På epleslang i statsministerens hage

Helt siden vikingtiden har epler vært en favoritt blant nordmenn, og også flere av regjeringens medlemmer har den populære frukten i sine hager. Da landbruksminister Brekk i går besøkte Ås ungdomsskole fikk han seg en aldri så liten overraskelse: I klasserommet lå et par epler fra gården Garstad i Vikna, der Brekk-familien kommer fra.

– Det er kald vår og korte somre der jeg kommer fra, flirte Brekk da han fikk øye på det bittelille eplet som kommer fra hans hjemtrakter.

Og litt epleslang mener han må være greit. – Jeg har ikke vært så mye på slang i det siste, men da jeg var på alder med de andre i klasserommet hendte det at jeg måtte løpe veldig fort for å slippe unna. Men det var ikke de beste klimaforholdene for epler i Rørvik, medgikk statsråden.

Statsministerens eple størst

Også epler fra statsministerens hage hadde funnet veien til klasserommet på Ås. – Dette var et adskillig større og finere eple enn det fra familien Brekk. Stoltenberg har klimaet med seg, forklarer Åsmund Asdal, rådgiver ved Norsk genressurssenter.

Brekk besøkte Ås for å delta på et nytt undervisningsopplegg som skal inspirere til å ta vare på mangfoldet av eplesorter – som er under stort press i dagens marked. – I tusenvis av år har bøndene tatt vare på de beste eplene, og avlet på dem. Resultatet er tusenvis av ulike sorter, men i butikkene i dag finner vi ikke mange forskjellige, sier Asdal.

Mangfold for matproduksjon

Artsmangfold og genressurser er et tema landbruksministeren er svært opptatt av. – Norge har som mål å bli blant de fremste i verden til å ta vare på genressurser, sa Brekk som er sentral i Benefit sharing-fondet i Den internasjonale plantetraktaten.

– Dette arbeidet er viktig for å ta vare på og videreutvikle gode matprodukter for framtida. Fremtidig matproduksjon avhenger av blant annet nye sorter som trives etter hvert som klimaet endrer seg. Derfor samarbeider vi med bønder over hele verden, sier han.

Tidligere ble det dyrket 4-500 eplesorter i Norge, mens nå brukes bare rundt 15 moderne sorter. – Bare de som har riktig utseende og andre bestemte kvaliteter overlever i dagens marked. Derfor er det viktig å ta vare på eplearven på andre måter, sier Asdal og kommer med en klar oppfordring til elevene:

– Vil du ta vare på en truet art, så spis den.

I samarbeid med institusjoner som skoler, bygdetun og lokale museer tar Genressurssenteret vare på 2-300 ulike eplesorter som har vært vanlige i bruk i Norge. Nå har de laget filmen ”Eplet som forsvant” og inviterer folk til å sende inn epler de er nysgjerrige på.

Epleprosjektet til Genressurssenteret er en del av et større globalt arbeid for å bevare genressurser og genetisk mangfold i alle nytteplanter.

(Pressenytt)

Kontaktperson:

* Norsk Genressurssenter, rådgiver Åsmund Asdal, mobil 40622920 / 91365166.