Norsk arbeidsliv diskriminerer
– Til tross for at ledighetsstatistikken går ned, betyr ikke det at arbeidslivet er noe lettere for innvandrere som kommer til Norge, sier tidligere vinner av Ossietzky-prisen og Folkehelseprisen, Fakhra Salimi. Foto: Vemund Jensen
I dag utgjør innvandrerbefolkningen i Norge 365 000 mennesker, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Til tross for at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere er på vei ned, har fortsatt hver femte arbeidsledige i landet innvandrerbakgrunn. Og det er langt igjen før Norge har et inkluderende arbeidsliv, mener direktøren for Arbeidsmiljøsenteret, Paul Norberg.
– Den diskrimineringen av innvandrere som vi finner i det norske arbeidslivet i dag, er ressurssløsing av en annen verden, som det norske samfunn taper enormt på, sier Norberg.
Holdes personlig ansvarlig
I sitt arbeid for Arbeidsmiljøsenteret har Norberg lagt merke til at kvinner av ikke-vestlig opprinnelse møter en særlig tøff hverdag i arbeidslivet, dette til tross for at senteret mottar få henvendelser fra denne gruppen.
– Likestilling er et problem for mange grupper i arbeidslivet. Innvandrerkvinner er blant de som har det aller tyngst. De vegrer seg i større grad enn mennene for å ytre sine meninger, noe som kan være kulturelt betinget. Dette er også ofte økonomisk, ressurssvake mennesker, og det er vanskelig for dem å bli hørt, sier Norberg.
Prisvinner om likestilling
Leder for MiRA-senteret i Oslo, Fakhar Salimi ble i 2005 tildelt Ossietzky-prisen og Folkehelseprisen for fremragende innsats for innvandrer- og flyktningkvinners fysiske og mentale helse. Hun vil i september være en av 46 foredragsholdere under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen, som arrangeres av Arbeidsmiljøsenteret. Kongressen er i dag Nordens største og viktigste arena for arbeidslivs- og arbeidsmiljøspørsmål. Salimi, som er en av landets fremste eksperter på innvandrerkvinners møte med det norske samfunnet, vil i sitt foredrag fortelle om sitt arbeid ved MiRA-senteret i Oslo.
– Til tross for at ledighetsstatistikken går ned, betyr ikke det at arbeidslivet er noe lettere for innvandrere som kommer til Norge. Statistikken sier ingenting om hva slags jobber innvandrere får. Det finnes i dag utallige høyt kvalifiserte innvandrere som ikke en gang kommer til intervju på grunn av sitt navn og sin bakgrunn, sier Salimi.
Vanskeligst i staten
De siste to årene er det blitt utlyst 7000 stillinger innenfor statsforvaltningen. 1550 kvalifiserte personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er blitt kalt inn til intervju. 430 av dem fikk jobb, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Til tross for at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen nylig kunngjorde at regjeringen vil iverksette tiltak som skal tilby innvandrere en god kvalifisering for norsk arbeidsliv og bekjempe diskriminering, mener Salimi at staten selv er en av verstingene.
– Min erfaring er at innvandrere har minst like vanskelig for å få stillinger i det offentlige som i det private næringsliv, med mindre det er snakk om hardt arbeid på gulvet, sier Salimi.
Kontaktperson:
* Arbeidsmiljøsenteret, direktør Paul Norberg, tlf. 22 05 78 07, mobil 913 62 026.
– Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 365 000 mennesker.
– Innvandrerbefolkningen i Norge er tredoblet siden 1980.
– En av tre førstegenerasjonsinnvandrere har bakgrunn fra vestlige land.
– Halvparten av førstegenerasjonsinnvandrerne er fra Afrika, Asia (med Tyrkia), Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika.
– Hver femte arbeidsledige i Norge er innvandrer.
Mer informasjon om Salimis foredrag under Arbeidsmiljøkongressen 2006 finnes på www.arbeidsmiljo.no
