Sirkulært kontorbygg og etterlengtet badeøyopprydding får arkitekturutmerkelser

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars.  

– Med DOGA-merket ønsker vi å løfte fram de aller beste eksemplene på samfunnsnyttig, bærekraftig og inkluderende arkitektur. Selv om årets mottakere er svært ulike, viser de alle hvordan god arkitektur skaper bedre løsninger for både mennesker og samfunn, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. 

HasleTre: Ombrukbart, solid og fleksibelt

Byggesektoren står for opptil 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvordan kan vi bygge mer miljøvennlig og bærekraftig? Höegh Eiendom og AF Eiendom bestemte seg for å svare på denne utfordringen. Sammen med arkitektfirmaet OsloTre – og med innovasjonsstøtte fra Enova – gikk de i gang med å utvikle et nytt trehuskonsept for kontor- og næringslokaler.

– Bærekraftambisjonen var helt sentral allerede i første konseptmøte. Denne tidlige forankringen ble avgjørende for at vi klarte å stå sammen ved ambisjonen om å bygge et demonterbart og ombrukbart trebygg med minst 50 prosent klimagassreduksjon, sier Atle Sundby, prosjektdirektør i Höegh Eiendom.

Og ambisjonene var store: Ikke bare skulle betong og stål så langt som mulig erstattes med trevirke, men hele bygningen skal kunne demonteres og gjenbrukes når det ikke lenger er behov for den. Samtidig måtte den være så solid og fleksibel at den kan stå i lang, lang tid, helst flere hundre år.

Redd Barna styrket bærekraftsatsingen

En sentral tomt på Hasle i Oslo ble valgt ut, og en bredt sammensatt prosjektgruppe som i tillegg til byggherre besto av en rekke tekniske rådgivere samt totalentreprenør Seltor Gruppen og I-d. Interiørarkitektur & Design gikk i gang.

Underveis i prosjektet kom Redd Barna inn som leietaker. Sammen med foreningens egen interiørarkitekt, Romlaboratoriet, bidro de til å trekke de sirkulære og bærekraftige ambisjonene enda lengre enn det som var planlagt.

– Miljøambisjonene og det sirkulære konseptet var en av de avgjørende faktorene for at Redd Barna valgte nettopp HasleTre som sitt nye hovedkontor. Det ble rett og slett full klaff for begge parter, sier kunde- og eiendomssjef Cecilie Landgraff i Höegh Eiendom.

Enorm interesse fra byggebransjen

Resultatet er HasleTre, et helt unikt, ombrukbart kontorbygg. Tre-mot-tre-sammenføyninger utgjør bygningens bæresystemer, mens prefabrikkerte trekonstruksjoner gjør både montering og fremtidig demontering til en enkel oppgave. Samtidig er HasleTre bygget for å vare. En fleksibel planløsning gjør at lokalene enkelt kan endres og tilpasses. Innvendig bidrar tre og kork til god akustikk og et sunt inneklima.

– Siden bygget umiddelbart ble leid ut til Redd Barna, rakk vi ikke å teste det i leiemarkedet. I ettertid har vi registrert stor og bred interesse for konseptet. I løpet av to år har vi hatt om lag eksterne 200 fagpersoner på befaring, og det kommer nye forespørsler så og si hver uke. En slik pågang har vi aldri opplevd før, sier Landgraff.

Juryen kaller HasleTre et forbildeprosjekt både i form og materialbruk.

«I en verden med ressurs- og klimautfordringer trenger vi virkelig å tenke nytt rundt gjenbruk og materialer. HasleTre demonstrerer en helt ny måte å bygge på. Den innovative byggeteknikken baserer seg på prefabrikkerte deler i massivtre som kan tas fra hverandre og settes sammen på nye måter. På innsiden har de skapt åpne, innbydende rom som utstråler varme og tillit,» uttaler juryen.

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Byens politikere ville stoppe forurensingen og gjenskape Langøyene som badeidyll. Saken havnet på Eiendoms- og byfornyelsesetatens bord, som etter en anbudskonkurranse engasjerte Veidekke som totalentreprenør. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak ble videre engasjert av Veidekke.

– Målet var å rydde opp i tidligere tiders synder, samtidig som det var helt avgjørende at Langøyene etter endt miljøtiltak fortsatt skulle være en perle i Oslofjorden. Vi ønsket å gi øya et løft, og samtidig sørge for at de nye fasilitetene harmonerer med naturen. Derfor er det også en stor anerkjennelse for oss å motta DOGA-merket, sier etatsdirektør Eskil Bråten.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

– Deponiet måtte tildekkes både på land og i sjø. Alle eksisterende bygg og anlegg måtte rives og erstattes i henhold til dagens krav. Det ble også bygd ny infrastruktur i toppdekket over deponiet som kobler bygningene til offentlig vann og avløp samt gir bedre strømforsyning, sier Bråten.

Tverrfaglig suksesshistorie

Resultatet er et flunkende nytt kaianlegg med paviljong, gangveier, strandpromenade, sitteamfi, kiosk, dusj og toaletter for badegjestene. Her er også et eget badeanlegg tilpasset besøkende med funksjonsnedsettelser, mens en bølgebryter også kan brukes som badebrygge. Et spesialdesignet dekke forsegler det gamle deponiet og sikrer nødvendig ventilasjon av gasser fra avfallet.

– Dette har virkelig vært et stykke nybrottsarbeid. Vi har møtt flere utfordringer underveis i prosjektet, blant annet knyttet til å sørge for stabile masser og hindre utlekking i sjøen. Tett og god dialog mellom de ulike fagdisipliner var avgjørende for gode løsninger, også når det gjelder uforutsette hendelser underveis, sier prosjekteier Steinar Sidselrud.

Nye Langøyene ble overlevert til Bymiljøetaten, og våren 2022 ble øya igjen åpnet opp for publikum, denne gangen som en universelt utformet destinasjon for alle. Den nygamle badeperlen har raskt blitt populær blant byens befolkning. Samtidig viser nye målinger at utslipp fra deponiet er redusert til et minimum.

Badeglede og naturvern

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT. 

(Pressenytt) 

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/  

Bildetekster:

DEMONTERBART KONTORBYGG. HasleTre mottar DOGA-merket for design og arkitektur i år. Foto: Einar Aslaksen

BADEARKITEKTUR. Nye Langøyene i Oslofjorden får DOGA-merket for design og arkitektur i år. Foto: Kirsti Mørch

Kontaktpersoner:

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

* Nye Langøyene/Oslo kommune EBY, kommunikasjonssjef Lena Nesset, lena.nesset@eby.oslo.kommune.no, mobil 45 27 84 13

* HasleTre/Höegh Eiendom, administrerende direktør Eirik Thrygg, et@hoegheiendom.no, mobil 91 39 30 98