Arkitekter fra Asker og Bærum får Jacob-prisen

– Jacob-prisen henger ekstra høyt for oss, så dette er stort, sier Kenneth Moe Bøksle.

Sammen med Inge Hareide fra Hareid står de to bak KIMA arkitektur, som nå mottar Jacob-prisen. Arkitektkontoret ble etablert i 2008, og i porteføljen har de en rekke vellykkede transformasjoner av historiske bygg i hovedstaden, som Pressens Hus, Telegrafen, Tollbodene og Sentralen.

– De fleste priser går jo på et konkret prosjekt, så det at vi har blitt vurdert på helheten av arbeidet vårt gjør oss veldig stolte. Det er en stor ære, sier Dietrichson, som har vokst opp på Blommenholm

Bygger for fremtiden

For Dietrichson og Bøksle er bærekraft en sterk motivasjon for å arbeide med gjenbruk og transformasjon, fremfor å hele tiden bygge nytt.

– Det er alltid kvaliteter ved eldre bygg som ligger latent, og de ønsker vi å vise frem, sier Dietrichson.

Det å skape verdi, både i det de tar vare på, men også i det de tilfører av nytt, er en motivasjonsfaktor for KIMA.

– Med disse prosjektene føler vi at vi bygger for fremtiden, og at vi som arkitekter bidrar med noe positivt i samfunnet, sier Bøksle.

Klimaversting

På verdensbasis står byggebransjen for omtrent 40 prosent av klimagassutslippene. I Norge er denne andelen mindre – blant annet fordi vi bruker vannkraft. Likevel er bransjen en klimaversting, og vi er nødt til å tenke nytt på hvordan vi forvalter ressurser og bygger fremover.

– Her har KIMA arkitektur gått foran og banet vei på en mesterlig måte. De bidrar til å ta vare på både historien og kloden, sier Guri Mo.

Hun er juryleder for Jacob-prisen, og sier det er flere ting som ligger til grunn for at KIMA mottar årets pris, i tillegg til at de svarer på bærekraftskriteriene og Jacob-prisens allerede definerte statutter.

– Det er rett og slett måten de gjør ting på. De har konsekvent levert arkitekturfaglig sterke prosjekter over flere år, og har en unik teft for å finne balansen mellom gammelt og nytt. De både løfter frem gode eksisterende kvaliteter og tilfører nye med veldig høy håndverksmessig standard, sier Mo.

En kreativ trio

De tre arkitektene bak KIMA møtte hverandre da de arbeidet sammen på et prosjekt for den berømte arkitekten Sverre Fehn på oppdrag fra Arkitekturmuseet, der nettopp transformasjon og gjenbruk var sentralt. Fehns holdninger til eksisterende kvaliteter inspirerte dem.

– Vi så i tillegg at vi arbeidet godt sammen og fikk til gode resultater, så vi ville se hvordan vi kunne føre dette videre, forteller Kristoffer Moe Bøksle.

Det ble starten på KIMA, og mens andre på denne tiden betraktet Oslo som en stygg by, hadde gutta i det nyetablerte arkitektfirmaet et annet syn.

– I Kvadraturen, for eksempel, så vi masse flotte bygg og materialer, og romkvaliteter som vi ikke tar oss råd til i dag, forteller Martin Dietrichson.

– Det gir meg fortsatt en pirrende følelse hver gang jeg går inn i et gammelt bygg. Det å finne ut hva som er kvalitet og ikke, og hva vi kan foredle i hvert prosjekt er veldig spennende, fortsetter han.

Ros fra riksantikvaren

Og kanskje er det nettopp trioens felles forståelse for kvalitet, kreativitet og foredling som gjør at arbeidet deres blir satt pris på av så mange.

– Det er flott å se hvor kvalitetsbevisste KIMA er når det kommer til både materialbruk, detaljering og formgiving. Det er utsøkte prosjekter, der nytt møter gammelt på en veldig spennende og elegant måte, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Bildetekster:

VINNER I. Martin Dietrichson mottok den høythengende Jacob-prisen under en seremoni hos DOGA i Oslo. Foto: Sverre Chr. Jarild

VINNER 2. Kristoffer Mo Bøksle kunne også heve Jacob-pokalen. Foto: Sverre Chr. Jarild

TREKLØVER. De tre arkitektene Inge Hareide, Kristoffer Mo Bøksle og Martin Dietrichson etablerte KIMA arkitektur i 2008. Foto Sverre Chr. Jarild

PRESSENS HUS. Nesten et dusin medieselskaper og -organisasjoner har fått plass i to rehabiliterte 1800-tallsbygårder. Foto: Einar Aslaksen

TOLLBODENE. Arbeidet med å tilbakeføre og transformere de fredede tollbodbygningene i Oslo sentrum tok fire år. Foto: Nils Petter Dahle

TELEGRAFBYGNINGEN. Det ombygde praktbygget fra 1924 har vært en viktig brikke i revitaliseringen av Kvadraturen i Oslo sentrum. Foto: Nils Petter Dahle

SENTRALEN. Gamle Christiania Sparebank er transformert til et åpent og innovativt hus for kulturproduksjon og samfunnsinnovasjon. Foto: Nils Petter Dahle

Kontaktinformasjon:

* KIMA arkitektur, Kristoffer Mo Bøksle, mobil 98 64 79 35, epost kmb@kimaarkitektur.no

* KIMA arkitektur, Martin Dietrichson, mobil 41 03 46 16, epost md@kimaarkitektur.no

* DOGA, kommunikasjonsrådgiver Ellen Heggestad, mobil 92 65 35 30, epost eh@doga.no

* DOGA, prosjektleder for Jacob-prisen Ellen Margrethe Skilnand, mobil 47 26 51 47, epost ems@doga.no