presseticker

Skip to main content

Nominert til DOGA Hedersmerket:

Fem grensesprengende prosjekter nominert til høythengende hederspris

  Publisert: 07.03.2023 11:18 - av  Henning Poulsen

Hage er nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Peter Westrup

 

The plus er nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Einar Aslaksen

I TOPPKLASSE. Dette er design og arkitektur i toppklasse, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge. Foto: DOGA

Et uteområde utenom det vanlige. Et lydprosjekt for skolebarn med hørevansker. En hypermoderne og klimavennlig møbelfabrikk. Et konsept som kobler digitale penger med bærekraftmål. Et hus som forener viktig kultur. Disse fem prosjektene er nå nominert til DOGA Hedersmerket.

De siste ukene har Design og arkitektur Norge (DOGA) offentliggjort hvem som får DOGA-merket for design og arkitektur og DOGA-merket nykommer i år. Blant disse 31 mottakerne har en fagtung jury plukket ut fem prosjekter som skiller seg ekstra ut. Disse er nå nominert til landets mest høythengende utmerkelse for design og arkitektur.

 

– Det krever svært mye bare å kvalifisere seg til DOGA-merkene våre. De som blir nominert til DOGA Hedersmerket, har noe helt spesielt ved seg. Dette er de ypperste design- og arkitektprosjektene vi har i Norge akkurat nå, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

DOGA Hedersmerket deles ut på DOGA i Oslo den 16. mars.

 

Hage: Begynte med det siste først

Lund domkyrka ønsket å bygge en menneskelig bydel i Brunnshög. Arkitektene anbefalte å begynne med det som vanligvis kommer sist. Resultatet er et uteområde som folk reiser langveisfra for å oppleve.

 

Da domkirkerådet satte i gang byutviklingsprosjektet i 2012, la de noen klare forutsetninger for veien videre. Den nye bydelen måtte ta hensyn til både mennesker og natur, og bidra til stolthet og tilhørighet for de som bor der. Nøyaktig hva som skulle bygges, og hvordan, ble holdt helt åpent.

 

Rådet kontaktet en rekke arkitekter som de var nysgjerrige på, og til slutt var det Brendeland & Kristoffersen i Trondheim som fikk jobben med å tegne første utviklingstrinn i prosjektet.

 

Inkluderer og inviterer

Tidlig i prosessen fikk det norske arkitektfirmaet gjennomslag for det banebrytende konseptet «Hage». De aller fleste utbyggingsprosjekter starter med bygningene, mens byrommet ofte blir en ettertanke.

 

«Hage» er et felles, åpent rom som resten av bydelen gradvis kan bygges rundt. En mur av gjenbrukt teglsten fra en gammel syltetøyfabrikk rammer inn området. En bred portal inviterer besøkende inn i Brunnshögs nye oase.

 

Målet med «Hage» er å være et åpent og sjenerøst pusterom for både tilreisende og fremtidige innbyggere. Uterommet er laget for å utvikle seg i takt med bydelen og befolkningens behov og ønsker i mange tiår fremover. Derfor er det romslig og åpent, og kan brukes av alle, for alt fra avslapping og trening til lek og festligheter.

 

«Hage» stod ferdig i 2021, og til tross for at neste byggetrinn er flere år unna har stedet allerede blitt et populært utfartsmål. Prosjektet har også vunnet en lokal byggepris og kom helt til finalen i European Prize for Urban Public Space.

 

«Oase og møteplass»

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur kaller «Hage» et fascinerende eksempel på elegant og fremtidsrettet stedsutvikling.

 

«Her ser vi hva det er mulig å få til når en klok oppdragsgiver finner sammen med modige arkitekter. Med bærekraftige materialvalg og subtile grep har arkitektene Brendeland og Kristoffersen gitt oasen og møteplassen en åndelig dimensjon,» står det i jurykjennelsen.

 

Lydstyrke: Hva sa læreren?

Om lag 2500 elever i grunnskolen har nedsatt hørsel. Mange – særlig de som bruker talespråk – får ikke god nok tilrettelegging og oppfølging. Det kan gi problemer både faglig og sosialt.

 

Dette ønsker Kristin Marie Brudeseth fra Røyken og Tina Mee Johnsen fra Nes å gjøre noe med. I sin diplomoppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har de spilt på lag med elever, foreldre, lærere og spesialister for finne ut hvordan første- og andreklassinger med nedsatt hørsel kan inkluderes bedre i skolehverdagen.

 

Roper i mikrofonen

Da de to designstudentene spurte hørselshemmede barn om hvordan de har det på skolen, var tilbakemeldingen nedstemmende: Disse elevene føler seg verken sett eller hørt. Mange barn opplever at de selv må be læreren om å bruke mikrofon i timen, eller at medelever roper i den. En del blir gående alene i friminuttene, fordi de ikke klarer å følge leken og samspillet med klassekameratene.

 

Basert på denne innsikten gikk Brudeseth og Johnsen i gang med å lage et digitalt verktøy som skal styrke forståelse og kunnskap om hørsel blant både lærere og elever. De brukte designmetodikk for å involvere elever, foreldre, lærere samt spesialpedagoger fra Statped underveis i prosessen, slik at de var trygge på at prosjektet var på rett spor.

 

Resultatet er Lydstyrke, et verktøy som hjelper lærere og elever med å skape et inkluderende klassemiljø. Her deles kunnskap om hørsel på en pedagogisk måte, gjennom klasseøvelser, samskaping og historiefortelling. På den måten blir både voksne og klassekamerater blir mer bevisste, lærere blir tryggere i sin rolle og barn med nedsatt hørsel opplever å bli hørt.

 

Får ros for grundig løsning

Juryen for DOGA-merket nykommer roser Kristin Marie Brudeseth og Tina Mee Johnsen for å ta tak i en viktig samfunnsutfordring, og for at de foreslår et konsept med konkrete, gjennomtenkte og empatiske løsninger. 

 

«Vi er imponert av hvor grundig studentene har gått inn i problemstillingene og brukt designprosesser som et bærende element. Resultatet er en nydelig gjennomført oppgave med flotte illustrasjoner og en stil vi opplever som respektfull, emosjonell og sympatisk,» skriver juryen i sin vurdering.

 

DSP for SDG: Vil ha egen kommunevaluta

Digitale sentralbankpenger er elektroniske penger utstedt direkte av en sentralbank. Både Norges Bank og en rekke sentralbanker i andre land vurderer nå hvordan vi kan bruke slike penger i fremtiden.

 

Glenn Sæstad mener digitale sentralbankpenger er en enestående mulighet til å dytte samfunnet vårt i en mer bærekraftig retning. I sin diplomoppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo bruker han designmetodikk for å utforske hvordan staten og kommunene kan bruke slike penger for å stimulere bedrifter og privatpersoner til å ta mer klimavennlige valg.

 

I oppgaven var han i jevn dialog med Norges Banks egen arbeidsgruppe for digitale sentralbankpenger. Sæstad intervjuet 24 eksperter innen økonomi, finansteknologi og innovasjon i offentlig sektor. I tillegg samlet han kunnskap og innsikt fra faglitteratur om økonomi og finans.

 

Deretter konstruerte han et fremtidsscenario basert på muligheten for at klimaendringer kan utgjøre en direkte trussel mot den finansielle stabiliteten i Norge. Da faller bærekraft nemlig innunder sentralbankens mandat, argumenterer Sæstad, samtidig som offentlig sektor vil presse på for å få mer effektive omstillingsverktøy. Dermed ligger veien åpen for en offensiv bruk av digitale sentralbankpenger.

 

Lokale penger gir mer klimavennlig handel

Karbonrasjoner er et av pengeeksemplene som Sæstad utforsker i oppgaven. Mens dagens karbonkvoter kan kjøpes og selges, og dermed favoriserer de rikeste, vil karbonrasjonene påvirke alle likt. Slik spiller det ikke noen rolle at du har flust med vanlige penger på konto: Dersom du allerede har brukt opp «karbonpengene» dine, blir det ikke champagne i Chamonix denne påsken.

 

Et annet eksempel er å tillate lokal valuta for å stimulere folk til å bruke mer penger i sitt eget nærområde. I Sæstads tenkte eksempel oppretter Egersund kommune valutaen Okka Peng, som betyr «våre penger» på dialekt, som kan brukes for å kjøpe varer og tjenester lokalt. Å veksle vanlige kroner om til Okka Peng gir en innvekslingsbonus på et par prosent, så du får mer for pengene ved å bruke den lokale valutaen.

 

Men veksler du Okka Peng til vanlige kroner, betaler du et prosentgebyr høyere enn bonusen. Slik blir kortreiste løsninger fra lokalt eide leverandører mer lønnsomme for forbrukere og bedrifter, mens det blir mindre attraktivt å kjøpe ting langveisfra.

 

«Kompromissløs og kreativ»

Juryen for DOGA-merket nykommer lar seg imponere av oppgaven til Glenn Sæstad, og håper den utløser en grundig diskusjon.

 

«Studenten har et stødig grep om den visjonære helheten, samtidig som han bruker spekulativt design til å utforme konkrete forslag til samfunnsendrende tiltak. Dette er kompromissløs bruk av design for å bringe samfunnet i bærekraftig retning. Oppgaven bobler over av innsikt og kreativitet i et komplisert område. Vi innser nå at det er mulig å tenke helt nytt om hva penger kan være,» skriver juryen i sin vurdering.

 

The plus: Miljø i verdensklasse

Da en av Europas fremste produsenter av bærekraftige utemøbler trengte en ny fabrikk, så de innover i landet. I Magnors dype furuskog har de bygget noe helt utenom det vanlige.

 

Arkitektene i Bjarke Ingels Group (BIG) står bak en rekke oppsiktsvekkende strukturer, blant annet galleribroen «The Twist» på Kistefos. Derfor var det her Vestre tok kontakt da de trengte en nytenkende arkitekt som kunne hjelpe dem med å realisere verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk.

 

Etter at partene ble enige om planskisser og kostnadsramme, kunne byggearbeidet begynne. Vestre og BIG brukte lokale entreprenører, leverandører og konsulenter til arbeidet, med hovedentreprenør Ø.M. Fjeld fra Kongsvinger i spissen. Underveis har prosjektledelsen pleiet nær dialog med lokalbefolkning og kommunen.

 

Kan styre fabrikken med nettbrett

Resultatet er «The plus», en unik og oppsiktsvekkende industribygning. Fra luften ser møbelfabrikken ut som et plusstegn. De fire fløyene rommer hver sin del av produksjonsprosessen. Her finner vi en rekke innovative teknologier, som selvlærende lakkeringsroboter og autonome trucker. Hele fabrikken kan styres via et nettbrett.

 

Fra publikumsområdet midt i strukturen kan besøkende følge alle deler av produksjonsprosessen. Store glassvinduer slipper skog og dagslys inn i hele fabrikken.

 

Mens alt av teknikk ligger gjemt i fabrikkgulvet, er taket åpent for besøkende hver dag. Her er det satt ut mer enn 20 000 lokale, insektvennlige planter.

 

På taket og i området rundt er 3500 solcellepaneler montert. Dermed er «The plus» ikke bare en nyvinnende møbelfabrikk, men også en av landets største solcelleanlegg. Solceller samt en miniturbin i Vrangselva gjør at anlegget er opp mot 70 prosent selvforsynt på energi. Slik ønsker Vestre å vise at det ikke trenger å være en motsetning mellom næring og natur.

 

«The plus» stod ferdig sommeren 2022, og har allerede blitt en destinasjon som trekker besøkende til Magnor. Produksjonskapasiteten til Vestre har økt, noe som gjør det mulig å øke satsingen på eksportmarkedene. Flere produksjonsprosesser er også blitt flyttet fra Sverige, noe som betyr flere arbeidsplasser og mer verdiskaping lokalt og nasjonalt.

 

Håper industrien følger med

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur håper resten av industri-Norge lar seg inspirere av «The plus».

 

«Dette er en fabrikk med et lekent og visjonært formspråk. Den åpne utformingen og besøkssenteret i fabrikkens hjerte har skapt en attraksjon og bidratt til stolthet i lokalmiljøet. Med sin nennsomme plassering og bruk av trematerialer, farger, lys og luft utgjør The Plus en forfriskende kontrast til tradisjonelle produksjonsanlegg,» står det i jurykjennelsen.

 

Vega Scene: Nytt kultursamlingspunkt

I flere tiår har uavhengig film og teater i Oslo manglet et hjem. Nå har de Vega scene, som foruten å være et kraftfullt samlingspunkt for kultur også skaper lys og liv i en mørk og trafikkert del av byen.

 

Da Urbanium Eiendom kjøpte den kommunale hjørnetomten i Hauskvartalet, fulgte det med en viktig hake: Eiendommen måtte brukes til kulturformål. Med nystiftede Vega scene som fremtidig og langsiktig leietaker, kunne prosjektet settes i gang.

 

Målene som ble satt var ikke beskjedne. Bygningen måtte romme mange ulike aktiviteter – samtidig. Den skulle være åpen og vennlig, og trekke folk til seg. Den måtte ha en sterk arkitektonisk egenart, men samtidig både ta hensyn til og løfte omgivelsene. Og prislappen måtte bli lav, for kulturinstitusjoner som Vega scene kan ikke betale all verdens husleie.

 

Partene satte i gang en omfattende og langvarig medvirkningsprosess, der naboer, brukere og Hausmania kulturhus bidro med innsikt og meninger. Et kull med kunst-, design- og arkitekturelever ved Elvebakken vgs. fulgte prosessen gjennom tre år, og kom også med mange innspill og ideer.

 

Fire saler i høyden

Store glassflater gjør at hele fasaden åpner seg ut mot Hausmanns gate og inviterer verden utenfor inn. Et innvendig sitteamfi følger terrengfallet langs Nedre Elvebakke, og ved elvebredden kommer det etter hvert utescene.

 

Innvendig er fire forestillingssaler stablet i høyden. Salene er fristilt fra bærende konstruksjoner, slik at minst mulig lyd lekker mellom etasjene. En åpen, vertikal foajé kobler sammen salene med publikumsarealer og andre rom. Under oppsyn av interiørarkitekt Tone Dalen er bygget fylt med gjenbrukte møbler og materialer.

 

Landskapsarkitektene i Asplan Viak ble engasjert for å finne en løsning på overvannsproblematikken. De trakk inn ekspertise fra forskningsinstitusjonen NIBIO, Protan, Ljono stauder og Bergknapp. Sammen etablerte de en eksperimentell takhage som ikke bare lagrer regnvann, men også bidrar til biologisk mangfold gjennom å dyrke fram planter basert på frø samlet inn fra øyene i Oslofjorden.

 

Etter fire års drift er det klart at Vega scene har klart å ta en viktig rolle i byens kulturliv. Hit strømmer folk for å se kvalitetsfilmer, oppleve samtidsteater og få med seg boklanseringer, premierefester, valgvaker og quizkvelder.

 

«Bygning med karakter»

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur hyller Vega scene som en åpen og inkluderende møteplass som fyller mange gode formål.  

 

«Med nøye gjennomtenkt bruk av materialer, lys og rom, har arkitektene i Asplan Viak skapt en bygning med et karakterfylt uttrykk. Vi lar oss begeistre av hvordan den er tilpasset gatemiljøet. Når du går forbi, føler du deg invitert inn,» står det i jurykjennelsen.

(Pressenytt)

 

 

Finn mer informasjon om prosjektene her:

www.doga.no/merket-nykommer/dsp-for-sdg

www.doga.no/hage

www.doga.no/merket-nykommer/lydstyrke

www.doga.no/the-plus

www.doga.no/vega-scene

 

Les mer om DOGA Hedersmerket her:

https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/doga-hedersmerket/

 

 

Bildetekster:

Hage er nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Peter Westrup

 

The plus er nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Einar Aslaksen

 

Vega Scene er nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Gitte Paulsbo

 

Lydstyrke hjelper skolebarn som ikke får med seg det lærere og medelever sier. Foto/ill: Johnsen/Brudeseth

 

DSP for SDG foreslår en rekke bærekraftige bruksområder for en ny digital valuta. Foto/ill: Glenn Sæstad

 

 

Kontaktpersoner:

* Design og arkitektur Norge, kommunikasjonsrådgiver Ellen Heggestad, eh@doga.no, mobil 92 65 35 30

* Design og arkitektur Norge, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

* DSP for SDG, Glenn Sæstad, glenn@lokaltbyraa.no, mobil 95 46 33 68

* Hage, Olav Kristoffersen, kristoffersen@bkark.no, mobil 97 75 60 70

* Lydstyrke, Tina Mee Johnsen, tinameejohnsen@gmail.com, mobil 94 85 05 97

* The plus, Marianne Preus Jacobsen, marianne@vestre.com, mobil 91 15 24 93

* Vega Scene, Odd Øverdahl, odd.overdahl@asplanviak.no, mobil 46 62 36 50

Følgende bilder er knyttet til denne artikkelen:

Denne saken er skrevet av Pressenytt for Design og arkitektur Norge (DOGA), og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 07.03.2023 11:18
Teknisk løsning ZEVS AS