Fire av ti i Midt-Norge frykter for pensjonen
STORE FORSKJELLER: Kvinner viser en betydelig mindre interesse for pensjon og dermed sin økonomiske fremtid enn menn. Storebrand er bekymret og oppfordrer de unge til å sette seg inn i hva slags pensjonsavtale de har. Foto: Colourbox
– TENK LANGSIKTIG: Forbrukerøkonom Knut Dyre Haug minner bekymrede arbeidstakere i Midt-Norge om at fall i aksjemarkedet pleier å følges av bedre tider. Samtidig påpeker han at alle som har ytelsespensjon kan ta den økonomiske uroen med knusende ro. Foto: Taral Jansen
ER BEKYMRET: Drøyt én av tre nordmenn er bekymret for at den økonomiske uroen skal påvirke pensjonen deres, viser en fersk undersøkelse gjennomført for Storebrand. Foto: Colourbox
Stigende arbeidsledighet, børsfall, økonomisk krise og demonstrasjoner preger nyhetsbildet. Norske aviser er også fulle av hjemlige diskusjoner om finanskrise, renter og boligmarkedet.
En fersk undersøkelse gjennomført av Norstat for Storebrand viser at fire av ti innbyggere i Midt-Norge er bekymret for at den økonomiske uroen kan gå utover pensjonen deres. Det samme gjelder 36 prosent i landet sett under ett.
– Mange bekymrer seg helt unødig. Alle som har ytelsespensjon får en fastsatt andel av tidligere lønn i pensjonsutbetaling, helt uavhengig av svingninger i aksje- og rentemarkedet, sier forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.
Mangler kunnskap
Svarene i Norstat-undersøkelsen tyder på at svært mange nordmenn mangler kunnskap om pensjonsordningen sin: Hele 36 prosent av offentlig ansatte, som alle har ytelsespensjon med garantert pensjonsnivå, bekymrer seg for pensjonen i disse dager. Det samme gjelder 48 prosent av privatansatte med ytelsespensjon, mens det kun er 41 prosent av privatansatte med innskuddspensjon som bekymrer seg.
– Svarene overrasker oss. Det er kun de med innskuddspensjon som på kort sikt blir påvirket av den økonomiske uroen. Men heller ikke de har noen grunn til panikk, sier Dyre Haug.
Også Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert i Steenberg & Plahte AS, er overrasket over svarene. – Det høres veldig rart ut. Det skyldes trolig mangel på kunnskap om at det er arbeidsgiveren som værer hovedrisikoen ved ytelsespensjon, sier hun.
Plahte påpeker imidlertid at tjenestepensjonen for offentlig ansatte er blitt dårligere enn den var før pensjonsreformen. Dette som følge av tariffoppgjøret og tilpasningene av offentlig tjenestepensjon i forhold til ny folketrygd. – Jeg tror det kun er snakk om tid før det blir nye runder om offentlig tjenestepensjon. Usikkerhet om hvordan fremtidig offentlig tjenestepensjon vil bli kan muligens være en forklaring på svarene i undersøkelsen, sier hun.
– Våkn opp!
Undersøkelsen viser også at mer enn én av fem nordmenn ikke vet hva slags pensjonsordning de har. Denne gruppen er også de som er minst bekymret eller som ikke har tatt stilling til temaet. – Dette tyder på at vi har en stor andel arbeidstakere som trekker på skuldrene over alt som har med pensjon å gjøre. Her må folk våkne – pensjonssparing er avgjørende for den økonomiske framtiden for mange, sier Dyre Haug i Storebrand.
Pensjonsuvitenheten er størst blant unge kvinner fra Oslo. – Vi vet at kvinner dessverre er mindre interessert i pensjon og økonomi enn menn. Men i Oslo er det generelt høyt utdanningsnivå, og derfor er vi overrasket over disse svarene, sier forbrukerøkonomen.
Aksjer etter alder
Tall fra Storebrand viser at kun én av ti med innskuddspensjon selv har endret på den risikoprofilen som arbeidsgiver eller pensjonskassen har valgt som standard.
Alexandra Plahte er ikke overrasket. Hun anbefaler likevel alle med innskuddspensjon å vurdere om de har ”riktig” risikoprofil. – Det avhenger blant annet av den enkeltes risikovilje, risikoevne og ikke minst sparehorisont. Normalt er pensjon langsiktig sparing. Med mange år til pensjonsuttak kan mange sove godt med en relativt høy aksjeandel, sier hun.
(Pressenytt)
Kontaktpersoner:
* Storebrand, forbrukerøkonom Knut Dyre Haug, mobil 93 48 01 35
* Storebrand, informasjonssjef Gro Elin Hansen, mobil 90 21 95 35
Ulike pensjonsordninger
- Ytelsespensjon kjennetegnes av at pensjonen vil utgjøre en bestemt andel av den ansattes lønn ved pensjonsalder.
- Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn et fast årlig innskudd, mens sluttpensjonen er ukjent.
- Én million privatansatte arbeidstakere i Norge har en innskuddsbasert pensjonsordning med investeringsvalg. Andelen vil øke markant fremover.
- Omkring 1 192 000 arbeidstakere har ytelsesbasert tjenestepensjon. Av disse var 813 000 i offentlig sektor og 379 000 i privat sektor.
- De fleste av innskuddspensjonskundene i Storebrand har en balansert risikoprofil der aksjeandelen er på 50 prosent. Dette er sannsynligvis også dekkende for markedet for øvrig. Dersom pensjonskunden ikke selv gjør et aktivt fondsvalg vil også fremtidige innskudd bli plassert i dette fondsalternativet.
- I disse dager inkluderer Storebrand både pensjonsutbetalingene fra folketrygden og den bedriftsbetalte pensjonen i sine nettløsninger.
- Les mer på www.storebrand.no/pensjon
Kilde: Storebrand, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og FAFO
Undersøkelsen
- I en landsdekkende undersøkelse gjennomført av Norstat for Storebrand svarer 40 prosent av innbyggerne i Midt-Norge at de er svært eller noe bekymret for hvordan uroen i finansmarkedene påvirker deres tjenestepensjon.
- Halvparten svarer at de ikke er bekymret, mens ti prosent vet ikke.
- Nordlendingene bekymrer seg mest for pensjonen, mens vestlendingene stort sett tar den økonomiske uroen med stor ro.
- Det er tilnærmet ingen forskjell i grad av bekymring mellom kvinner og menn.
- Kun 23 prosent av de under 30 år er bekymret, mot 45 prosent av dem over 50 år.
- Én av ti har byttet risikoprofil på sin innskuddspensjon og 38 prosent har sjekket saldoen.
- En del av de som har ytelsespensjon i dag kan ha innskuddspensjon fra tidligere arbeidsforhold – og derfor bekymrer seg – men denne andelen er trolig lav.
Kilde: Storebrand
Arbeidsplass og unge kvinner.JPG 4,05 MB (5164x3689) Knut_FotoTaralJansen_04.jpg 1,64 MB (5184x3456) pensjonsuro1 bekymret.JPG 8,63 MB (3328x4992)
