Vraker over 4600 biler i Telemark for miljøet

Har du en bil som utstøter merkelige lyder og er blitt sen i bevegelsene? Som harker ut svartere eksos enn andre biler, ruster og trenger mye bensin? Eller som rett og slett bare er blitt stående der den stoppet sist? Da bør du vurdere å slå til nå og få 1000 kroner ekstra i tillegg til ordinær vrakpant – selv om det kan gjøre vondt.

– Mange synes det er tungt å gå til skrittet å vrake bilen. Noen gråter over panseret – det blir som å ta farvel med en trofast venn man har delt mange opplevelser med, forteller Jan Fredrik Bergman i Norsk Gjenvinning Metall AS.

Fra låven til ”høggern”

Den økte innleveringsbonusen gjelder for biler fra 1991 eller tidligere, altså biler som er mer enn 20 år gamle. – Målet er å få levert inn flest mulig miljøforurensende og usikre vrak, sier Erik Andresen, direktør i Autoretur.

Gjenvinningsbransjen opplever at en ekstra utbetaling i tillegg til den ordinære vrakpanten, sammen med fokus på fordelene med gjenvinning, har effekt: Tallene fra første kvartal 2011 viser en klar oppgang i antall vrakede biler sammenlignet med første kvartal i fjor. Første halvår i år ble det vraket 2319 biler i Telemark, noe som betyr over 4600 i løpet av året dersom vrakingen fortsetter i samme takt. – Vi håper dette fortsetter og gjør at mange tar den gamle bilen ned fra låven eller ut av skogen og leverer den inn til oss for forsvarlig håndtering, sier Bergman.

Ved utgangen av 2010 var det registrert 2,7 millioner biler i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I fjor ble omtrent 99 000 biler levert inn til vraking på landsbasis, og bransjen regner med det blir flere i år.

Når bilens siste mil er tilbakelagt skal den leveres til et mottak som er godkjent for miljøsanering av bil. Der blir den plukket fra hverandre. – Vi sorterer blant annet ut drivstoff, batteri, vindusspylevæske, dekk, olje og klipper av katalysatoren. Deretter blir bilen presset og fraktet til nærmeste fragmenteringsanlegg, forteller Bergman.

Fra bil til hengekøye

Ved fragmenteringsanlegget blir bilen slått i stykker og sortert i flere kvaliteter. Store deler av stålet ender som armeringsjern, noe vi finner i de fleste nybygg. Inntil 85 prosent av bilen blir gjenvunnet, men som regel ender nær en firedel som avfall. – Avfallet blir i stor grad energigjenvunnet, men vi skulle gjerne hatt materialgjenvinning også for denne delen. Heldigvis går verden fremover på dette området, så vi regner med at en stadig større andel kan materialgjenvinnes, sier Bergman.

Andresen i Autoretur forteller at mye av det fragmenterte og sorterte materialet sendes ut av landet. – Nær sagt hele verden er mottaksplass for restmaterialet, alt etter hva de ulike delene skal benyttes til. Det brukes i alt fra autovern til hengekøyer. Norsk bilopphugging er dermed en del av et globalt miljøtiltak, sier han.

(Pressenytt)

Kontaktpersoner:

* Norsk Gjenvinning Metall, markedsdirektør Jan Fredrik Bergman, mobil 906 15 436.

* Norsk Gjenvinning, kommunikasjonssjef Annica Fiedler, mobil 918 40 654.