Skjev lønnsfordeling innad i bedrifter

En ny undersøkelse gjennomført av medlemsorganisasjonen HR Norge, viser at lønninger i stor grad justeres ulikt innenfor en bedrift. Hele 56 prosent av de spurte HR-lederne oppgir at det er forskjellig lønnspolitikk for ulike grupper ansatte i deres bedrift - uavhengig av forskjellige tariffavtaler. Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, tror denne utviklingen kan bli en utfordring for mange bedrifter.

– I et land der vi er svært opptatt av likhet kan dette være noe som blir oppfattet som urettferdig. I en kunnskapsbedrift er en av de største utfordringene ofte å skape en felles lagånd, og for denne lagånden kan lønnsforskjeller som ikke begrunnes være ødeleggende, sier Bolstad.

Han legger til at det kan være mange gode grunner til at en bedrift lønner forskjellig, men understreker viktigheten av at dette kan begrunnes ovenfor de ansatte.

– I det øyeblikket enkelte får mer lønn ved tilfeldigheter, fordi ”det bare er sånn” eller fordi ytre krefter som markedet og kampen om ansatte styrer lønnspolitikken, kan dette fort bli sett på som urettferdig og påvirke resultatene negativt.

Svak intern lønnspolitikk

Hele 65 prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at kampen om arbeidskraften er en viktig faktor til lønnsveksten i virksomheten, mens bare 39 prosent oppgir at virksomhetens resultater er avgjørende for lønnsjusteringene. Bolstad tror dette er et tegn på at mange bedrifter har mistet kontrollen over hvordan lønninger reguleres.

– Dette er først og fremst et resultat av et veldig stramt arbeidsmarked med høyt gjennomtrekk. Folk bytter jobb ofte, og en av motivasjonsfaktorene er høyere lønn. Derfor føler også arbeidsgivere at de må strekke seg litt ekstra for å få tak i - og beholde - de dyktigste medarbeiderne. Det er tydelig at lønnsjusteringene i mange norske bedrifter hovedsaklig er avgjøres av ytre markedskrefter istedenfor intern styring, sier Bolstad.

Sats på kompetanse

Det er hovedsakelig individuell prestasjon som styrer lønnsjusteringen, viser undersøkelsen. Deretter følger kompetanse. Arbeidstakers ansiennitet er det som blir minst vektlagt når lønn skal vurderes.

– Et problem med at lønn avgjøres så mye av individuelle prestasjoner, er at vi har få gode muligheter til å måle disse. De verktøyene vi har er ofte mangelfulle, og det finnes heller ikke så mange som har kompetansen som kreves for å bruke dem. Derfor kan mange mistenke at det er ”trynefaktor” eller at man er på bølgelengde med sjefen som ligger bak når personlige presentasjoner vektlegges i så stor grad, sier Bolstad.

Han forteller at problemstillingen i stor grad gjelder i privat sektor, da det først og fremst er kompetanse som teller det offentlige.

– Det at kompetanse vektlegges så mye er en positiv utvikling her til lands. Tidligere har det ikke vært vanlig å få så mye igjen for utdannelse,men nå kan det se ut til at dette har snudd. Derfor er det noe av det aller viktigste man kan investere i - både før og etter at man har startet karrieren, sier Bolstad.

Kontaktperson:

* HR Norge, daglig leder Even Bolstad, tlf 22 11 11 22, mobil 90 66 67 20