Bare sju av ti ledere føler seg ønsket av toppledelsen
BEKYMERT: Jan Olav Brekke, forbundsleder i organisasjonen Lederne advarer mot nye ledelsesverktøy. Foto: Tale B. Jordbakke/Pressenytt
Norsk Ledelsesbarometer er en undersøkelse som gjennomføres av kunnskapssenteret De Facto på vegne av organisasjonen Lederne, og tar for seg arbeidsforhold knyttet til norske mellomledere. Årets undersøkelse går i dybden på det som kalles ”hard HR”, og avdekker flere tilfeller som er stikk i strid med den norske arbeidslivsmodellen.
Nå viser et nytt funn at bruk av såkalte normalfordelingskurver for å kartlegge arbeidstakere, og deretter presse ut de svakeste, ikke er uvanlig i norske bedrifter.
– Det at 72 prosent av ledere sier at de tror deres arbeidsgiver har et langsiktig ønske om å ha dem i bedriften, er vel og bra og vitner om at mange føler seg verdsatt. Men det er likevel bekymringsfullt at 10 prosent er uenige. Mye tyder på at dette funnet skyldes at arbeidstakere blir satt opp mot hverandre etter en normalfordelingskurve, og at arbeidsgiver presser ut de som scorer lavest, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.
– Dreper arbeidsmotivasjon
Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, mener karakterer og rangering på jobben virker direkte drepende på arbeidstakeres motivasjon.
– Å rangere sine medarbeidere ut fra karakterer, for så å fortelle flertallet av dem at de er gjennomsnittlige, er en motivasjonell katastrofe. Det er den mest absurde ledelsesteknikken jeg kan tenke meg og den har ikke forskningsmessig støtte verken logisk eller empirisk, sier Kuvaas.
10 prosent i året skal ut
I det som kalles ”hard HR” er det vanlig med individuell vurdering av hver enkelt arbeidstaker. Dette skjer gjerne gjennom individuelle mål både på resultater og verdier satt av toppledelsen, som regel uten innflytelse fra de som skal måles. I tillegg får hver enkelt arbeidstaker karakterer på mye av det de foretar seg. Forsker i De Facto, Bitten Nordrik, forteller at et verktøy som kartlegger arbeidstakere etter en normalfordelingskurve ikke er uvanlig.
– Det er vanlig å vurdere at 80 prosent ligger innenfor normalen, at 10 prosent ligger over og at 10 prosent ligger under. De laveste 10 prosentene anbefales etter dette prinsippet å skiftes ut, eller realiseres over i noe annet, som det heter. Disse tallene passer godt med det vi finner i årets Ledelsesbarometer, sier Nordrik.
Som forsker på norsk arbeidsliv forteller hun at hun stadig oftere kommer over normalfordelingsverktøyet i bruk, ofte implementert av et av de store internasjonale konsulentselskapene. Hun forteller også at verktøyene ofte brukes uten at arbeidstakere er informert.
Strider med norsk lov
Brekke i Lederne uttrykker stor bekymring over både styringsmodellen og funnene i undersøkelsen. – Det som gjør dette enda mer betenkelig er at arbeidstakerne ofte ikke en gang vet at de vurderes ut fra en slik kurve. Og det er faktisk i strid med norsk lov å innføre slike styringssystemer uten å opplyse om det. Hvis ansatte får karakterer eller evalueres etter liknende skala, må et minimum være at de får full informasjon om hvordan resultatene anvendes og lagres, sier Brekke.
Han trekker fram eksempelt med debatten som har stormet rundt Microsoft etter det ble kjent at selskapet i en årrekke har drevet med karaktergivning og rangering av sine medarbeidere. Dette har både ført til at it-giganten har opplevd en voldsomt høy turnover og at de siste ti årene foretningsmessig omtales som ”det tapte tiår”.
(Pressenytt)
Kontaktpersoner:
* Lederne, forbundsleder Jan Olav Brekke, mobil 982 88 861
* Lederne, nestleder Tor Hæhre, mobil 982 88 859
* Lederne, kommunikasjonsleder, Sverre Simen Hov, mobil 915 95 055
* De Facto, forsker Bitten Nordrik, mobil 970 46 843
Dette er saken:
- Norsk Ledelsesbarometer er gjennomført av kunnskapssenteret De Facto på vegne av organisasjonen Lederne. I undersøkelsen kommer det fram at 72 prosent føler at arbeidsgiver har et langsiktig ønske om at de skal være ansatt i virksomheten. 19 prosent svarer verken eller og 9 prosent svarer at de ikke er enige i denne påstanden.
- Norsk Ledelsesbarometer 2012 avdekker at ”hard HR” er på fremmarsj i norsk arbeidsliv. Med ”hard HR” blir ledere evaluert ikke bare etter hva de oppnår, men også hvordan de når målet – og får karakterer deretter. Hva slags væremåte og verdigrunnlag den enkelte mellomleder skal følge bestemmes av toppledelsen, ofte uten påvirkning fra de som skal måles.. Lønn og karrieremuligheter avgjøres av hvor dyktig man er på å etterleve toppledelsens verdier, og de som sier seg uenig med beslutninger, scorer dermed dårlig på mål om verdigrunnlag.
- Forskerne bak rapporten forteller at de stadig oftere møter på styringsverktøyet der ansatte blir vurdert opp mot hverandre i en normalfordelingskurve. Denne kartleggingen er et ikke ukjent verktøy innen ”hard HR”, og har til hensikt å finne ut hvem som presterer normalt (80 prosent), hvem som presterer over normalen (10 prosent), og hvem som presterer under normalen (10 prosent). Deretter legges det opp til at de som presterer i nederste sjikt bør skyves ut eller omplasseres i løpet av et år.
- Mange av de nye verktøyene knyttet til omstillingsprosesser og ledelsesstrategi blir av norske selskaper kostbart innkjøpt og innført via internasjonale konsulentselskaper.
Om Norsk Ledelsesbarometer:
Norsk Ledelsesbarometer 2012 er en rapport som er gjennomført av kunnskapssenteret De Facto på vegne av organisasjonen Lederne. Ledelsesbarometeret er gjennomført for femte år på rad og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. Ledelsesbarometeret har tidligere år skapt oppsikt i media på grunn av sine avsløringer og funn.
