Hedmarksbedrifter må ta større miljøansvar
– Jeg mener at alle skal delta i Grønt Punkt-samarbeidet, og våre kunder burde oppfordre sterkt til dette, sier Rune Nordli i Barilla Norge.
– Medlemskapet i Grønt Punkt hjelper oss å redusere vår påvirkning på miljøet, sier fabrikksjef Hans-Olof Peterson i Maaurd.
Kildesortering, innsamling og gjenvinning er en viktig del av kampen for miljøet. Likevel er det i dag flere av dem som importerer og produserer varer som ikke betaler for gjenvinning av emballasjen. Hver femte bedrift på landsbasis er per i dag ikke med i Grønt Punkts returordning for emballasje. Hos Maarud jobbes det kontinuerlig med å finne gode miljøløsninger i det daglige virket, forteller fabrikksjef Hans-Olof Petersson.
– Som ansvarlig og miljøbevisst produsent av snacks ønsker vi å gjøre det vi kan for å redusere vår påvirkning på miljøet. Medlemskapet i Grønt Punkt hjelper oss å gjøre dette på en kostnadseffektiv måte og bidrar til en god tilrettelegging for dette, sier Peterson.
I Hedmark er 123 bedrifter medlem av ordningen per dags dato. Hos Barilla Norge har de et omfattende miljøprogram, og medlemskapet hos Grønt Punkt er en del av dette. Administrerende direktør Rune Nordli er tydelig på hva han mener om bedrifter som ikke er medlem.
– Jeg mener at alle skal delta og våre kunder burde oppfordre sterkt til dette. Eventuelt kan de vurdere å utelukke leverandører som ikke vil delta i Grønt Punkt eller på annen måte bidrar til positive, forurensingsbegrensende tiltak. Dette fungerer først når alle gjør sitt, sier Nordli.
Sniker seg unna
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av disse returordningene. Gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong i Norge driftes av Grønt Punkt i samarbeid med kommuner og private renovasjonsselskaper.
I 2012 ble det brukt over 63 000 tonn plastemballasje og mer enn 9000 tonn isopor i næringslivet. Bedrifter som var medlem av Grønt Punkt sørget i løpet av fjoråret for en reduksjon i CO2-utslipp på 400 000 tonn.
– Våre medlemmer gjør i dag en fantastisk innsats for miljøet og samfunnet. Det er viktig at all emballasje samles inn, sorteres og blir gjenvunnet, samtidig som det bør være en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Dessverre er det slik at noen virksomheter som bruker emballasje står utenfor ordningen og dermed gjør seg til gratispassasjerer, forklarer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Krav fra det offentlige
Fornyings- og administrasjonsdepartementet besluttet i 2009 at offentlige virksomheter skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. Dette gjør det også vanskeligere for bedrifter å stå utenfor den felles miljødugnaden.
– For at vi skal klare å få med oss hele næringslivet, er vi avhengige av at det offentlige bruker den makten de har som storkunder. Per i dag er 72 av 428 kommuner kontrollmedlem i Grønt Punkt, og stiller på den måten miljøkrav til sine leverandører, forteller Røine.
(Pressenytt)
Kontaktpersoner:
* Grønt Punkt, leder Medlemskap Lars Brede Johansen, telefon 22 12 15 00
* Grønt Punkt, administrerende direktør Jaana Røine, telefon 22 12 15 00
Hvem er ansvarlig for gjenvinning?
I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Det grunnleggende prinsippet er at forurenser betaler.
- Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje kan være medlem i Grønt Punkt og på den måten være med å ta sin del av miljøansvaret.
- Grønt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres også gjenvinnes. De som ikke betaler vederlag belaster likevel returordningene med kostnader som Grønt Punkt-medlemmer betaler og er derfor gratispassasjerer.
- Grønt Punkt er et non-profit-selskap.
For mer informasjon, se www.grontpunkt.no
