Østfold-bedrifter må ta større miljøansvar
Kildesortering, innsamling og gjenvinning er en viktig del av kampen for miljøet. Likevel er det i dag flere av dem som importerer og produserer varer som ikke betaler for gjenvinning av emballasjen. Hver femte bedrift på landsbasis er per i dag ikke med i Grønt Punkts returordning for emballasje. Bjørn Brennskag, kommunikasjonssjef i Stabburet, mener det er uheldig at ikke alle støtter opp under arbeidet.
– Det er en selvfølge for Stabburet å være medlem i Grønt Punkt, slik det burde være for alle seriøse bedrifter. Hvert år selger vi over 300 millioner produkter på det norske markedet. Det ville vært helt uansvarlig dersom vi ikke skulle deltatt og gjort opp for bruken av emballasje på mange av våre produkter, sier han.
I Østfold er 267 bedrifter medlem av ordningen per dags dato. I Stabburet er de nå i ferd med å gjennomføre et prosjekt i Fredrikstad på emballasjen for hamburgere.
– Vi frakter for mye luft i Norge, og det vil vi gjøre noe med. Stabburet har hele 18 forskjellige hamburgertyper av ulike størrelser. Ved å justere størrelsen på eskene, reduseres bruken av pappesker med cirka 30 prosent, samtidig som vi frakter mindre luft i kassene, forklarer Brennskag.
Sniker seg unna
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av disse returordningene. Gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong i Norge driftes av Grønt Punkt i samarbeid med kommuner og private renovasjonsselskaper.
I 2012 ble det brukt over 63 000 tonn plastemballasje og mer enn 9 000 tonn isopor i næringslivet. Bedrifter som var medlem av Grønt Punkt for en reduksjon i CO2-utslipp på 400 000 tonn i løpet av fjoråret.
– Våre medlemmer gjør i dag en fantastisk innsats for miljøet og samfunnet. Det er viktig at all emballasje samles inn, sorteres og blir gjenvunnet, samtidig som det bør være en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Dessverre er det slik at noen virksomheter som bruker emballasje står utenfor ordningen og dermed gjør seg til gratispassasjerer, forklarer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Bjørn Brennskag mener dette er uholdbart.
– For alle oss som deltar er det lite tilfredsstillende å se at mange aktører velger å stå utenfor og på den måten opptre som gratispassasjerer i ordningen, sier han.
Krav fra det offentlige
Fornyings- og administrasjonsdepartementet besluttet i 2009 at offentlige virksomheter skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. Dette gjør det også vanskeligere for bedrifter å stå utenfor den felles miljødugnaden.
– For at vi skal klare å få med oss hele næringslivet, er vi avhengige av at det offentlige bruker den makten de har som storkunder. Per i dag er 72 av 428 kommuner kontrollmedlem i Grønt Punkt, og på den måten stille miljøkrav til sine leverandører forteller Røine.
(Pressenytt)
Kontaktpersoner:
* Grønt Punkt, leder Medlemskap Lars Brede Johansen, telefon 22 12 15 00
* Grønt Punkt, administrerende direktør Jaana Røine, telefon 22 12 15 00
Hvem er ansvarlig for gjenvinning?
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Det grunnleggende prinsippet er at forurenser betaler.
- Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje kan være medlem i Grønt Punkt og på den måten være med å ta sin del av miljøansvaret.
- Grønt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres også gjenvinnes. De som ikke betaler vederlag belaster likevel returordningene med kostnader som Grønt Punkt-medlemmer betaler og er derfor gratispassasjerer.
- Grønt Punkt er et non-profit-selskap.
For mer informasjon: www.grontpunkt.no