Hyller fem grønne arkitekturprosjekter

– Disse mottakerne er gode eksempler på at klima og bærekraft begynner å bli sentrale kvaliteter i norsk arkitektur. Byggebransjen har fremdeles en lang vei å gå, men disse fem prosjektene lover godt for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

I forrige uke offentliggjorde DOGA de 12 første av årets merkemottakere. Nå røpes 12 nye vinnere.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Utmerkelsene deles ut på DOGA16. mars. 

VILL OPP: Vil stanse norsk tresløseri

Hvert år kaster vi en kvart million tonn treavfall i Norge. Hadde vi klart å redde bare 10 prosent av dette, ville vi hatt nok materialer til å bygge 500 eneboliger. Et uvanlig kollektiv er nå i ferd med å kommersialisere oppsirkulering av avfall.

VILL-kollektivet består av designere, arkitekter, sosiale entreprenører og mange andre fagfolk, og jobber med å finne tverrfaglige, bærekraftige alternativer til bruk-og-kast-samfunnet vårt.

Konseptet VILL OPP oppstod fra ønsket om å redusere mengden avfall fra byggebransjen gjennom nye sirkulære modeller. Da VILL-kollektivet fikk i oppdrag å legge nytt gulv i lokalene til DNB Eiendom i Bergen sentrum, inngikk de samarbeid med treekspertene i Timbla, og samlet inn brukte byggematerialer fra både industri og rivingsprosjekter.

Oppskalerer oppsirkuleringen

Disse materialene ble kuttet opp til 120 000 trekubber. Etter liming, sliping, pussing og bearbeiding var transformasjonen komplett: Avfallet hadde blitt til 630m2 praktfullt kubbegulv.

Samtidig har VILL-kollektivet utarbeidet en leveransemodell, slik at det vakre og miljøvennlige gulvet kan tilbys til flere. En utfordring har – paradoksalt nok i en verden der vi kaster altfor mye – vært tilgangen til brukte råvarer. Nå er denne biten i ferd med å komme på plass gjennom en avtale med et treindustriselskap.

Et produksjonsverksted er i ferd med å reise seg i Bergen, samtidig som VILL-kollektivet jobber med alt fra bransjesynergier til metoder for demontering av bygningselementer. De utvikler også stadig nye produkter av kapp fra møbelproduksjon, trappeindustrien, rivning og nybygg.

«Et produkt Norge trenger»

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur understreker at dette er produkter byggebransjen og Norge trenger.

«I juryen er vi begeistret for det vakre kubbegulvet fra VILL-kollektivet i Bergen fordi det er laget av avkapp fra nybygg og avfall fra rivingsprosjekter. Dette er foregangsprosjekt i den sirkulære økonomien. VILL OPP er ikke bare et eksempel på smart, miljøvennlig ressursutnyttelse, men også på verdiskapende markedsføring og en bærekraftig forretningsmodell,» står det i jurykjennelsen.

The Plus: En unik fabrikk i skogen

Da en av Europas fremste produsenter av bærekraftige utemøbler trengte en ny fabrikk, så de innover i landet. I Magnors dype furuskog har de bygget noe helt utenom det vanlige.

Arkitektene i Bjarke Ingels Group (BIG) står bak en rekke oppsiktsvekkende strukturer, blant annet galleribroen «The Twist» på Kistefos. Derfor var det her Vestre tok kontakt da de trengte en nytenkende arkitekt som kunne hjelpe dem med å realisere verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk.

Etter at partene ble enige om planskisser og kostnadsramme, kunne byggearbeidet begynne. Vestre og BIG brukte lokale entreprenører, leverandører og konsulenter til arbeidet, med hovedentreprenør Ø.M. Fjeld fra Kongsvinger i spissen. Underveis har prosjektledelsen pleiet nær dialog med lokalbefolkning og kommunen.

Smarte roboter og bievennlig tak

Resultatet er «The Plus», en unik og oppsiktsvekkende industribygning. Fra luften ser møbelfabrikken ut som et plusstegn. De fire fløyene rommer hver sin del av produksjonsprosessen. Her finner vi en rekke innovative teknologier, som selvlærende lakkeringsroboter og autonome trucker. Hele fabrikken kan styres via et nettbrett.

Fra publikumsområdet midt i strukturen kan besøkende følge alle deler av produksjonsprosessen. Store glassvinduer slipper skog og dagslys inn i hele fabrikken.

Mens alt av teknikk ligger gjemt i fabrikkgulvet, er taket åpent for besøkende hver dag. Her er det satt ut mer enn 20 000 lokale, insektvennlige planter.

På taket og i området rundt er 3500 solcellepaneler montert. Dermed er «The plus» ikke bare en nyvinnende møbelfabrikk, men også en av landets største solcelleanlegg. Solceller samt en miniturbin i Vrangselva gjør at anlegget er opp mot 70 prosent selvforsynt på energi. Slik ønsker Vestre å vise at det ikke trenger å være en motsetning mellom næring og natur.

«The plus» stod ferdig sommeren 2022, og har allerede blitt en destinasjon som trekker besøkende til Magnor. Produksjonskapasiteten til Vestre har økt, noe som gjør det mulig å øke satsingen på eksportmarkedene. Flere produksjonsprosesser er også blitt flyttet fra Sverige, noe som betyr flere arbeidsplasser og mer verdiskaping lokalt og nasjonalt.

Håper industrien følger med

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur håper resten av industri-Norge lar seg inspirere av «The plus».

«Dette er en fabrikk med et lekent og visjonært formspråk. Den åpne utformingen og besøkssenteret i fabrikkens hjerte har skapt en attraksjon og bidratt til stolthet i lokalmiljøet. Med sin nennsomme plassering og bruk av trematerialer, farger, lys og luft utgjør The Plus en forfriskende kontrast til tradisjonelle produksjonsanlegg,» står det i jurykjennelsen.

init: Kurerer byggeherrens miljøhodepine

Dersom alle prosjektene i bygg- og anleggsbransjen ble miljøsertifisert, ville dette spart inn tilsvarende 6,6 prosent av Norges samlede årlige CO2-utslipp. Men fagområdet er komplisert, arbeidet tungt og prosessene klønete og gammeldagse.

Dette fikk Fabian Utigard kjenne på kroppen da han hadde sommerjobb der han skulle bistå i miljøsertifisering av et stort byggeprosjekt. Papirarbeidet var endeløst, frustrasjonene likeså. Dette må det da gå an å forenkle, tenkte han.

Noen år senere gikk Utigard på NTNUs Entreprenørskole. Her møtte han to likesinnede studenter, Mathias Engevik og Eirik Tømmervik, og sammen stiftet de selskapet Kvist Solutions. De bestemte seg for å kurere byggebransjens miljøhodepine en gang for alle.

Først fikk gründerne bekreftet hypotesen sin gjennom samtaler med en rekke bransjeaktører. Takket være støtte fra Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) kunne Kvist Solutions ansette en designer og kjøpe inn digital designkompetanse fra Nice Design.

Kartla behov og lyttet til innspill

Prosjektet gikk systematisk til verks for å kartlegge behov og samle inn innspill fra bransjen. En rekke av markedets største og mest toneangivende entreprenører deltok på pilotprosjekter. Lærdom herfra kom godt med i den videre utviklingen av en enkel og brukervennlig løsning for miljøsertifisering.

Resultatet er init, en skybasert programvare som lar arbeidsgrupper samarbeide, analysere og gjennomføre miljøambisiøse prosjekter. init automatiserer en rekke manuelle oppgaver, noe som reduserer tidsbruk og kostnader. Miljødokumentasjonen blir tilgjengeliggjort, sporbarheten øker og det er enkelt å finne oppdaterte nøkkeltall. Dermed minker risikoen for kostbare feil i prosjektet.

«En game-changer»

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur uttaler at init er en potensiell «game-changer» i bygg- og anleggsbransjen.

«init er et forbilde for god bruk av interaksjons- og tjenestedesign. En svært brukervennlig løsning og et enkelt, tydelig formspråk forenkler miljørapporteringen, og frigir dyrebar tid som nå kan brukes til å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger i byggebransjen,» står det i jurykjennelsen.

OVATI: Solceller i taksteinen

I fjor kostet strøm i snitt to kroner per kilowattime, hele 20 ganger mer enn i 2020. Kan løsningen for folk flest være å produsere strømmen selv? Ja, mener Jørn Tveite i Skarpnes. De har utviklet verdens aller første betongtakstein med integrerte solceller.

Veien hit begynte allerede i 2014. Morten Meier kom tilfeldig i kontakt med den tyske solcelleprodusenten Autarq under et besøk i Moseldalen i Tyskland. Den tradisjonsrike takstein-produsenten Skarpnes fra Grimstad var nysgjerrig på solcelleteknologi, det var Meier som senere knyttet kontakten mellom selskapene. Meier startet selv selskapet Sun-Net og ble med på utviklingsprosessen.

Både Innovasjon Norge og EU Horizon 2020 har støttet prosjektet, sistnevnte med over 20 millioner kroner.

20 år med gratis strøm

I 2020 kom resultatet av mange års innsats, nemlig OVATI, en varemerkebeskyttet takstein som både beskytter huset mot vind og vær – OG produserer strøm. Slik tilgjengeliggjøres solcelleteknologi for flere husstander, noe som gjør oss mindre avhengige av fulle vannmagasiner, stiv kuling og fossil energi.

Noen opplever tradisjonelle solcellepaneler som skjemmende. OVATI ligner på vanlig takstein, og kommer som et modulært system som kan legges på trinnvis. Levetiden er beregnet til minst 30 år, og ifølge estimater fra produsenten vil solcellene betale seg i løpet av 10 år. Det betyr to tiår med gratis strøm – minst! Og selv når solcellene til slutt tar kvelden, vil taket fortsette å holde huset tørt i årevis fremover.

En robotlinje i Grimstad setter sammen solceller og takstein. En utførlig installasjonsprosess gjør at tømrere og elektrikere raskt kan legge taksteinen der den hører hjemme. Dette gjør at både produksjon og distribusjon raskt kan skaleres opp.

Fremtidshus produserer egen strøm

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur jubler over at vi endelig har fått et produkt som kombinerer takstein og solceller.

«OVATI er et fremtidsrettet produkt med funksjonell utforming, høy kvalitet og lang levetid. Vi har sterk tro på potensialet til denne taksteinen. Et hus med egen strømproduksjon er et hus for fremtiden,» står det i jurykjennelsen.

Festiviteten: Ombruk gir nytt liv til rivetruet praktbygg

Teaterscene. Rådhus. Rettsal. Festlokale. Bolig. Festiviteten har spilt mange roller i løpet av sin 230 år lange historie. I nyere tid har den stått tom, og forfallet har satt inn. Noen snakket om å jevne den gamle praktbygningen med jorden.

Larvik-patrioten Thore Liverød ville det annerledes. Sammen med MAD arkitekter gikk selskapet hans, Alfa eiendom, i dialog med kommunen. De ble enige om felles forventinger for Festiviteten, og for et symbolsk kronestykke ble eiendommen overdratt til nystiftede Gjenbrukshuset Festiviteten AS.

Tilstanden til bygningen var kritisk dårlig. Alt som kunne reddes, ble tatt vare på, reparert og tilbakeført. Mye måtte rives og reises på nytt. SANE interiørarkitekter ble trukket inn for både å løfte de historiske kvalitetene og legge til rette for nye funksjoner.

Engasjerte hele byen

Mye tid og ressurser ble brukt på å finne og bruke riktige materialer og farger. Nye bygningsdeler og detaljer ble utformet for å passe med Festivitetens særpreg og identitet. Interiørarkitekter og malermestre gikk sammen om å tilbakeføre den rike dekoren i festsalen. Samtidig ble hele byen bedt om hjelp for å spore opp antikke møbler, gjenbruksmaterialer og gamle fotografier og historier fra Festiviteten.

Resultatet er et smykke av et bygg, der de historiske kvalitetene er løftet fram og alle nye elementer spiller på lag med det gamle. Festiviteten byr på både kultur- og serveringslokaler, i tillegg til kontorlokaler.

I 2021, bare to år etter første spadetak, kunne nye Festiviteten åpne dørene for Larviks befolkning, akkurat i tide til byens 350-årsjubileum. Byen har fått sin gamle storstue tilbake – og byggebransjen har fått et skinnende eksempel på hvordan bærekraftig ombruk og tilbakeføring av historiske bygninger kan lønne seg.

«Stor samfunnsgevinst»

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur uttaler at prosjektet skaper forståelse for hvordan bygningsvern og håndverkstradisjoner kan bidra til bærekraft, både samfunnsmessig og miljømessig.

«Vi ønsker å løfte fram dette prosjektet fordi det viser den tydelige samfunnsgevinsten av vern, bevaring og ombruk. Arkitekter og utviklere har ikke bare gitt nytt liv til en bygning i forfall, men også gitt byen et samlingspunkt å være stolt av. Og vi synes det er flott at det har skjedd uten prangende virkemidler, men med dyp respekt for byggets identitet og funksjon,» står det i jurykjennelsen.

(Pressenytt)

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/

Finn mer informasjon om prosjektene her:

www.doga.no/the-plus

www.doga.no/festiviteten

www.doga.no/ovati

www.doga.no/villopp

www.doga.no/init

Bildetekster:

The plus mottar DOGA-merket for design og arkitektur. Foto: Einar Aslaksen

VIL OPP mottar DOGA-merket for design og arkitektur. Foto: Villkollektiviet

Gjenbrukshuset Festiviteten mottar DOGA-merket for design og arkitektur. Foto: Terje Svendsen

init mottar DOGA-merket for design og arkitektur. Foto: Thomas Rankin

OVATI mottar DOGA-merket for design og arkitektur. Foto: Skarpnes

Kontaktpersoner:

* Design og arkitektur Norge, kommunikasjonsrådgiver Ellen Heggestad, eh@doga.no, mobil 92 65 35 30

* Design og arkitektur Norge, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

* The plus, Marianne Preus Jacobsen, marianne@vestre.com, mobil 91 15 24 93

* Gjenbrukshuset Festiviteten, Siri Ulrikke Høye, suh@mad.no, mobil 45 06 66 83

* OVATI, Selma Kveim, Selma.kveim@skarpnes.com, mobil 99 49 29 07

* VILL OPP, Jan Erik Rossow, janerik@vill.no, mobil 95 10 87 76

* init, Thomas Rankin, thomas@kvistsolutions.com, mobil 41 66 61 25