Hyller to grensesprengende kulturbygg: Kunstsilo og Čoarvemátta mottar viktig arkitekturpris

– Kristiansand har fått en ny storstue. Kunstsilo har blitt en sosial og kulturell møteplass i byen. Å motta DOGA-merket er en viktig anerkjennelse for oss fordi det bekrefter at vi klarte å være en positiv bidragsyter til byutvikling, kultur og samfunn, sier Magnus Wåge, grunnlegger av arkitektselskapet Mestres Wåge.

– Vi setter stor pris på at DOGA ser og anerkjenner den lange og grundige prosessen som ligger bak realiseringen av prosjektet, og hvordan integreringen av samisk kultur og byggeskikk i dette nye samlingsrommet bidrar til styrket identitet og tilhørighet, sier prosjektleder og seniorarkitekt Bård Stangnes i Snøhetta.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Utmerkelsen deles ut til prosjekter som skaper verdier for samfunn, økonomi og miljø. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar.

– Årets mottakere viser at god arkitektur er mer enn bare form og funksjon. Her brukes arkitektur aktivt for å møte konkrete samfunnsbehov, styrke fellesskap og redusere ressursbruk. Dette er arkitektur for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Čoarvemátta: Arkitektur som samler samisk kultur og kunnskap

I Guovdageaidnu / Kautokeino har to viktige samiske institusjoner lenge hatt behov for nye og mer funksjonelle rammer. Både det samiske nasjonalteatret Beaivváš / Beaivváš Sámi Našunála Teáhter og Samisk videregående skole og reindriftsskole / Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla holdt til i trange bygg som ikke lenger svarte på dagens behov.

Løsningen ble samlokalisering. På oppdrag fra Statsbygg gikk Snøhetta, 70°N arkitektur, entreprenør Econor og kunstner og arkitekt Joar Nango sammen om å utvikle Čoarvemátta, et felles bygg som rommer både teater og skole. Ambisjonen var å skape et samlende tyngdepunkt for samisk språk, kunst og kunnskap.

– Hensikten var ikke å bygge et monument over samisk kultur, men heller å samle og styrke disse institusjonene som kunnskapsbærere, forvaltere og formidlere av samisk landskapspraksis, kultur, språk og historie. Slik skaper vi rom for å videreføre og utvikle kulturen inn i fremtiden, sier Magdalena Haggärde, arkitekt i 70°N arkitektur.

Bygget med respekt for lokal tradisjon

Det ble satset tungt på lokal forankring. Hele teamet deltok i en felles firedagers workshop i Kautokeino, med møter, aktiviteter og introduksjon til samisk kultur, historie og praksis. Slik fikk de en felles referanseramme som la premissene for en løsning som tar hensyn til både landskap, klima og hverdagsbruk.

Bygget er formet som en sammenføyning, inspirert av det innerste leddet i reinsdyrhornet: čoarvemátta. Tre grener møtes i et åpent midtrom som fungerer som byggets sosiale hjerte og knutepunkt. Herfra har man tilgang til undervisningsrom, verksteder, administrasjon og teatersaler.

– Arkitekturen er tydelig, men ikke påtrengende, med en gjennomtenkt symbolikk som ikke er overtydelig. Bygget er utformet med respekt for sted og tradisjon, med høy miljøambisjon og sterk vilje til å la brukerne og landskapet være med å utvikle og fullføre verket over tid, sier Haggärde.

Et arktisk passivhus

Synlige trekonstruksjoner, lokal stein og samiske kunstverk gir bygget en tydelig kulturell forankring, mens energieffektive løsninger og 40 geobrønner skaper et passivhus tilpasset arktiske forhold. Rundt bygget er den opprinnelige tundravegetasjonen bevart og lagt tilbake etter bygging, slik at landskapet gradvis kan vokse tilbake.

Čoarvemátta fungerer i dag som en aktiv møteplass for både elever, kunstnere og lokalsamfunn. Skolen melder om økt interesse for sine utdanningstilbud, og delingen av verksteder, scener og fellesarealer gir nye muligheter for samarbeid på tvers av fag og generasjoner. Samtidig betyr samlokaliseringen mindre behov for transport og infrastruktur.

«Styrker samisk identitet»

Juryen uttaler at Čoarvemátta er et viktig arkitektonisk og samfunnsmessig grep som styrker samisk identitet både i hverdagen og i offentligheten.

«Prosjektet innfrir svært høye miljøambisjoner, fra materialbruk til energistandard og tilbakeføring av den omkringliggende tundraen. Alt dette er forbilledlig løst under krevende arktiske forhold. Dessuten er veifinningen med fire likestilte språk og gjennomarbeidet ikonografi imponerende godt gjennomført,» skriver juryen i sin vurdering.

Kunstsilo: Fra korn til kunst

I nesten 90 år sto kornsiloen på Odderøya som et lukket og utilgjengelig industribygg. Da den ble tømt i 2008, sto Kristiansand overfor et veivalg: rive et velkjent landemerke eller gi det nytt liv. Løsningen ble Kunstsilo, et nytt kunstmuseum som på kort tid har fått enorm oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

På oppdrag fra Stiftelsen Kunstsilo har Mestres Wåge Arkitekter, Mendoza Partida, BAX studio og Scenario Interiørarkitekter stått bak ombyggingen.

– Ambisjonen var å skape inkluderende og robuste offentlige rom, samtidig som essensen i Korsmo og Aaslands opprinnelige silodesign måtte bevares og videreutvikles. Slik skulle vi forene industriell kulturarv med et toppmoderne kunstmuseum og gi bygget en ny, aktiv rolle i byens offentlige liv, forteller Magnus Wåge.

– Som en arkitektonisk skulptur

Kjernen i prosjektet er Silosalen – et stort, åpent rom skåret ut av siloens indre. Grepet gir publikum direkte kontakt med byggets industrielle historie, samtidig som rommet fungerer som en gratis og tilgjengelig møteplass. Overlys, rå betongflater og tydelige snitt avslører byggets opprinnelse.

Prosjektet har vært teknisk krevende. De 30 vertikale silorørene og den fredede konstruksjonen satte strenge rammer for ombyggingen. Nye rom ble skåret ut med kirurgisk presisjon, og stabiliteten er sikret gjennom nyskapende tekniske løsninger, helt uten å svekke byggets karakter.

– Gjennom presise kutt i interiøret er silobygget omdannet til en sentral, arkitektonisk skulptur som museet og publikumsopplevelsen dreier seg omkring. Siloenes ekspressivitet spiller en hovedrolle i museets egenart, sier Wåge.

Prosjektet er utviklet gjennom tett samarbeid mellom arkitekter, ingeniører, kuratorer, kunstnere og brukergrupper. Universell utforming er integrert i arkitekturen, ikke lagt utenpå. Vertikale forbindelser er synlige, rommene er lesbare og åpne, og taktile markører er innarbeidet i materialbruken.

7000 tonn ombrukt betong

Kunstsilo åpnet i mai 2024 som nytt hjem for Sørlandets Kunstmuseum og Tangen-samlingen. Samtidig fungerer bygget som et bindeledd i Kristiansands kulturkvartal, med nærhet til Kilden teater- og konserthus og kulturskolen Knuden.

Prosjektet viser hvordan transformasjonsprosjekter kan gi både miljøgevinst og byliv. Ombruk av rundt 7000 tonn betong og stål reduserer klimagassutslipp, samtidig som bygget er aktivt i bruk. Med høye besøkstall og omfattende programvirksomhet har Kunstsilo raskt etablert seg som et nytt tyngdepunkt i Kristiansand.

«Blant Europas mest innovative»

Juryen er svært imponert over hvordan Kunstsilo forener kulturarv, innovasjon og samfunnsbygging.

«Faglig ambisjon, tverrfaglig kompetanse og en modig byggherre har forvandlet en fredet industrisilo til et av Europas mest innovative kunstmuseer. Prosjektet kombinerer bevaring av kulturarv med radikal ny arkitektur, og skaper monumentalitet, flyt og presisjon i hvert ledd. Dette er et imponerende faglig samarbeid, og står som et levende bevis på arkitekturens kraft til å begeistre, samle og endre,» står det i jurykjennelsen.

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/

Kontaktpersoner:

* DOGA, seniorrådgiver Cecilie Molvær Jørgensen, mobil 99 72 81 78

* 70°N arkitektur (Čoarvemátta), arkitekt Magdalena Haggärde, mobil 98 81 84 57

* Snøhetta (Čoarvemátta), markeds- og kommunikasjonssjef Ida Halvorsen Kemp, mobil 40 87 20 72

* Mestres Wåge (Kunstsilo), grunnlegger Magnus Wåge, mobil 92 27 16 76