Alta Museum viser kongefamiliens flukt fra nazistene

– Altaværinger og finnmarkinger har alltid hatt et nært forhold til kongefamilien. Her i Finnmark fikk krigshistorien en ekstra tragisk avslutning da all bebyggelse stod i brann og folk ble evakuert. Denne utstillingen forteller en gripende historie om vår kongefamilie på flukt og om en sterk kong Haakon som sa klart nei til nazistene. Publikum får også se unike gjenstander fra kongefamilien som aldri tidligere har blitt vist, forteller Hans Christian Søborg, konservator ved Alta Museum.

Da kong Haakon forlot Oslo i grålysningen våren 1940, var det ingen som visste hvor lenge han og kronprinsfamilien skulle være borte. Det tok fem år før kongebanneret vaiet over slottstaket igjen.

– Kongen ble et naturlig samlingspunkt for motstandsbevegelsen, noe som styrket kongefamiliens stilling i det norske folk både under og etter krigen, sier Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet.

Foto av finnmarkinger og de kongelige

”Den lengste reisen” er nå på vandring til museer og gallerier rundt om i landet. Publikum får se hverdagsgjenstander, fotografier og filmmateriale fra kongeparets mest dramatiske reise. Ved Alta Museum er det duket for storstilt åpning mandag 1. juli klokken 20. Ordfører Laila Davidsen åpner utstillingen og museumsdirektør Gerd Johanne Valen ønsker velkommen.

– Vi har hatt et samarbeid med Altaposten der vi har etterlyst bilder av finnmarkinger sammen med kongeparet fra 1907 og fram til i dag. Disse bildene vises under utstillingen sammen med en rekke lokale innslag. Komponist Irina Girunyan ble så beveget av kongefamiliens historie at hun har komponert et eget stykke til denne dagen. På åpningen er inngangen gratis for alle, forteller Søborg.

Kongen som flyktning

Selv er han svært fascinert av hvordan Nasjonalmuseet har utformet utstillingen slik at man lett kan identifisere seg med kongefamiliens flukt.

– Ikke alle utstillinger er så rike på historie som denne. Det er ikke snakk om pomp, prakt og kronjuveler, men en dokumentasjon over hvordan Norges øverste familie måtte flykte fra et land i krig og ikke visste om de ville se hverandre eller landet sitt igjen. Det gjorde stort inntrykk på meg å se bildet med diademet kronprinsesse Märtha fikk med seg på flukten i tilfellet hun skulle komme i pengenød. Det viser tydelig at de ikke visste hvor i verden de ville havne eller hvordan det ville gå i tiden fremover. Da fikk jeg en ekstra klump i halsen. At kongeparets personlige eiendeler vises fram skaper en nærhet til publikum og gir utstillingen et menneskelig preg, sier Søborg.

”Den lengste reisen” er delt inn i fem deler: Opptakten til krigen, kongefamiliens flukt, kongens og kronprinsens eksil i England, kronprinsesse Märtha og kronprinsbarnas eksil i USA og familiens hjemkomst i 1945.

(Pressenytt)

Bildetekst 1:
Et siste blikk på Norge: Kronprinsesse Märtha med prins Harald og de to prinsessene Ragnhild og Astrid underveis til Petsamo, hvorfra båten skulle bringe dem videre til USA. Foto: Privat/Det kongelige hoffs fotoarkiv
Bildetekst 2:
Historisk genser: Prins Haralds genser fra flukten i 1940. Passet ble utskrevet underveis. Foto: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoffs fotoarkiv

Bildetekst 3:
Kongens hjemkomst: Det jublende folkehavet som møtte kongen og kronprinsfamilien ved hjemkomsten 7. juni 1945 har siden stått som et symbol på det frie Norge. Foto: Ukjent, Det kongelige hoffs fotoarkiv

Kontaktpersoner:

* Nasjonalmuseet, kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo, mobil 992 89 629
* Nasjonalmuseet, prosjektleder Christina Iversen, mobil 934 41 917

* Alta Museum, konservator Hans Christian Søborg, mobil 957 37 778