Drammen kommune blant få som stiller miljøkrav i Buskerud
Bare 84 av landets 429 kommuner stiller krav til sine leverandører om å være tilknyttet en returordning for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Kildesortering, innsamling og gjenvinning er en viktig del av kampen for miljøet, men likevel er det flere av de som selger og produserer varer som ikke er med på å betale for gjenvinningen av emballasjen sin.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener kommuner og fylkeskommune bør gå foran som et godt eksempel. – Jeg er opptatt av at det offentlige skal ta miljøansvar og inspirere så mange som mulig, både private og næringsdrivende, til å gjøre det samme, sier miljøvernministeren.
–Viktig å stille krav
Allerede i 2009 besluttet Fornyings- og administrasjonsdepartementet at offentlige virksomheter skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. Til tross for dette er bare 84 av 429 kommuner per i dag kontrollmedlem i Grønt Punkts returordning.
I Buskerud er det kun Drammen, Øvre Eiker, Kongsberg, Lier, Ringerike, Gol, Sigdal, Ål, Hemsedal og Hol kommune som er med i ordningen. Nes, Nore og Uvdal, Flå, Rollag, Krødsherad, Flesberg, Modum, Hole, Nedre Eiker, Røyken og Hurum kommune har foreløpig valgt å stå utenfor.
Ordfører i Drammen kommune, Tore Oppdal Hansen, mener flere kommuner nå må ta ansvar.
– Flere kommuner bør bli kontrollmedlem i Grønt Punkt, og alle som kan bør gå foran med et godt eksempel. Offentlig sektor står for en så stor andel av de totale innkjøpene i Norge, at kommunene har mye å si, sier han.
Hansen mener det er mest rettferdig at så mange som mulig blir med på spleiselaget for gjenvinning av emballasje.
– Hvis ikke balansen mellom de som genererer emballasje og de som er medlem er god nok, har vi i verste fall en ordning som ikke er bærekraftig. Da kan vi risikerer å miste den, noe som ikke tjener noen, mener han.
Spleiselag for miljøet
I Norge har næringslivet inngått avtale med miljømyndighetene hvor de som sender emballasje ut på markedet også tar ansvar for at den blir samlet inn og forsvarlig gjenvunnet. Bidrag til kommunene og de private aktørene som samler inn emballasjen dekkes av næringslivets medlemskap i Grønt Punkt. Det offentlige kan gjennom gratis kontrollmedlemskap kreve at deres leverandører er med på spleiselaget og bidrar.
– Kontrollmedlemmene våre betyr mye for den jobben vi gjør for miljøet og samfunnet. Skal vi klare å få med oss hele næringslivet på spleiselaget, er vi avhengige av at det offentlige bruker den makten de har til å påvirke alle sine leverandører, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
(Pressenytt)
Kontaktperson:
* Grønt Punkt, kommunikasjonsrådgiver Terje Elvsaas, mobil 934 80 683
Hvem er ansvarlig for gjenvinning?
For 20 år siden vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje.
- Grønt Punkt Norge sikrer finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje tar miljøansvar ved å være medlem i Grønt Punkt Norge. Virksomheter som omsetter emballerte varer og ikke melder seg inn er gratispassasjerer i et system hvor de fleste aktuelle bedrifter i Norge deltar og tar ansvar. Emballasje fra gratispassasjerer blir kildesortert på lik linje med emballasje fra medlemmer i Grønt Punkt, og belaster ordningen med kostnader. Grønt Punkt er et non-profit-selskap.
Hva er kontrollmedlemskap?
I Grønt Punkt finnes det to typer medlemskap som er med å sikre miljøriktig håndtering av emballasje: Standardmedlem og kontrollmedlem. Standardmedlemskap gjelder for de som selv produserer eller importerer varer med emballasje. Kontrollmedlemskap er et gratismedlemskap for aktører som krever at deres vareleverandører er medlem av en returordning.
Hva er en returordning for emballasje?
- En returordning for emballasje sikrer at den emballasjen som kildesorteres blir gjenvunnet på en miljøriktig måte.
- Grønt Punkt-ordningen er en returordning som sikrer gjenvinning av kildesortert emballasje.
- Grønt Punkt rapporterer årlig gjenvinningsresultater til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Hvorfor trenger vi egentlig emballasje?
I dagens samfunn er de fleste varer emballert, og emballasje får ofte mye ufortjent kritikk. Emballasjen er nødvendig for at varen beskyttes fram til forbrukeren, i tillegg til å virke salgsfremmende. Uten emballasje hadde varer og produkter i langt større grad blitt ødelagt.
