Kaster mesteparten av plasten i søpla

Årlig forbrukes det nærmere 100.000 tonn plastemballasje i norske husholdninger. I overkant av 30 000 tonn kildesorteres.

– Vi er flinke her til lands, og myndighetene skryter av oss. Men vi kan fortsatt bli bedre.

Det sier seniorrådgiver Helge Mobråthen i Grønt Punkt Norge, som årlig går gjennom tonnevis med norsk plastemballasje ved årlige rutinesjekker av kvaliteten på plasten.

Grønt Punkt betaler kommunene for det som leveres, men det forutsetter mindre enn ti prosent forurensning på plasten. Skitten plast gir fratrekk i betalingen.

Derfor må matrester skylles vekk

Plastinnpakninger egner seg spesielt godt til å beskytte mat og bidrar til å redusere matsvinnet. Skal emballasjen gjenvinnes effektivt, må den imidlertid være renest mulig.

Mye av plastemballasjen er ren etter bruk, men der hvor det er matrester kan det være nødvendig med oppvaskbørste og vann. Slurves det med rengjøring skaper matrestene ikke bare problemer i gjenvinningsprosessen, men også svært ubehagelige arbeidsforhold på grunn av lukt.

Det er mennesker som jobber med plastemballasjen i alle ledd, helt fram til gjenvinning av nye produkter.

– Synes du rengjøringen ikke står i stil med miljøgevinsten, hiver du heller plastemballasjen i restavfallet enn i den kildesorterte plastemballasjen – ellers ødelegger du innsatsen fra de flinke, forklarer Mobråthen.

Plast kan brukes mange ganger

For fem år siden var forurensningsgraden på 13,6 prosent i snitt. Det gjaldt både skitten plast, matrester og forurensninger som klær, sko, metall, gummiprodukter, hageslanger med mer.

– I dag er vi på 9,6 prosent forurensning, så det har vært en stor forbedring, sier han og understreker samtidig at målet er 5 prosent forurensning, så det er fortsatt et stykke igjen.

Det at vi blir flinkere til å vaske plasten før vi hiver den, minsker risikoen for ulemper fra skadedyr, og gjør det enklere å resirkulere plasten over i nye materialer.

Forsøk har vist at plastemballasjen kan gjenvinnes ti ganger og fortsatt holde god kvalitet.

Få flere kommuner i gang

Så hvordan øke andelen nordmenn som faktisk resirkulerer plast?

Hvert år leverer hver av oss over seks kilo plastemballasje til gjenvinning, ifølge statistikk som bransjen rapporterer til Miljødirektoratet. Men ikke alle innbyggere har mulighet til å levere grunnet manglende ordning hos kommunene.

Mobråthen tror god informasjon til publikum om miljønytte er vesentlig når det gjelder å få opp gjenvinningsandelen. Han mener at myndighetene må pålegge kommuner som i dag ikke har en ordning å organisere et opplegg for innsamling og sortering av plast.

– Kommunene er pålagt et stort informasjonsansvar som eier av husholdningsavfallet. Det er viktig at riktig informasjon og nytten av dette når ut til abonnentene – at folk skjønner hvor fornuftig det er å materialgjenvinne. Det er jo ikke noe mål i seg selv å få inn mest mulig plast hvis denne er skitten – målet er å få til en størst mulig ren plast for materialgjenvinning, sier Mobråthen.

(Pressenytt)

Bildetekster:

REN PLAST. – Det er ikke noe mål i seg selv å få inn mest mulig plast hvis denne er skitten – målet er å få til en størst mulig ren plast for materialgjenvinning, sier Helge Mobråthen, inspektør og seniorrådgiver i Grønt Punkt Norge. Til høyre kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad. Foto: Johnny Syversen

GÅR IGJENNOM DITT AVFALL. Inspektører fra Grønt Punkt Norge kontrollerer at plastavfallet holder høy nok kvalitet. Skitten plast betyr mindre penger til kommunen. Foto: Johnny Syversen

Kontaktpersoner:

* Grønt Punkt Norge, seniorrådgiver Helge Mobråthen, mobil 901 29 313

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Terje Elvsaas, mobil 934 80 683