I Oslo tar over 4 av 5 feil om matavfall

– Kasting av mat er nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje, særlig dersom du kildesorterer plasten, sier Aina Stensgård, forsker ved Østfoldforskning.

I en ny undersøkelse foretatt av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge et utvalg fra Oslo og Akershus spurt om hva de tror er mest belastende for miljøet: Plastemballasje som leveres inn til materialgjenvinning, eller kildesortert matavfall. 19 prosent svarer at de tror matavfall representerer det største miljøproblemet. På landsbasis svarer bare 14 prosent det samme.

Nesten tre ganger så høyt CO₂-utslipp

Stensgård viser til sluttrapporten til forskningsprosjektet ForMat, der det kommer fram at en gjennomsnittlig nordmann årlig kaster 42,1 kilo mat som kunne vært spist. Produksjonen av denne maten som kastes tilsvarer cirka 112 kilo CO₂-ekvivalenter.

– Til sammenligning forbruker en nordmann i snitt 18 kilo plastemballasje hvert år, ifølge Grønt Punkt-beregninger. Produksjonen av denne plasten tilsvarer om lag 42 kilo CO₂-ekvivalenter. Vi må selvfølgelig alltid kildesortere plasten og begrense plastbruken der det er mulig, men dersom valget stod mellom å redusere plastbruken og redusere matsvinnet, er det klart at klimaeffekten hadde vært størst dersom vi reduserte matsvinnet, sier hun.

Ifølge NOK-rapporten som Østfoldforskning publiserte i 2016 kommer det fram at emballasjen står for mellom 1 og 20 prosent av de totale klimagassutslippene til en emballert matvare.

– Kan gjenvinnes mange ganger

Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, mener plastemballasje har et ufortjent dårlig rykte hos enkelte.

– Materialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til å kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra snøskuffer og blomsterpotter til kontorstoler og bildeler, forteller hun.

I tillegg påpeker Røine at emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn, ved å beskytte matvaren mot støtskader og sørge for at den holder seg frisk lenger. I 2015 var det totale matsvinnet i Norge på 355 128 tonn. Over 60 prosent av dette er mat som ble kastet av forbrukere.

Flest menn har rett

I YouGov-målingen kommer det fram at menn og folk under 30 år er mest tilbøyelige til å utpeke matkasting som en miljøversting, mens plastskepsisen er mest fremtredende blant kvinner og personer over 60.

(Pressenytt)

Grønt Punkt Norge:

• Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.
• Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.

Bildetekster:

STORKASTERE. I snitt kaster hver nordmann 42,1 kilo mat som kunne vært spist årlig. Foto: iStockPhoto

UFORTJENT RYKTE. Jaana Røine i Grønt Punkt Norge forteller at emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn. Dessuten kan plasten gjenvinnes og brukes igjen mange ganger. Foto: Johnny Syversen

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05