Fruktdyrkingen synker – hageeplene holder stand

Skal høste nær 13 millioner epler i Telemark

Publisert: 30.08.2011 07:00 - av Guro Sollien Eriksrud

Send tips til kollega Utskriftsvennlig versjon

EPLEHAGEN: Nordmenn har dyrket epler i alle fall siden vikingtiden og mange har et romantisk bilde av eplehager. Nå kan innbyggere i Telemark sende epler fra sine hager til Genressurssenteret for å få vite hvilken sort det er. Du kan også lære mer om epler fra filmen ”Eplet som forsvant”. Foto: Åsmund Asdal, Genressurssenteret

EPLEHISTORIE: Historien om eplesorten Torstein er illustrerende for utviklingen av norsk fruktdyrking: Den har vært blant våre aller viktigste epler i omtrent 200 år, men det ble etter hvert vanskeligere og vanskeligere å selge den. Det ble hevdet at den hadde gammeldags smak og svak aroma. Foto: Finn Maage

Oslo: Hver av oss spiser over 13 kilo epler i året og Telemark har landets nest største epleproduksjon. Men mange tradisjonsrike eplesorter er i ferd med å dø ut.

Nordmenn har dyrket og spist epler i alle fall siden vikingtiden. Nesten alle har et forhold til denne frukten: Vi har dem i hagen, har med ett til matpakka, bruker den i matlaging og sylting, vi husker navnet på noen av dem og har vært på epleslang. Men epler i vår tid står overfor en stor trussel:

– Før ble det dyrket 4-500 eplesorter i Norge, mens nå brukes bare rundt 15 moderne sorter. Mange ber om større utvalg i butikkene, men når det gjelder epler er det blitt vanskelig å holde på mangfoldet, sier Åsmund Asdal, rådgiver ved Norsk genressurssenter.

Hagens favoritt

Eple er det mest dyrkede fruktslaget i Norge. I 2010 hadde Telemark ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) 2700 dekar med epletrær, noe som vil si at fylkets fruktdyrkere skal høste rundt 12,9 millioner epler i år.

– Dette er selvfølgelig mange epler, men vi får altså stadig færre typer å velge mellom i butikkene. Bare de som har riktig utseende og andre bestemte kvaliteter overlever i dagens marked. Derfor er det viktig å ta vare på eplearven på andre måter, sier Asdal.

I samarbeid med institusjoner som skoler, bygdetun og lokale museer tar Genressurssenteret vare på 2-300 ulike eplesorter som har vært vanlige i bruk i Norge. Nå har de laget filmen ”Eplet som forsvant” og inviterer folk til å sende inn epler de er nysgjerrige på.

– Mange slike ukjente epler er nyskapinger som har oppstått fra et enkelt frø, og da har de ikke noe sortsnavn. Men hvis eplene vi får inn er av en ekte sort, kan vi sammenligne dem med eplesorter vi har bevart og finne ut hvilken sort det er, sier Asdal.

Han forteller at de gamle sortene har egenskaper og historie som gjør at de bør brukes mer. – Vi kan skaffe podekvister fra plantesamlingene våre til dem som ønsker seg et tre av en gammel sort til privathagen eller vil ta opp igjen salgsproduksjon av tradisjonsrike sorter, sier Asdal.

Internasjonalt bevaringsarbeid

Epleprosjektet til Genressurssenteret er en del av et større globalt arbeid for å bevare genressurser og genetisk mangfold i alle nytteplanter. Dette arbeidet omfatter blant annet frøgenbanker og samlinger av levende planter i en stor del av verdens land. – Alle lands genbanker får tilbud om å levere sikkerhetskopier av frøsorter til frølageret på Svalbard, sier Asdal.

På http://www.youtube.com/Eplejakten kan du se filmen som er laget om epler.

(Pressenytt)

Kontaktperson:

* Norsk Genressurssenter, rådgiver Åsmund Asdal, mobil 40622920 / 91365166

FAKTABOKSER:

Litt av hvert om epler:

Urolsyre, som blant annet finnet i skallet på epler, gir sterkere muskler.
Ifølge ekspertene er det to ting som må oppfylles for at økologiske epler skal bli en suksess: Eplene må være immune eller sterke mot sykdommer og de må rett og slett smake godt. I dag utgjør økologiske epler under to prosent av eplemarkedet i Norge. Det offentlige målet er 15 prosent, og nå gjennomføres forskning for å øke andelen.
Ifølge SSB var det over 3000 bedrifter som drev med epler i 1979, mens tallet for 2010 hadde falt til mindre enn en tredel. 105 av 905 eplebedrifter befant seg i Telemark samme år. De hadde 2700 dekar med epler, og hvert dekar ga i 2009 gjennomsnittlig 798 kilo epler. Det går om lag seks epler per kilo. Epler er den klart mest dyrkede hagefrukten.
MacIntosh var den viktigste eplesorten i USA i nesten 50 år og selskapet som lager Mac-ene heter Apple.
Eple er brukt som fruktbarhetssymbol og metafor i myter, litteratur og kunst. Eva fristet Adam med et eple i Edens hage, og i norrøn mytologi gjorde epler gudene evig unge. Wilhelm Tell skjøt et eple på hodet til sønnen sin og Isaac Newton utviklet teorien om tyngdekraften da han så et eple falle fra et tre.
Vil du ha en spesiell eplesort må du pode et nytt tre med en kvist fra et annet tre av samme sort. Hvis du sår en eplekjerne får du som regel et svært surt eller et smakløst eple. Men har du veldig flaks kan du få en ny god epletype som ingen andre i hele verden har maken til.

Kilder: forskning.no og Statistisk sentralbyrå.

De vanligste, eldre eplesortene i Telemark:

Eplesortene under har vært mye brukt i Telemark. Nå er de fleste forsvunnet fra handelen, men fortsatt kan det finnes gamle trær av disse sortene.