Trondheim peker vei for smartby-Norge

Flere titalls kommuner er allerede i gang med å lage egne smartbystrategier for å takle alt fra klimaforandringer til eldrebølgen og næringsutvikling. Enda flere sitter på gjerdet og avventer. På Arendalsuka 2019 skal Design og arkitektur Norge (DOGA), kommunenettverket Smartbyene og Nordic Edge lansere et nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn

Omkring 150 aktører fra offentlig sektor, næringsliv og akademia har levert innspill til veikartet, med Trondheim som en sentral bidragsyter.

Smartbysjef Øyvind S. Tanum i Trondheim kommune mener norske smartbysatsinger har vært hemmet av en mangel på felles definisjoner av hva «smart» faktisk betyr.

– Nettopp derfor er dette veikartet så positivt. Samtidig er det et klart behov for å i enda større grad strukturere samarbeid mellom det offentlige og private når det kommer til bærekraftig utvikling. Metodene og løsningene må dessuten ta utgangspunkt i ståstedet til neste generasjon, altså de under 30, sier han.

Kommer raskere til poenget

Trondheim kommune har vedtatt smartby som ett av tre strategiske hovedgrep for perioden 2019-2022. Teknologi og data skal brukes for å involvere byens innbyggere og stimulere til bærekraftig prioritering av ressurser. Trondheim er allerede i gang med EU-prosjektet «+CityxChange» og det lokale prosjektet «Bærekraftmillionen», og har dessuten tatt i bruk sensorer for å måle luftkvalitet.

– Det ser ut til at vi gjennom smartbysatsingen kommer raskere til poenget, noe som er nødvendig for å kunne løse de utfordringene vi står overfor, både lokalt og globalt, sier Tanum.

Unike norske smartbyer

– Ved å bli enige om hva vi legger i begrepet smartby, hva det betyr og hva det kan bidra til, øker vi sjansen for å lykkes med å bygge bærekraftige, produktive og tilpasningsdyktige kommuner for fremtiden, sier Malin Kock Hansen, prosjektleder i DOGA.

Kock Hansen forteller at veikartet utgjør et felles verdigrunnlag – ett sett med prinsipper og målbilder som kommuner og andre aktører kan jobbe etter. En av hovedmålsetningene er å få til mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer, fagmiljøer og organisasjonskart.

– Vi må tenke i nye baner for å lykkes med den grønne omstillingen og samtidig legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Smartbykonseptet kan hjelpe oss med nå målene våre, men da må vi tenke og agere helhetlig og integrere smartbyarbeidet i by- og samfunnsutviklingen både lokalt og nasjonalt, sier hun.

Ifølge Kock Hansen ligger det et konkurransefortrinn i den såkalte norske smartby-modellen, der teknologien brukes for å løse konkrete utfordringer med utgangspunkt i innbyggernes behov.

– Verdier som tillit, gjennomsiktighet og likeverdighet gir en gunstig grobunn for å bygge gode, fremtidsrettede smartbyer, men også for å skalere løsninger internasjonalt, sier hun.

Ble nedstemt – tok det videre

I fjor foreslo stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) en nasjonal smartbystrategi for norske kommuner. Forslaget ble nedstemt, men DOGA og norske smartbykommuner bestemte seg for å ta forslaget videre i form av et felles veikart.

– Målet må være å få 356 smartkommuner i Norge, og der er vi ikke i dag. Mens noen kommuner har kommet langt og gjort mye bra, ser vi at andre kommuner så vidt har starta. Forskjellen mellom kommuner bekymrer meg, men et nasjonalt veikart vil gi kommunene noe konkret å peile smartbysatsingen sin etter, slik at gevinsten blir enda bedre tjenester til innbyggerne, sier Tvedt Solberg.

(Pressenytt)

Kontaktperson:

* Design og arkitektur Norge, prosjektleder Malin Kock Hansen, mobil 95 92 49 53

Bildetekster:

SMARTERE BYER. Malin Kock Hansen, prosjektleder i DOGA, mener det nye veikartet øker sjansen for å lykkes med å bygge bærekraftige, produktive og tilpasningsdyktige kommuner i Norge. Foto: Karine Johansen / Studio Oscar

SATSER. Mange kommuner har begynt å jobbe med smartbytematikk de siste årene. Her fra Asker. Foto: Karine Johansen / Studio Oscar