Stryn-bedrift roper varsko om ull

Over seks år har tilgangen på førstesortert ull fra norsk kvit sau (NKS) sunket med 31 prosent, ifølge statistikk fra Nortura.

Denne ulla er det stor rift om blant norske tekstilbedrifter og klesprodusenter. Alternativet er importull fra land som New Zealand og Argentina, noe som gir en større miljøbelastning.

– Det er krevende å få tak i norsk ull av riktig kvalitet. Vi mener norsk saueull bør prioriteres politisk i langt større grad enn hva som er tilfelle i dag. Tilskuddssatsene bør øke, slik at ullbonden får bedre betalt, sier Bjørn Aage Haugen, daglig leder i Innvik AS. Stryn-bedriften er en ledende produsent av høykvalitets møbelstoff.

Burde fått dobbelt så mye

Haugen får støtte av Egil Sundet i Norsk Industri. Som bransjesjef for Teko og Designindustrien er han ansvarlig for Ulldagen 2024, som går av stabelen i Oslo torsdag 24. oktober.

– Sauebonden får altfor lite penger i ulltilskudd. Med vanlig konsumprisjustering skulle tilskuddet vært 114 kroner per kilo i fjor. I stedet fikk sauebøndene bare 62 kroner per kilo førstesortert NKS-ull. Det henger ikke på greip i det hele tatt, sier Sundet.

Selv om sauebøndene fikk fem kroner mer per kilo for ull i klasse 1 i fjor, har det reelle ulltilskuddet sunket kraftig siden 1990-tallet.

Resultatet er at produksjonen av norsk ull – særlig den beste kvaliteten – går kraftig ned. Norilia, som håndterer om lag 75 prosent av den norske ullen som blir levert inn, registrerte nesten 4300 tonn ull i 2016. Seks år senere kom det bare inn i overkant av 3100 tonn.

– Det er ikke mye som skal til. Kostnadene ved å gjøre det økonomisk bærekraftig å produsere den beste ulla, er så små i den store sammenhengen at de knapt ville merkes på jordbruksoppgjøret, sier Egil Sundet i Norsk Industri.

Bjørn Aage Haugen forteller at norsk ull har svært gode egenskaper, og at den derfor er attraktiv å bruke i tekstilproduksjon.

– Det er opplagt og ønskelig å bruke mer norsk ull. Økt tilgang hadde ført til at vi i Innvik hadde produktutviklet mer i norsk ull, og dermed brukt mer av denne ulla, sier han.

Mange slutter med sau

En annen som ivrer etter å øke både tilskuddene og produksjonen, er Arnstein Digernes. Han er styreleder i Rauma Ullvarefabrikk og en av tekstilbransjens nestorer.

– Norsk ull hadde veldig gode rammevilkår til innpå 90-tallet. Dette la grunnlaget for god og levekraftig produksjon i Norge, i motsetning til våre naboland som ikke tok vare på ulla. Nå er det mange som slutter med sauehold, og den utviklingen haster det med å snu, sier han.

(Pressenytt)

Bildetekster:

DÅRLIG BETALT. Siden 90-tallet har bøndene fått stadig mindre penger for kvalitetsull. Foto: Hilde Kvivik Kavli

SYNKENDE PRODUKSJON. På seks år har produksjonen av den beste ulla sunket med mer enn 1000 tonn. Her garn fra Innvik AS. Foto: Lars Petter Pettersen

VIL ØKE TILSKUDDET. Bjørn Aage Haugen i Innvik AS mener sauebøndene bør få bedre betalt for kvalitetsulla. Foto: Lykt Foto og Film

TRENGER MER ULL. Egil Sundet, bransjesjef for Norsk Industri Teko, vil redde den norske ulla. Foto: Tone Buene

Kontaktpersoner:

* Innvik AS, daglig leder Bjørn Aage Haugen, mobil 90 06 22 56

* Norsk Industri Teko, bransjesjef Egil Sundet, mobil 90 92 21 92

* Norsk Industri Designindustrien, markedssjef Ragnhild B. Grytten, mobil 91 75 18 04