Priser to inkluderende arkitekturprosjekter

– Dette er en stor glede for oss. Til sist handler det jo om høyest mulig kvalitet på boopplevelsen, og med Vindmøllebakken har vi latt universell utforming og samhandling med beboerne komme i første rekke, sier Sissel Leire, styreleder i Kruse Smith.

Mens Vindmøllebakken vinner arkitekturkategorien innenfor Innovasjonsprisen for universell utforming, går Stovnertårnet til topps innen landskapsarkitektur.

– Tårnet er blitt godt mottatt og brukes av mange i nærmiljøet. Kommunen jobber daglig med universell utforming, og det er svært hyggelig å vinne denne kategoriprisen. At vi i tillegg er nominert til hovedprisen sammen med de andre kategorivinnerne er en ære som få er forunt, sier Truls Korsæth. Han er prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Design og arkitektur Norge (DOGA) står bak Innovasjonsprisen for universell utforming, og dette blir fjerde gang prisen deles ut. Kategorivinnerne er NRK TV, Vipps, nye Flytoget, Oslo kommunes visuelle identitet, Stovnertårnet og Vindmøllebakken bofellesskap.

Senere i ettermiddag blir det avgjort hvem av disse som blir hovedvinner av Innovasjonsprisen for universell utforming.

– Vi ønsker å være et åpent samfunn der alle kan delta på like premisser, og nettopp derfor er universell utforming så viktig. Jeg er kjempeimponert over hvordan de seks prisvinnerne bruker et inkluderende tankesett for å skape bedre løsninger for alle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

Mer innovativt og lønnsomt

– Universell utforming er et verktøy for både inkludering, innovasjon og konkurransekraft. Produkter, tjenester og omgivelser som kan brukes av et mangfold av brukere, er både bedre og mer lønnsomme, sier Jannicke Hølen, seniorrådgiver med ansvar for inkluderende design i DOGA.

Hun mener de to arkitekturprosjektene er svært gode eksempler på hvordan universelt utformede løsninger bidrar til et mer likestilt samfunn, gir bedre brukeropplevelser for alle og åpner døren for viktig nyskaping og verdiskaping.

Unik urban naturopplevelse

Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden. Stovnertårnet er en urban naturopplevelse utenom det vanlige som absolutt alle kan og bør bruke.

På initiativ fra Bymiljøetaten ble Link Arkitektur gitt oppdraget å reise et nytt og grensesprengende landemerke i Oslos nordligste bydel. Folkemøter ble avholdt for å finne ut hvordan dette i sannhet kunne bli et tårn for hele Stovner, og bydelsadministrasjonen hentet innspill og innsikt fra både ungdomsgrupper, pensjonistlag og mange andre.

– Universell utforming blir nok ofte sett på som et problem og en begrensning, og det er ikke alltid enkelt å tilfredsstille alle kravene. Likevel tror jeg at om du setter universell utforming som et premiss og en forutsetning i en tidlig fase av prosjektet, så vil du finne gode og kreative løsninger. Det er Stovnertårnet et godt eksempel på, sier Korsæth.

Alle når toppen

Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir de besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste tårn. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.

Juryen lar seg begeistre av hvordan det nye landemerket ikke bare er tilgjengelig for alle, men også faktisk åpner luftrommet for bydelens befolkning så vel som nysgjerrige tilreisende.

– Vi ønsket å lage et uterom som alle kan benytte og som skaper opplevelser, og det tror jeg vi har lykkes med. Stovnertårnet besøkes av alle, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra brukere og brukergrupper, sier Korsæth.

Bærekraftig deling i Stavanger

I Stavanger deler 40 små og store leiligheter på 520 kvadratmeter med fellesareal. Hensikten bak pilotprosjektet til Solon Eiendom, Indigo Vekst, Kruse Smith Entreprenør og arkitektkontoret Helen & Hard er å gjøre flere i stand til å eie sin egen bolig samt skape et sterkt fellesskap mellom beboerne, samtidig som miljø og ressurser spares.

Sissel Leire forteller at i Vindmøllebakken står sosial bærekraft sentralt i hverdagslivet, og at ingen skal måtte grue seg til høytider og festdager. Alle er invitert og kan bidra om de ønsker. Store fellesarealer bidrar også til at det blir lettere å organisere et sosialt liv også under en pandemi.

– Byggenæringen må være en del av løsningen på de utfordringene som samfunnet står overfor. For at bokvaliteten skal bli best mulig, må utbygger legge til rette for universell utforming og brukermedvirkning helt fra planleggingsstadiet, sier Leire.

I den i alt åtte år lange utviklingsprosessen fikk beboerne anledning til å medvirke i flere faser. Arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og brukerne jobbet sammen for å realisere en felles forankret visjon.

– Vi var svært spente på beboerprosessen, siden vi aldri har gjennomført såpass omfattende samhandling på et så tidlig tidspunkt før. Det gleder meg at mange av de som kom med tidlig i prosessen, i dag er beboere i Vindmøllebakken, sier Leire.

Stor etterspørsel

Vindmøllebakken er pilotprosjekt for konseptet «Gaining by sharing». Dette konseptet skal nå etter planen videreføres i Alta og Mandal – samt et nytt prosjekt i Stavanger. Bofellesskapet representerer noe nytt i et homogent boligmarked. Konseptet sikter seg særlig inn mot en miks av unge og eldre, aleneboende, familier og ulike kulturer, men hvem som helst kan kjøpe en leilighet i bofellesskapet.

– Salget av enheter i Vindmøllebakken har gått bra sammenlignet med andre prosjekter som vi har hatt ute i markedet samtidig. Det har også vært stor interesse fra media og andre arkitekter, utbyggere, entreprenører og kommuner. Ikke minst er det veldig positive tilbakemeldinger fra beboerne selv. Folk er veldig fornøyde, sier Leire.

(Pressenytt)

FAKTABOKS: Innovasjonsprisen for universell utforming

* Deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) på oppdrag fra Kulturdepartementet (KUD). Prisen har blitt delt ut tre ganger tidligere, i 2011, 2014 og 2017.

* Går til oppdragsgivere, arkitekter og designere som har utviklet nyskapende og inkluderende løsninger med fokus på menneskelig mangfold.

* Kategoriprisene ble i år delt ut i arkitektur, landskapsarkitektur, transport, grafisk design, tjenestedesign og interaksjons- og informasjonsdesign.

* Kategorivinnerne konkurrerer om hovedprisen, Innovasjonsprisen for universell utforming

* Scandic Gardermoen vant hovedprisen i 2011. I 2014 vant St. Olavs Hospital, mens den norskbyggede sightseeingbåten Vision of the Fjords gikk til topps i 2017.

* Blant tidligere kategorivinnere finner vi Kolonial.no, Bybanen i Bergen, Aftenposten Junior, YR.no, Hamaren aktivitetspark, Hardanger Bestikk og Finn.no.

* I år gir juryen hederlige omtaler til Spike, Krabat Runner, Abax Mølla Syd og Holmestrand stasjon.

Kontaktpersoner:

* Oslo kommune - Bymiljøetaten, prosjektleder Truls Korsæth, telefon 21 80 21 80

* Kruse Smith, styreleder Sissel Leire, mobil 91 74 95 30

* Design og arkitektur Norge, leder for nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, Jannicke Hølen, mobil 90 56 29 09