– Verre å kaste druer enn plast

– Mange stusser fremdeles over at frukt og grønnsaker i stadig større grad pakkes i plastemballasje. Faktum er at emballasjen beskytter maten slik at den ikke blir skadet under frakt og holder seg frisk lenger. Frukt og grønnsaker er spesielt følsomme for støtskader og trenger god beskyttelse, sier Kari Bunes for Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK).

Frukt og grønnsaker er det vi kaster mest av, viser en rapport utarbeidet av ForMat på vegne av Miljødirektoratet. Derfor har dette blitt et innsatsområde for å redusere matsvinn fra husholdningene. Optimeringskomiteens oppgave er å motivere til forbedringer og nyvinninger innen emballasje.

Spiste opp druesvinnet

– Det er mye mer miljøbelastende å kaste frukt og grønnsaker enn å ha plastemballasje på varene som dernest leveres i returordningen. Derfor må vi satse på emballasje som beskytter de produktene som er utsatt, slik at de ikke skades under transport eller i bæreposen på vei hjem fra butikken, sier Anne Marie Schrøder. Hun er kommunikasjonssjef i Matvett som driver ForMat-prosjektet, næringslivets satsing for å redusere matsvinn. Målet er å redusere matsvinnet i Norge med 25 prosent innen utgangen av 2015.

Schrøder trekker fram druer som et eksempel på hvor stor rolle riktig emballering spiller. Da druer kun ble solgt i løsvekt lå svinnet på 10-15 prosent, ifølge BAMA-tall. Nå går steinfrie druer rett fra innhøsting og over i spesialtilpasset emballasje. Svinnet ligger på bare 1-2 prosent.

Vi kaster 46 kilo mat hver

Forbrukerne kaster mer mat enn både matindustrien og dagligvarehandelen, ifølge Matvett.no. Hver femte handlepose du kommer hjem med går faktisk rett i søpla. Det tilsvarer 46,3 kilo matavfall per person i året.

Tidligere i år avdekket en undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av optimeringskomiteen at 77 prosent av nordmenn foretrekker å handle frukt og grønt i løsvekt. Bare åtte prosent sier de foretrekker å handle frukt og grønt som er ferdig innpakket.

– At så mange foretrekker løsvekt må vi dermed tillegge mangel på forståelse for emballasjens viktige rolle, fastslår Kari Bunes. De fleste grønnsaks- og frukttyper består av mellom 75 og 95 prosent vann. Uten emballasje tørker mye unødig fort ut. I tillegg får de lett både kutt- og klemskader. Dette gjør at mange forbrukere kvier seg både for å kjøpe og spise skadet vare. Derfor gjelder det å beskytte dem gjennom hele reisen fra åker til matfat, og her gjør emballasjen en uvurderlig jobb.

(Pressenytt)

Bildetekst:

UDELIKAT. Da druer kun ble solgt i løsvekt lå svinnet på 10-15 prosent. Når druer nå selges i spesialtilpasset emballasje ligger svinnet på bare 1-2 prosent. Foto: Johnny Syversen

FAKTABOKS

Om optimering av emballasje:

Emballasjeoptimering er kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité har representanter fra: Dagligvareleverandørenes Forening, Dagligvarehandelens Miljøforum AS, Den Norske Emballasjeforening (DNE), Grønt Punkt Norge AS, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO mat og drikke, Norsk Drikkekartong informasjon og Norsk Industri.

Kontaktpersoner:

* Den Norske Emballasjeforening, Yngve Krokann, mobil 90 09 38 33

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05