Feirer fårikålens festdag i Nordland

– Alle som vet hvordan de skrur på en kokeplate, kan klare å lage fårikål. Her er det ingen unnskyldning for å ikke invitere til fest den 25., sier Oda Christensen, informasjonsleder ved Opplysningskontoret for kjøtt.

Det var Nitimens lyttere som på 1970-tallet kåret fårikål til Norges nasjonalrett, og i 1997 utropte Opplysningskontoret for kjøtt den siste torsdagen i september til fårikålens offisielle festdag.

Elever lærer elever

Det er Kokkenes Mesterlaug Helgeland og oldermann Karin Stothard som står bak initiativet til fårikålfesten ved Polarsirkelen videregående skole. Torsdag lager nemlig elevene på VG2 Restaurant- og matfag fårikål til 9. klasse fra Storforshei skole.

– Det er 11 grunnskoler i Helgeland, så vi var nødt til å trekke lodd om hvem som skulle få lov til å komme på middag, sier Stothard. I tillegg til måltidet vil elevene også få med seg en porsjon kunnskap om den tradisjonsrike norske retten.

– Her er det elever som står for læring til elever, så denne dagen er det de unge som står både foran og bak grytene, sier oldermannen. Som forteller at flere av Helgelands bedrifter også setter fårikål på menyen på Fårikålens Festdag.

–Stadig flere hedrer fårikålen

– Det er bare rett og rimelig at en nasjonalrett har sin egen festdag. Vi vet at det foregår en mengde arrangementer rundt omkring i landet på denne dagen. Og det er ikke uten grunn at dette er en populær rett. Bedre, rimeligere og enklere festmat skal du lete lenge etter, sier Christensen ved Opplysningskontoret for kjøtt.

Hun forteller at Norges nasjonalrett kommer til å stå på menyen hos en lang rekke restauranter, institusjoner og private hjem. – Stadig flere er med på hedre fårikålen. Så om du ikke har lyst til å lage selv, eller dersom du søker noen å dele måltidet med, vil du kunne spise fårikål på et spisested eller en institusjon i nærheten, forsikrer Christensen.

Ikke kål med fårikål

En forbrukerundersøkelse gjennomført for Opplysningskontoret for kjøtt viser at sju av ti nordmenn spiser fårikål minst én gang i løpet av høsten. Christensen forteller at yngre generasjoner for alvor har fått øynene opp for fårikål.

– En ny fårikålgenerasjon har vokst seg fram blant unge voksne, og det er svært hyggelig å se. Fårikål egner seg utmerket både til familiemiddag og vennefest, sier Christensen. Men hun mener bestemt at denne ene torsdagen i september ikke er dagen for å eksperimentere med nasjonalretten.

– Man trenger slettes ikke gjøre fårikålen til noe mer trendy eller fancy enn det den allerede er. Fårikål skal være fårikål! Men får de som ønsker litt mindre fett, er det selvfølgelig lov å bruke andre deler av lammet i fårikålen, som for eksempel lammebog i skiver, sier Christensen.

Ullen opprinnelse

Opprinnelsen til nasjonalretten er noe ullen. Koking av kjøtt med grønnsaker er for så vidt en eldgammel norsk skikk, men først mot slutten av 1800-tallet ble "Faar i kaal" nevnt i kokebøkene. Mye tyder på at retten oppstod i bymiljøer, hvor både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.

– I "Fuldstændig Norsk Kokebog" av Karen Dorothea Bang fra 1835, finner vi det som kanskje er den eldste oppskriften. Oppskriften heter "Nedlagt Gaas i Hvidkaal", men det står også at fårekjøtt kan brukes i stedet for gås. Gås var nok helst en dansk skikk. Men vi finner også varianter av fårikål over store deler av verden, for eksempel i Spania, Brasil og Makedonia, forteller Christensen.

(Pressenytt)

Kontaktpersoner:

* Kokkenes Mesterlaug Helgeland, oldermann Karin Stothard, mobil 48 11 40 92

* Opplysningskontoret for kjøtt, informasjonsleder Oda Christensen, mobil 93 65 25 22.