Norsk ull på vikende front – industrien roper varsku

Dette blir hovedtema når bransjen samles til Ulldagen 2025, arrangert av Norsk Industri og Norilia i Oslo torsdag 16. oktober.

Ifølge tall fra Animalia har totalproduksjonen av norsk ull falt fra 4650 tonn i 2006 til under 3000 tonn i 2024. Det merkes nå i hele verdikjeden – fra spinnerier til klesproduksjon.

– Vi har bedrifter som spesialiserer seg på norsk ull og som har markeder som vil ha mer – men som rett og slett ikke får tak i råvaren, sier Egil Sundet, bransjesjef for Teko og Designindustrien i Norsk Industri.

– Dette er paradoksalt. Samtidig som interessen for norske kvalitetsprodukter vokser både i inn- og utland, risikerer vi at verdiskapningen stagnerer fordi tilgangen på særlig høykvalitetsull svikter, legger han til.

Går glipp av vekst

Øyvind Myhr er daglig leder i Hillesvåg Ullvarefabrikk, en fjerde generasjons familiebedrift som produserer garn og kardet ull til toving, nesten utelukkende med norsk ull. Han forteller at ullmangelen hemmer vekstmulighetene for bedriften han leder.

– I 127 år har norsk ull vært en uerstattelig del av vår identitet. Den norske ullen ligger i DNA-et vårt, og utgjør navet i produktlinjene våre. Ullmangel, særlig innenfor kvaliteten C1, er en trussel for vår evne til å skape verdi, sier Myhr, som også er leder for den årlige Ullveka.

Han forteller at selskapet eksporterer stadig mer garn, særlig til USA. Totalt ligger selskapets eksportandel på nesten 15 prosent.

– Vi må stimulere til økt produksjon, for eksempel gjennom å øke husdyrtilskuddet for norsk kvit sau. Og så må bonden også bevisstgjøres på verdien som ligger i ullen. Vi må bygge opp stoltheten, sier Myhr.

Ull taper i landbrukspolitikken

Egil Sundet mener hovedårsaken til ullsvikten ligger i rammebetingelsene for sauebønder.

– Ull og sau har i mange år vært taperne i landbruksoppgjørene. Bøndene får så lite igjen for ullen at mange ikke ser poenget i å levere. I verste fall blir ullen brent eller gravd ned. Det er et stort ressurs- og miljøtap, sier han.

Nå etterlyser Norsk Industri en politikk som verdsetter ull som en bærekraftig råvare, og som bidrar til å opprettholde saueholdet i hele landet.

– For å si det veldig klart: Bonden må få mye bedre betalt for ulla!

Ny rapport: Norsk ull en klimavinner

Under Ulldagen skal NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) legge fram en fersk rapport som dokumenterer at norsk ull har et lavt klimaavtrykk.

– Dette er viktig kunnskap i en tid der tekstilindustrien internasjonalt leter etter mer miljøvennlige alternativer til syntetiske fibre. Norsk ull kan være en del av løsningen – men da må vi sikre at den faktisk blir produsert, sier Sundet.

(Pressenytt)

Bildetekster:

DÅRLIG BETALT. Siden 90-tallet har bøndene fått stadig mindre penger for kvalitetsull. Foto: Hilde Kvivik Kavli

SYNKENDE PRODUKSJON. På 18 år har ullproduksjonen sunket med mer enn 1600 tonn. Her er Terje Simmenes i aksjon på spinnemaskinen ved Hillesvåg Ullvarefabrikk. Foto: Øyvind Ganesh Eknes

TRENGER MER ULL. Egil Sundet, bransjesjef for Norsk Industri Teko, vil redde den norske ulla. Foto: Tone Buene

HEMSKO. – Ullmangel, særlig innenfor kvaliteten C1, er en trussel for vår evne til å skape verdi, sier Øyvind Myhr i Hillesvåg Ullvarefabrikk. Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Kontaktpersoner:

* Norsk Industri Teko, bransjesjef Egil Sundet, mobil 90 92 21 92

* Norsk Industri Designindustrien, markedssjef Ragnhild B. Grytten, mobil 91 75 18 04