Slik kan næringslivet redde planeten

– Vi står midt inne i det mest avgjørende tiåret i hele vår historie. Våre handlinger vil avgjøre menneskehetens fremtid. For å lykkes trenger vi mot og handlekraft. Gjennom global optimisme kan vi løse klimakrisen, sier Rivett-Carnac.

Han regnes som en av hovedarkitektene bak Paris-avtalen, og denne måneden deltok han på GOP 26 i Glasgow. Deretter reiste han til Oslo – byen han flyttet fra som treåring – for å være med på Power of Sharing-konferansen, et årlig arrangement i regi av Sopra Steria. Med seg i kofferten hadde han gode nyheter.

– I Glasgow kom det internasjonale samfunnet sammen og ble enige om viktige ting. Ambisjonene var mye større enn ved klimatoppmøtet i Paris for fem år siden. På innsiden var stemningen positiv, til tross for alt raseriet på utsiden, fortalte han til en fullsatt konferansesal i Munchmuseets toppetasje.

Tre klimaoppgaver til alle bedrifter

På bakrommet, etter foredraget, røper Rivett-Carnac at bedrifter og næringslivsledere sitter med nøkkelen til hvordan vi kan redde planeten vår.
– Næringslivet må gjøre tre ting. Aller først må de forplikte seg til å løse klimautfordringene og inspirere sine ansatte til å bli med i kampen. Deretter må de få sitt eget klimaavtrykk ned i null. Til sist må de kartlegge hvilken påvirkningskraft de har overfor kunder, leverandører, politikere og folk flest, og bruke den aktivt og kontinuerlig for å få alle til å ta et klimaansvar, sier han.
Rivett-Carnac har siden Paris-avtalen fortsatt å være en svært viktig stemme i klimadebatten. I fjor ga han ut boken «The Future We Choose: Surviving the Climate Crisis».

Han har også stiftet klimaorganisasjonen Global Optimism sammen med sin tidligere sjef i FN-systemet, Christiana Figueres. Her har 200 store, internasjonale selskaper forpliktet seg til å bli netto utslippsnøytrale innen 2040.

– Det har skjedd en enorm forandring i næringslivet i perioden mellom klimatoppmøtene i Paris og Glasgow. Nå innser de fleste bedrifter at klima ikke bare er en kjerneforpliktelse for dem, men også et rent eksistensielt spørsmål, sier han.

Høyt klimastress hos unge

Verdens dommedagsklokke viser 100 timer før midnatt. Klimaklokken gir oss litt mer enn sju og et halvt år før det er for sent å gjøre noe. Samtidig er tre av fem unge mennesker bekymret for klimaendringer, ifølge en global undersøkelse gjennomført av Universitetet i Bath. Over halvparten av disse tror at menneskeheten gjennom handlingsvegring allerede har underskrevet sin egen dødsdom.

– Klimaspørsmålet henger tungt over livet til veldig mange unge mennesker. Dersom bedrifter skal kunne tiltrekke seg fremtidens arbeidstakere og spille en rolle i samfunnet, må de være med på å forandre verden. De må vise at de tar et helt reelt lederskap og eierskap til klimakampen, sier han.

Enkelte vil gjerne avfeie næringslivets bærekraftarbeid som grønnvasking og tomme ord. Rivett-Carnac advarer mot slike holdninger.
– Grønnvasking er forkastelig, men jeg synes ikke dette beskriver næringslivets klimainnsats i dag. De næringslivslederne jeg kjenner som engasjerer seg for klimaet, gjør det med gode intensjoner. Dersom dette arbeidet blir mistenkeliggjort, kan vi risikere at de i fremtiden trekker seg unna disse temaene. Det vil vi alle tape på, sier han.

– Sett sluttdato for oljen

Oljelandet Norge kan også utgjøre en avgjørende forskjell i kampen mot klimaendringer, understreker Rivett-Carnac. For å få til dette må vi gjøre to ting:

– Sett en dato for når olje- og gassproduksjonen skal opphøre, og hold dere til den. Uansett om datoen er 2040 eller 2050 vil avgjørelsen forandre verden. Andre land vil følge etter, men noen må være først. Med over 12 tusen milliarder kroner i oljefondet er Norge i en unik posisjon for å gjøre dette, sier han.

Den andre tingen Norge kan gjøre for klimaet henger også sammen med oljefondet.

– Gjennom oljefondet eier Norge nesten to prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Bruk denne posisjonen som universell eier, ikke til å plukke de grønneste investeringsobjektene, men til å få igjennom det grønne skiftet i det globale næringslivet, avslutter Rivett-Carnac.

Bildetekster:

TRE KLIMAUTFORDRINGER. Tom Rivett-Carnac har tre råd til bedrifter som ønsker å lykkes i kampen mot klimaendringer. Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar

BÆREKRAFTIG DEBATT. Tom Rivett-Carnac (i midten) i paneldebatt under Sopra Steria-arrangementet Power Of Sharing, flankert (f.v.) av Lillian Røstad fra Sopra Steria, Johan H. Andresen i Ferd, Hege Skryseth fra Kongsberg Digital og Birger Magnus fra Oda. Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar