Skitten uvane gir plasttrøbbel på Vestlandet

– Vi får inn emballasjen i plastsekker på sorteringsbåndet, men det kommer også en del løs plast. Tilgriset plastemballasje lukter vondt, griser til annen emballasje og tiltrekker dyr og insekter, sier Solrun Drejer, kommunikasjonsrådgiver ved Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR).

Hun forteller at emballasjen sorteres manuelt. Når folk slurver med å skylle plasten gir dette lavere gjenvinningsgrad, skaper ekstraarbeid og gir dessuten dårligere arbeidsmiljø for ansatte ved NGIR. Om sommeren er det enkelte produkter som skaper ekstra mye hodebry:

– Om sommeren er det mange som kjøper ferdigmarinert grillmat i ulike varianter. Ofte er disse produktene vakuumpakket, slik at plasten kan være vanskelig å rengjøre. I slike tilfeller er det faktisk bedre at folk kaster den tilgrisede emballasjen i restavfallet dersom de ikke får det rent, oppfordrer Drejer.

– Skyll og skrubb

Et lokk med yoghurtrester her, et ferdigmatbeger innsmurt i brun saus der. Er det egentlig så nøye i den store sammenhengen?

– Ja, det er veldig nøye! Rester av mat, vaskemidler og andre produkter ødelegger for gjenvinningen og skaper masse ekstraarbeid og merkostnader. Skyll den skitne emballasjen og gi den en omgang med oppvaskbørsten dersom det er nødvendig, så sparer du miljø og ressurser, oppfordrer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Slurv hos unge og velstående

Hvert år leverer hver av oss over 6 kilo plastemballasje til gjenvinning, ifølge statistikken som bransjen rapporterer til Miljødirektoratet. Men hvor mye av dette er rent og pent? I en landsdekkende holdningsundersøkelse gjennomført av Ipsos innrømmer 7 prosent av respondentene fra Vestlandet at de ofte leverer inn skitten plast, 19 prosent gjør det av og til, mens 44 prosent leverer skitten plast en sjelden gang i blant. 1 av 10 har ikke reflektert over problemstillingen.

Bare 21 prosent av respondentene fra Vestlandet er villige til å sverge på at de aldri legger skitten emballasje i gjenvinningen. På nasjonalt basis er eldre flinkere enn yngre, og høytlønnede slurver mer enn folk med mer gjennomsnittlig inntekt.

Hvor rent er rent nok?

En viktig grunn til at plastemballasjen skal være ren er at folk håndterer den innsamlede plasten helt fram til gjenvinningsanlegget. Etter at plasten er samlet inn skal den balles og lagres til det er et fullt lass, som deretter lastes, transporteres og losses på sorteringsanlegg. På anleggene går plasten på transportbånd. Dette er arbeidsplassen til mange. Skitten plast kan skape uholdbare forhold for alle disse.

Jaana Røine i Grønt Punkt forteller at Grønt Punkt ofte får spørsmål om hvor ren en plastemballasje skal være.

– Vi vil at du skal fjerne synlige mat- og produktrester. Men har emballasjen inneholdt et fettete produkt slik at det har et tynt fettbelegg, kan du med god samvittighet levere dette inn. Er emballasjen derimot så skitten at den ikke raskt og enkelt blir ren med kaldt vann og børste, er det lov å kaste den i restavfallet. Der blir den energiutnyttet, sier Røine.

(Pressenytt)

Bildetekster:

PLASTFRAKT. Skitten plastemballasje kan forurense annet innlevert plastavfall under transport. Foto: Grønt Punkt/Jens Ross Semb

STANK. Matrester i plastreturen kan gi ubehagelige arbeidsforhold. Foto: Umweltdienste Kedenburg GmbH

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Terje Elvsaas, mobil 934 80 683