Rørosbedrift roper varsko om ull

Over seks år har tilgangen på førstesortert ull fra norsk kvit sau (NKS) sunket med 31 prosent, ifølge statistikk fra Nortura.

Denne ulla er det stor rift om blant norske tekstilbedrifter og klesprodusenter. Alternativet er importull fra land som New Zealand og Argentina. Denne gir en større miljøbelastning.

Røros Tweed har brukt norsk ull som råvare helt siden tekstilbedriften ble etablert i 1939. I dag kjøper de inn ull sammen med søsterbedriften Rauma Ullvarefabrikk i Romsdal.

– Vi har for lite NKS-ull i Norge. Riktignok er det litt enklere å få tak i denne ullkvaliteten nå, men dét skyldes at prisen er skrudd så kraftig opp at mange aktører heller kjøper importull, sier Arnstein Digernes. Han eier Røros Tweed og er en av tekstilbransjens nestorer.

Norsk ull gir eksportfordel

Sønnen, Øystein Digernes, er styreleder i Røros Tweed. Han forteller at norsk ull er et konkurransefortrinn, særlig på eksportmarkedene.

– På seks-sju år har Røros Tweed økt eksportandelen fra 20 til 70 prosent. Vi eksporterer på mange måter norsk kultur og miljøvennlige produkter i tråd med det grønne skiftet til utlandet. Det drar en klar fordel av at pleddene våre er produsert i Norge, med norske råvarer. Kundene setter pris på det, sier Øystein Digernes.

Burde fått dobbelt så mye

Digernes får støtte av Egil Sundet i Norsk Industri. Som bransjesjef for Teko og Designindustrien er han ansvarlig for Ulldagen 2024, som går av stabelen i Oslo torsdag 24. oktober.

– Sauebonden får altfor lite penger i ulltilskudd. Med vanlig konsumprisjustering skulle tilskuddet vært 114 kroner per kilo i fjor. I stedet fikk sauebøndene bare 62 kroner per kilo førstesortert NKS-ull. Det henger ikke på greip i det hele tatt, sier Sundet.

Selv om sauebøndene fikk fem kroner mer per kilo for ull i klasse 1 i fjor, har det reelle ulltilskuddet sunket kraftig siden 1990-tallet.

Resultatet er at produksjonen av norsk ull – særlig den beste kvaliteten – går kraftig ned. Norilia, som håndterer om lag 75 prosent av den norske ullen som blir levert inn, registrerte nesten 4300 tonn ull i 2016. Seks år senere kom det bare inn i overkant av 3100 tonn.

– Det er ikke mye som skal til. Kostnadene ved å gjøre det økonomisk bærekraftig å produsere den beste ulla, er så små i den store sammenhengen at de knapt ville merkes på jordbruksoppgjøret, sier Egil Sundet i Norsk Industri.

Mange slutter med sau

Arnstein Digernes argumenterer for at ulltilskuddene fra før Norge ble med i EØS bør indekseres, slik regelverket tillater. Da vil ullbøndene få bedre betalt for produktet de leverer.

– Norsk ull hadde veldig gode rammevilkår til innpå 90-tallet. Dette la grunnlaget for god og levekraftig produksjon i Norge, i motsetning til våre naboland som ikke tok vare på ulla. Nå er det mange som slutter med sauehold, og den utviklingen haster det med å snu, sier han.

(Pressenytt)

Bildetekster:

DÅRLIG BETALT. Siden 90-tallet har bøndene fått stadig mindre penger for kvalitetsull. Foto: Hilde Kvivik Kavli

SYNKENDE PRODUKSJON. På seks år har produksjonen av den beste ulla sunket med mer enn 1000 tonn. Her fra Rauma Ullvarefabrikk. Foto: Julianne Leikanger

TRENGER MER ULL. Egil Sundet, bransjesjef for Norsk Industri Teko, vil redde den norske ulla. Foto: Tone Buene

VIL ØKE TILSKUDDET. Bransjenestor Arnstein Digernes vil øke ulltilskuddet i tråd med konsumprisindeksen. Foto: Hilde Kvivik Kavli

Kontaktpersoner:

* Røros Tweed, styreleder Øystein Digernes, mobil 97 76 68 89

* Rauma Ullvarefabrikk, styreleder Arnstein Digernes, mobil 90 74 24 75

* Norsk Industri Teko, bransjesjef Egil Sundet, mobil 90 92 21 92

* Norsk Industri Designindustrien, markedssjef Ragnhild B. Grytten, mobil 91 75 18 04