underjordiske holdeplass: En katedral under fjellet

Lenge har Bergen bare hatt én bybanelinje. Den går mellom Byparken og flyplassen. Skulle du til for eksempel til byens universitetssykehus, måtte du finne deg annen transport.

Da Bybanens linje 2 ble vedtatt mellom sentrum og Fyllingsdalen, var det naturlig at Haukeland skulle få sitt eget stopp på ruten. Dette stoppet skulle dessuten bli noe helt utenom det vanlige, nemlig Bergens første underjordiske holdeplass.

Byggherren Bybanen Utbygging ved Vestland fylkeskommune satte sammen et fagtungt lag bestående av 3RW arkitekter, Veidekke og Sweco Norge sammen med Smedsvig Landskapsarkitekter og lysdesignerne i Light Bureau. Disse jobbet tett sammen i et tverrfaglig prosjekt som strakte seg over flere år.

– Brukeropplevelse ble satt i sentrum for prosjektet. Når vi skal føre de reisende 30 meter ned under jorden, er god arkitektur særdeles viktig. Det ble raskt klart for oss at også lysdesign var essensielt, og samarbeid mellom byggherre, arkitekt og lysdesigner ble avgjørende for et godt resultat, sier Sølvi M. Myrseth, prosjekteringsleder for design og arkitektur i Bybanen Utbygging.

Utfordringene sto i kø

Målet var å skape en vakker, trygg og tilgjengelig holdeplass, et knutepunkt med gode møteplasser. Samtidig måtte Bybanens enkle formspråk og brukersentrerte design videreføres. For å sikre at holdeplassen ble bygget for alle, ble flere brukergrupper involvert, blant annet ansatte ved Haukeland sykehus og personer med funksjonsvariasjoner.

– Dette var et krevende prosjekt på en trang tomt som lå midt imellom flere sykehus, andre pågående byggeprosjekter og viktige ferdselsårer. Prosjektet måtte hanskes med en rekke utfordringer knyttet til eksisterende infrastruktur, vann, grunnforhold og kvalitet på fjellet, samtidig som det var essensielt at det ble levert på tid. Godt samspill mellom alle involverte ble avgjørende, sier Myrseth.

Storslått utsmykking

Nå har bergenserne fått et bybanestopp de kan være kry av. Den underjordiske holdeplassen kan ta unna 14 500 passasjerer daglig. Inngangen skjer via elegante glasspaviljonger, og de reisende kan velge mellom trapp, heis eller rulletrapp i tre nivåer. Nede i den storslåtte plattformhallen har kunstneren Inger Johanne Rasmussen utsmykket gulvet som en mangefarget stjernehimmel.

– Dette nye stoppet har gitt tusenvis av bergensere en enklere kollektiv reisehverdag. At holdeplassen er blitt kalt «byens nye katedral» sier sitt. Spesielt setter folk pris på at den fremstår så forseggjort, med luftig romfølelse, gode kvaliteter og integrert kunst, sier Myrseth.

Hun er også svært fornøyd med at holdeplassen fikk nest høyeste bærekraftscore av ordningen BREEAM Infrastructure.

Sakral og spektakulær

«Dette er et vakkert og forseggjort rom basert på behersket bruk av materialer og sjeldent godt arkitekthåndverk. Vi oppfatter stedet som spektakulært, nesten sakralt. Det er elegant utført med varm materialitet og virkningsfull bruk av lys, slik at holdeplassen fremstår som inviterende og menneskelig,» skriver juryen i sin vurdering.

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Byens politikere ville stoppe forurensingen og gjenskape Langøyene som badeidyll. Saken havnet på Eiendoms- og byfornyelsesetatens bord, som etter en anbudskonkurranse engasjerte Veidekke som totalentreprenør. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak ble videre engasjert av Veidekke.

– Målet var å rydde opp i tidligere tiders synder, samtidig som det var helt avgjørende at Langøyene etter endt miljøtiltak fortsatt skulle være en perle i Oslofjorden. Vi ønsket å gi øya et løft, og samtidig sørge for at de nye fasilitetene harmonerer med naturen. Derfor er det også en stor anerkjennelse for oss å motta DOGA-merket, sier etatsdirektør Eskil Bråten.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

– Deponiet måtte tildekkes både på land og i sjø. Alle eksisterende bygg og anlegg måtte rives og erstattes i henhold til dagens krav. Det ble også bygd ny infrastruktur i toppdekket over deponiet som kobler bygningene til offentlig vann og avløp samt gir bedre strømforsyning, sier Bråten.

Tverrfaglig suksesshistorie

Resultatet er et flunkende nytt kaianlegg med paviljong, gangveier, strandpromenade, sitteamfi, kiosk, dusj og toaletter for badegjestene. Her er også et eget badeanlegg tilpasset besøkende med funksjonsnedsettelser, mens en bølgebryter også kan brukes som badebrygge. Et spesialdesignet dekke forsegler det gamle deponiet og sikrer nødvendig ventilasjon av gasser fra avfallet.

– Dette har virkelig vært et stykke nybrottsarbeid. Vi har møtt flere utfordringer underveis i prosjektet, blant annet knyttet til å sørge for stabile masser og hindre utlekking i sjøen. Tett og god dialog mellom de ulike fagdisipliner var avgjørende for gode løsninger, også når det gjelder uforutsette hendelser underveis, sier prosjekteier Steinar Sidselrud.

Nye Langøyene ble overlevert til Bymiljøetaten, og våren 2022 ble øya igjen åpnet opp for publikum, denne gangen som en universelt utformet destinasjon for alle. Den nygamle badeperlen har raskt blitt populær blant byens befolkning. Samtidig viser nye målinger at utslipp fra deponiet er redusert til et minimum.

Badeglede og naturvern

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT. 

(Pressenytt) 

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/  

Bildetekster:

ARKITEKTUR UNDER JORDEN. Bybanens Haukeland-stopp får DOGA-merket for design og arkitektur 2024. Foto: Alexander Coppo

BADEARKITEKTUR. Nye Langøyene i Oslofjorden får DOGA-merket for design og arkitektur i år. Foto: Kirsti Mørch

Kontaktpersoner:

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

* Nye Langøyene/Oslo kommune EBY, kommunikasjonssjef Lena Nesset, lena.nesset@eby.oslo.kommune.no, mobil 45 27 84 13

* Haukeland sykehus holdeplass/Bybanen Utbygging, kommunikasjonsrådgiver

Camilla Einarsen Heggernes, camilla.einarsen@vlfk.no, mobil 90 55 60 50