Unik Oslo-arkitektur får arkitekturutmerkelser

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars.  

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Byens politikere ville stoppe forurensingen og gjenskape Langøyene som badeidyll. Saken havnet på Eiendoms- og byfornyelsesetatens bord, som etter en anbudskonkurranse engasjerte Veidekke som totalentreprenør. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak ble videre engasjert av Veidekke.

– Målet var å rydde opp i tidligere tiders synder, samtidig som det var helt avgjørende at Langøyene etter endt miljøtiltak fortsatt skulle være en perle i Oslofjorden. Vi ønsket å gi øya et løft, og samtidig sørge for at de nye fasilitetene harmonerer med naturen. Derfor er det også en stor anerkjennelse for oss å motta DOGA-merket, sier etatsdirektør Eskil Bråten.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

– Deponiet måtte tildekkes både på land og i sjø. Alle eksisterende bygg og anlegg måtte rives og erstattes i henhold til dagens krav. Det ble også bygd ny infrastruktur i toppdekket over deponiet som kobler bygningene til offentlig vann og avløp samt gir bedre strømforsyning, sier Bråten.

Tverrfaglig suksesshistorie

Resultatet er et flunkende nytt kaianlegg med paviljong, gangveier, strandpromenade, sitteamfi, kiosk, dusj og toaletter for badegjestene. Her er også et eget badeanlegg tilpasset besøkende med funksjonsnedsettelser, mens en bølgebryter også kan brukes som badebrygge. Et spesialdesignet dekke forsegler det gamle deponiet og sikrer nødvendig ventilasjon av gasser fra avfallet.

– Dette har virkelig vært et stykke nybrottsarbeid. Vi har møtt flere utfordringer underveis i prosjektet, blant annet knyttet til å sørge for stabile masser og hindre utlekking i sjøen. Tett og god dialog mellom de ulike fagdisipliner var avgjørende for gode løsninger, også når det gjelder uforutsette hendelser underveis, sier prosjekteier Steinar Sidselrud.

Nye Langøyene ble overlevert til Bymiljøetaten, og våren 2022 ble øya igjen åpnet opp for publikum, denne gangen som en universelt utformet destinasjon for alle. Den nygamle badeperlen har raskt blitt populær blant byens befolkning. Samtidig viser nye målinger at utslipp fra deponiet er redusert til et minimum.

Badeglede og naturvern

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

Nordtvet gård barnehage: Arkitektur på barnas premisser

De fleste barnehagebygg følger en etablert og nokså tradisjonell mal. Da Pioner barnehager skulle bygge barnehage i tilknytning til en besøksgård i Groruddalen, bestemte de seg for å sette barna i sentrum for prosessen.

– Barn fortjener like fine bygg og arbeidsmiljø som voksne. Det finnes mye bra arkitektur for de minste i Norge, men det er også en del bygg som ikke anerkjenner barnas behov i stor nok grad, sier Bjarte Nord, daglig leder og eier i Pioner barnehager.

Han mener arkitektur og menneskesyn går hånd i hånd.

– Jeg ønsket at barna skulle få et godt sted å være. Samtidig ville jeg ha et bygg som kunne vise vei og bidra til bedre barnehager og undervisningsbygg i fremtiden, sier Nord.

Gikk en kule varmt

Prinsippet om «rommet som den tredje pedagog» ble førende for hele prosjektet.

Pedagogene i Pioner jobbet tett sammen med arkitektene i Morfeus for å skape en barnehage som stimulerer barnas trang til å utforske. Ved hjelp av 3D-modellering ble alle bygningsdelene skjært ut ved en fabrikk i Oslo og montert på stedet.

– Vi opplevde et svært godt samarbeid med Morfeus arkitekter og Byggmester Jo Morten Hagen, der vi snakket oss gjennom detaljering og utforming underveis i byggingen. Bygget er såpass spesielt at det krever et ganske nitid fokus fra alle parter og fag i byggeprosessen. Tidvis gikk det en kule varmt underveis i byggingen, men det skulle bare mangle med et så krevende bygg, sier Nord.

Innvendig tuntre og kaniner på taket

Resultatet er en barnehage som i praksis er et eneste stort lekeapparat. De forskjellige rommene stimulerer sansene og inviterer til lek og utfoldelse, med lekeplass og kaniner på taket og et eget trikkerom med gjenbrukte møbler fra Sporveien. Utendørs dyrkes det grønnsaker, frukt og bær, og det bor sauer og høner i uthuset.

De fem avdelingene i barnehagen er vendt mot husets hjerte: et innvendig, levende tuntre. Fasadens trekledning er vedlikeholdsfri, mens innvendige vegger av massivtre sørger for godt inneklima og en trivelig stemning. Barnehagen glir godt inn i miljøet rundt Nordtvet gård, og har blitt et populært innslag lokalt på Kalbakken.

– Vi har fått mange nysgjerrige på besøk, både fra arkitektbransjen og nabolaget. Jeg får en god følelse når jeg går gjennom gangene og slår av en prat med ansatte og barn, samtidig som jeg kan ta inn de gode rommene med åpen himling og dagslys rett ned, eller puste inn og kjenne hvor godt det er å være i et massivtrehus. Dette er noe helt eget som gir livsglede for store og små, sier Nord.

«Heldige er de barna som får gå her»

Juryen roser Pioner barnehager, Morfeus arkitekter og samarbeidspartnerne Studio HP, Holo Design, Jo Morten Hagen og Oslotre for å ha formet et vakkert og funksjonelt bygg som tar barna på alvor.

«Vi vil berømme Nordtvet gård barnehage for en rikt utformet romlighet, god materialbruk, fin detaljering og kreativ utnyttelse av taklandskapet. Heldige er de barna som får plass her. Barnehagens verdi strekker seg samtidig utover dens pedagogiske rolle ved at den også tjener som et samlingspunkt for ulike arrangementer i lokalmiljøet,» uttaler juryen.

Delta: Lysende byutvikling

Det nye Tullinkvartalet i Oslo sentrum har det meste: Ny og gammel arkitektur, urbane byrom, vinbar, spisesteder og kontorer. Men hvordan lykkes vi med nye byrom? Tullin behøvde en identitetsmarkør, noe som kunne løfte det nyutviklede området og får det til å skille seg ut i hovedstadens mylder av attraksjoner.

– Når vi jobber med byutvikling, har vi i Entra alltid en holistisk tilnærming. Her skulle vi åpne et lukket kvartal og lede folk inn i en bakgård hvor ingen hadde ferdes før. Vi ville skape aktivitet, liv og en god følelse for både besøkende og de som skulle få dette som sitt nye arbeidssted, sier Christian Winsnes Rustand. Han er leder for by- og eiendomsutvikling i Entra, som eier Tullinkvartalet.

Inspirert av flytende lava

Entra utfordret designpartner Void. Sammen kom de med idéen om å lage en lysinstallasjon som kunne pirre folks nysgjerrighet og lede dem inn i bakgårdslabyrinten – en lysende veiviser inspirert av elvedeltaer og flytende lava.

– I grenselandet mellom arkitektur, design og teknologi er Void rockestjerner. Void viste at Delta, som lyset heter, er så mye mer enn bare belysning. Det er spennende, kult, skaper nysgjerrighet og inviterer inn, forteller Rustand.

Samtidig måtte lysinstallasjonen tåle våte høstkvelder, iskalde vinterdager og slitasjen fra hundretusener av sandaler, sko og støvler. Et tverrfaglig team av industridesignere, dataingeniører og teknikere bygget derfor en prototyp. Denne ble grundig testet før endelig beslutning ble tatt.

Én kilometer med LED-lys

Den ferdige løsningen leder besøkende mellom kvartalets attraksjoner. Den består av mer enn én kilometer med LED-armatur og aluminiumsprofiler, så vel som et stort antall sensorer som reagerer på folks bevegelser. Samtidig som Delta tiltrekker turister og nysgjerrige, skaper installasjonen stolthet og tilhørighet blant dem som bruker kvartalet.

– Andre har lagt lys i bakken før, men ikke i organiske former over lange strekk eller i fall og til siden samtidig. I tillegg kan lysene ense bevegelser rundt seg, og respondere med pulserende styrke. Dette hadde ikke blitt gjort på fast utendørsarkitektur før, sier Rustand, som i tillegg til Void også trekker fram Veidekke og Insenti som viktige partnere i innovasjonsprosessen.

Lyset fungerer også som stemningsmarkør og kan endre uttrykk på merkedager eller ved andre hendelser. Det leverer også på bærekraft og økonomi. Ifølge Entra bruker anlegget like mye strøm som to vanlige varmeovner.

– Sammen med Void har vi fått til den områdeutviklingen vi ønsket. Lyset er blitt en identitetsmarkør som ofte deles i sosiale medier, og i eiendomsbransjen brukes Delta som et eksempel på vellykket transformasjon av et område. Tullin har fått sin X-faktor, konstaterer Rustand.

Revitaliserer Tullin

Juryen kaller Delta et flott tiltak som revitaliserer og tilfører identitet til Tullin-området.

«Lysinstallasjonen i bakken i det nye Tullinkvartalet i Oslo gjør området levende. Den vekker nysgjerrighet hos besøkende og forbipasserende, og viser vei gjennom smug og bakgård. Delta er en nennsom og subtil kunstinstallasjon. Lys kan noen ganger oppfattes som støy, her oppleves det som menneskelig og lekent. Når strømforbruket er minimalt og effekten så stor, spør vi oss hvorfor vi ikke ser mer av dette,» står det i jurykjennelsen.

HasleTre: Ombrukbart, solid og fleksibelt

Byggesektoren står for opptil 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvordan kan vi bygge mer miljøvennlig og bærekraftig? Höegh Eiendom og AF Eiendom bestemte seg for å svare på denne utfordringen. Sammen med arkitektfirmaet OsloTre – og med innovasjonsstøtte fra Enova – gikk de i gang med å utvikle et nytt trehuskonsept for kontor- og næringslokaler.

– Bærekraftambisjonen var helt sentral allerede i første konseptmøte. Denne tidlige forankringen ble avgjørende for at vi klarte å stå sammen ved ambisjonen om å bygge et demonterbart og ombrukbart trebygg med minst 50 prosent klimagassreduksjon, sier Atle Sundby, prosjektdirektør i Höegh Eiendom.

Og ambisjonene var store: Ikke bare skulle betong og stål så langt som mulig erstattes med trevirke, men hele bygningen skal kunne demonteres og gjenbrukes når det ikke lenger er behov for den. Samtidig måtte den være så solid og fleksibel at den kan stå i lang, lang tid, helst flere hundre år.

Redd Barna styrket bærekraftsatsingen

En sentral tomt på Hasle i Oslo ble valgt ut, og en bredt sammensatt prosjektgruppe som i tillegg til byggherre besto av en rekke tekniske rådgivere samt totalentreprenør Seltor Gruppen og I-d. Interiørarkitektur & Design gikk i gang.

Underveis i prosjektet kom Redd Barna inn som leietaker. Sammen med foreningens egen interiørarkitekt, Romlaboratoriet, bidro de til å trekke de sirkulære og bærekraftige ambisjonene enda lengre enn det som var planlagt.

– Miljøambisjonene og det sirkulære konseptet var en av de avgjørende faktorene for at Redd Barna valgte nettopp HasleTre som sitt nye hovedkontor. Det ble rett og slett full klaff for begge parter, sier kunde- og eiendomssjef Cecilie Landgraff i Höegh Eiendom.

Enorm interesse fra byggebransjen

Resultatet er HasleTre, et helt unikt, ombrukbart kontorbygg. Tre-mot-tre-sammenføyninger utgjør bygningens bæresystemer, mens prefabrikkerte trekonstruksjoner gjør både montering og fremtidig demontering til en enkel oppgave. Samtidig er HasleTre bygget for å vare. En fleksibel planløsning gjør at lokalene enkelt kan endres og tilpasses. Innvendig bidrar tre og kork til god akustikk og et sunt inneklima.

– Siden bygget umiddelbart ble leid ut til Redd Barna, rakk vi ikke å teste det i leiemarkedet. I ettertid har vi registrert stor og bred interesse for konseptet. I løpet av to år har vi hatt om lag eksterne 200 fagpersoner på befaring, og det kommer nye forespørsler så og si hver uke. En slik pågang har vi aldri opplevd før, sier Landgraff.

Juryen kaller HasleTre et forbildeprosjekt både i form og materialbruk.

«I en verden med ressurs- og klimautfordringer trenger vi virkelig å tenke nytt rundt gjenbruk og materialer. HasleTre demonstrerer en helt ny måte å bygge på. Den innovative byggeteknikken baserer seg på prefabrikkerte deler i massivtre som kan tas fra hverandre og settes sammen på nye måter. På innsiden har de skapt åpne, innbydende rom som utstråler varme og tillit,» uttaler juryen.

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT. 

(Pressenytt) 

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/  

Bildetekster:

BADEARKITEKTUR. Nye Langøyene i Oslofjorden får DOGA-merket for design og arkitektur i år. Foto: Kirsti Mørch

EN ANNERLEDES BARNEHAGE. Nordtvet gård barnehage mottar DOGA-merket for design og arkitektur 2024. Foto: Finn Ståle Felberg

INVITERENDE LYSKUNST. Lysinstallasjonen Delta får DOGA-merket for design og arkitektur 2024. Foto: Einar Aslaksen

DEMONTERBART KONTORBYGG. HasleTre mottar DOGA-merket for design og arkitektur i år. Foto: Einar Aslaksen

Kontaktpersoner:

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

* Nye Langøyene/Oslo kommune EBY, kommunikasjonssjef Lena Nesset, lena.nesset@eby.oslo.kommune.no, mobil 45 27 84 13

* Delta/Entra, seniorkommunikasjonsrådgiver Ida Kr. Schlotterbeck, iks@entra.no, mobil 97 03 19 17

* HasleTre/Höegh Eiendom, administrerende direktør Eirik Thrygg, et@hoegheiendom.no, mobil 91 39 30 98

* Nordtvet gård barnehage/Pioner barnehager, daglig leder Bjarte Nord, bjarte@piba.no, mobil 97 72 27 55