presseticker

Skip to main content

To av ti verneombud stanser farlig drift

  Publisert: 16.10.2008 07:00 - av  Tale B. Jordbakke
Ulla Forseth

SINTEF-forsker Ulla Forseth, fortalte under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen at verneombudets rolle er sterkt undervurdert på norske arbeidsplasser. Foto: Tale B. Jordbakke/Pressenytt

 

 

Bergen: Som de eneste i verden bruker norske verneombud sin rett til å stanse farlig arbeid på arbeidsplasser. – Verneombudet har en undervurdert funksjon i norsk arbeidsliv, sier SINTEF-forsker Ulla Forseth.

Norske verneombud har en helt særegen stilling sammenliknet med sine internasjonale kolleger. Det kommer fram i en ny forskningsrapport gjennomført av SINTEF, som ble framlagt av forsker Ulla Forseth under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen. Det at verneombud her til lands har stansingsrett, og faktisk bruker den, er unikt for norske arbeidsforhold.

 

– Stansingsrett gir i praksis verneombud rett til å stanse farlig arbeid, altså arbeid som setter arbeidstakeres liv eller helse i umiddelbar fare. Stansingen meldes til arbeidsgiver, og opprettholdes til Arbeidstilsynet har vurdert om arbeidet kan fortsette. Dette kan norske verneombud gjøre, uten å stilles økonomisk ansvarlige, sier Forseth.

 

Ser man på Arbeidstilsynets tall for bruk av stanserett, er disse tilfellene synkende. Rapporten fra SINTEF viser i midlertidig en helt annen virkelighet. Hele to av ti av norske verneombud har på ett eller annet tidspunkt benyttet seg av stansingsretten. Et like stort antall opplyser at de har vurdert det samme, en vurdering som også ofte har ført til endret praksis fra arbeidsgiver.

 

Gagner bedriften

Ifølge Forseth gagner ordningen med stanserett i stor grad også bedriftene. Rapporten viser nemlig at i hele 84 prosent av tilfellene der arbeidet blir stanset finner partene en varig løsning. Ofte blir stansing av arbeid håndtert mellom arbeidsgiver og verneombud, også uten at Arbeidstilsynet blir trukket inn.

 

– Selv om stans av arbeid kan medføre kortsiktige økonomiske tap for en arbeidsgiver, ville høyst sannsynlig de økonomiske tapene vært langt større dersom en ulykke hadde forekommet på arbeidsplassen, sier Forseth.

 

Hun tror noe av grunnen til at verneombudsrollen fungerer så godt i Norge, er vår sterke tradisjon for medbestemmelse på arbeidsplassen.

 

– Slik verneombudet fungerer i Norge, har vi så langt i vår forskning ikke funnet noen liknende eksempler på i resten av verden. Det ligger i vår kultur at ledelse og tillitsvalgte jobber sammen. I resten av verden møter man ofte et mye større skille mellom ledelse og ansatte, ser Forseth.

 

Trenger høyere status

Paul Norberg er direktør i Arbeidsmiljøsenteret, som arrangerer Arbeidsmiljøkongressen. Han er svært fornøyd med funnene rundt verneombudets aktive rolle i Norge.

– Det at verneombudet har stansingsrett gir dem en reel maktfaktor. Rollen forbindes ofte med lavstatus, men disse funnene viser hvor uhyre viktige disse menneskene er. Nettopp fordi mange ulykker avverges er ikke resultatene av deres innsats alltid synlig, men det å forebygge skader og sykdom er noe av det viktigste som skjer på en arbeidsplass. Både for de som jobber der - og for arbeidsgiver, sier Norberg.

 

Kontaktperson:

* Arbeidsmiljøsenteret, direktør Paul Norberg, tlf. 22 05 78 07, mobil 91 36 20 26, e-post: paul@arbeidsmiljo.no

 

 

Verneombudets regler av Arbeidsmiljøloven 1977:

1. Plikt til å ivareta de ansatte i HMS-spørsmål

2. Universell dekning (gjelder fra virksomheter med over 10 ansatte)

3. Rett til opplæring (40 timers kurs)

4. Skal delta der HMS-spørsmål tas opp, også i forkant

5. Stansingsrett på eget initiativ ved farlig arbeid

 

 

Følgende bilder er knyttet til denne artikkelen:
Bilde - vedlegg til sak Forseth okt08 033.jpg 2,18 MB (3504x2336)

Denne saken er skrevet av Pressenytt for Arbeidsmiljøsenteret, og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 16.10.2008 07:00
Teknisk løsning ZEVS AS