Kartonger kan leve sju ganger lenger enn hva folk tror
Publisert: 13.12.2012 07:00 -
av
Oslo: 72 prosent av befolkningen oppgir at de benytter returordningen for drikkekartonger. Likevel tar mange feil om hvor stor miljøgevinsten er.
Hver nordmann kvitter seg med 150 drikkekartonger i løpet av ett år. Nå viser en ny landsdekkende undersøkelse gjort av YouGov for Grønt Punkt at kun 30% av befolkningen er klar over at kartonger faktisk kan ha fem eller flere liv.
Markedssjef i Grønt Punkt, Kari-Lill Ljøstad kan fortelle at fibrene i en drikkekartong faktisk kan gjenvinnes både seks og sju ganger. Hver gang vi gjenvinner bruker vi bare en fjerdedel energi sammenliknet med produksjon av et kartongprodukt fra nytt trevirke.
– Undersøkelsen viser at folk kanskje ikke vet nok om miljøgevinsten ved å gjenvinne drikkekartonger. Drikkekartongene kan blant annet bli til pizzaesker, ispinne-esker, avispapir og bølgepapp. Og disse kan igjen leveres til gjenvinning. Jo flere ganger fibrene sendes i et gjenvinningskretsløp, desto lavere CO2-utslipp og uttak av råvarer fra naturen, forklarer Ljøstad.
Halvparten gjenvinnes
I en ny MMI-undersøkelse sier 72 prosent av befolkningen at de benytter returordningen for drikkekartonger, men de leverer ikke alle kartongene. Returtallene viser at 54 prosent av alle drikkekartonger i omløp gjenvinnes. Det er altså fortsatt en del å hente på at flere nordmenn skyller, bretter og stapper alle drikkekartongene sine.
– Drikkekartonger er laget av jomfruelig fiber, det vil si at det er første gang disse er i omløp. Gjenvinning av kartongene er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Fibrene fra drikkekartongene er lange og sterke. Når de gjenvinnes blandes de inn i spesielle ”resepter”, alt ettersom hvilken kvalitet den nye kartongen skal ha, forklarer Ljøstad.
Hun forteller at en melkekartong for eksempel kan bli til en frossenpizza eske, som igjen kan bli til en ny eske, avispapir eller bølgepapp i neste ledd. Etter å ha blitt gjenvunnet seks til sju ganger i et kretsløp, er fibrene utslitte og kan ikke lenger gjenvinnes, og går da til energiutnytting.
– Ved å skylle kartongene før du bretter og stapper dem, hindrer du ubehagelig lukt for de som håndterer det innsamlede materialet senere i prosessen, dessuten hindrer du at fibrene i kartongen kan bli ødelagt av bakterier, forteller Ljøstad.
De yngste er best
I fjor leverte norske barnehage- og skolebarn inn 40 millioner melk- og juicekartonger til gjenvinning. Det betyr at 82 prosent av alle kartonger som går ut til denne gruppen, leveres tilbake – et snitt langt høyere enn i resten av befolkningen. Nå håper Ljøstad at flere følger de yngstes eksempel.
– Hver gang fibrene fra drikkekartonger går inn i et gjenvinningskretsløp, gir det en stor miljøbesparelse. Derfor er det viktig at alle deltar i kartonggjenvinningen, Ljøstad.
(Pressenytt)
Bildetekst:
Illustrasjon av Pål Dybwik
Kontaktperson:
* Grønt Punkt Norge AS, markedssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05
FAKTABOKSER:
Om drikkekartonger
- Vi nordmenn bruker omlag to millioner drikkekartonger hver dag.
- Drikkekartonger er laget av jomfruelig fiber, det vil si at det er første gang disse er i omløp.
- Når vi kildesorterer reduseres mengden restavfall.
- Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke.
Grønt Punkt Norge:
- Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
- Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.
- Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.
Illustrasjon av Pål Dybwik:
Denne saken er skrevet av Pressenytt for
Grønt Punkt, og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 13.12.2012 07:00
Flere nyheter på Pressenytt:
