Nye faresymboler gjør kildesortering enklere
KAN GJENVINNES: Emballasjen merket som helsefarlig, miljøfarlig eller etsende kan kastes i returordningen hjemme dersom den er tom og tørr. Foto: Grønt Punkt Norge
NY MERKING: I perioden 2010 til 2015 innføres gradvis nytt regelverk for klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Først nå begynner de nye symbolene (t.v.) å dukke opp i butikker. Foto: Grønt Punkt Norge
– Det er mange som ikke vet at emballasje merket med helsefare, etsende eller miljøfare kan gå i plastinnsamlingen. Så lenge emballasjen er tom og tørr, kan den gjenvinnes, forteller kommunikasjonsrådgiver Arve S. Martinsen i Grønt Punkt Norge.
Han påpeker likevel at langt fra alle produkter med faresymboler kan kastes i gjenvinningen. Emballasje merket akutt giftig, oksiderende, gass under trykk, eksplosjonsfarlig, brannfarlig, eller kroniske helsefare inngår ikke i returordningene for emballasje. Denne typen avfall skal leveres til kommunale mottaksordninger.
– Sjekk merkingen og kast forsvarlig!
– For oss er det viktigste å sikre forsvarlig håndtering av all emballasje som har inneholdt farlige stoffer. Det er utrolig viktig at man ikke heller kjemikalier ut i naturen eller i kloakksystemet og forurenser på den måten, sier Martinsen.
Også Miljødirektoratet understreker at det er viktig å skille mellom farlig avfall og emballasjen til farlig avfall, foruten å kontrollere selve merkingen.
– Produkter med slik faremerking er som hovedregel farlig avfall, og skal sorteres ut og leveres som dette. Før du kaster emballasje i returordningen må du tenke på at den skal være tom og tørr og ikke ha produktrester igjen. Mange er flinke til å sortere ut det farlige avfallet, men analyser tyder på at en del fortsatt kastes i restavfallet, sier Pål Spillum, seksjonssjef i Miljødirektoratet.
Han forklarer at den nye faremerkingen innebærer like regler for klassifisering og merking over hele verden. Dermed er det enkelt å vite hvilke farlige egenskaper produktene har uansett hvilket land man er i.
– Regelverket kom til Norge allerede i 2010, men begynner først nå å bli synlig på produkter. Fram til 1. juni 2015 gjelder to merkesystemer parallelt, forteller Spillum.
Tidligere har fem faresymboler inngått i returordningen. Nå blir det bare tre symboler å holde styr på når du kildesorterer. Så lenge emballasje merket etsende, helsefarlig eller miljøfarlig og er tom, trenger du altså ikke gjøre annet enn å la den gå i kildesorteringsløsningen hjemme. Dette kan dreie seg om alt fra malingsspann og mørtel til spylevæskekanner.
Viktig å legge til rette
I løpet av fjoråret ble det samlet inn 29 300 tonn plastemballasje fra norske husholdninger. Dette er over 2000 tonn mer enn året før. Den kildesorterte plastemballasjen får nytt liv og sparer miljøet for bruk av nye ressurser.
– Dersom forbrukerne ikke vet hvor de skal kaste emballasjen, stopper jo kretsløpet. Derfor mener vi det er viktig å legge dette best til rette for forbrukerne. Merking av hvordan emballasje skal sorteres er viktig å få med på pakningen, sier Arve Martinsen.
(Pressenytt)
Kontaktperson:
* Grønt Punkt, kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen, mobil 47 38 98 18.
Bildetekst 1:
KAN GJENVINNES: Emballasjen merket som helsefarlig, miljøfarlig eller etsende kan kastes i returordningen hjemme dersom den er tom og tørr. Foto: Grønt Punkt Norge
Bildetekst 2:
NY MERKING: I perioden 2010 til 2015 innføres gradvis nytt regelverk for klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Først nå begynner de nye symbolene (t.v.) å dukke opp i butikker. Foto: Grønt Punkt Norge
Dette er saken:
* I perioden 2010 til 2015 innføres gradvis nytt regelverk for klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Først nå begynner de nye symbolene å dukke opp i butikker.
* Etter nytt regelverk skal faremerkene helsefare, miljøfare og etsende gå i returordningen for emballasje.
* Det er viktig å påse at emballasjen merket som helsefarlig, miljøfarlig eller etsende er tom og tørr før den kildesorteres.
Hva er farlig avfall:
* Avfall som inneholder farlige stoffer over grenseverdiene for farlig avfall som er gitt i avfallsforskriften. Det kan f.eks. være løsemiddelrester, rester av maling, lim og lakk, avfall som inneholder kvikksølv, som sparepærer og lysstoffrør osv.
* For at avfallet skal bli forsvarlig håndtert, må det sorteres ut og leveres til mottak for farlig avfall.
* Farlig avfall fra husholdningene har kommunen ansvar for å ha et mottakstilbud hvor husholdningene kan levere farlig avfall gratis. De ulike kommunene kan ha ulike mottaksordninger – noen tilbyr henting hos husholdningene i tillegg til ubetjente og betjente mottaksstasjoner.
* Virksomheter som mottar og behandler farlig avfall skal ha tillatelse til dette.
Kilde: Miljødirektoratet
Eksempel på emballasje merket etsende, helsefarlig eller miljøfarlig, som går i returordningen hjemme:
* Malingbokser: Skal være tomt og penseltørt
* Mørtelbokser: (tomme og drypptørre)
* Spylervæskekanner (tomme og drypptørre)
* Veskemiddel som Klorin og Salmiakk (tomme og drypptørre)
Grønt Punkt Norge:
* Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast- metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
* Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.
* Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.
