Ønsker tips om hovedstadens mest universelle nyvinninger

Bygninger du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.

– Oslo har mange sterke eksempler på nyskaping som kommer alle til gode. Nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra både øst, vest, nord og sør i byen. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.

Fram til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.

– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Hedret Oslos identitet

Forrige gang prisen ble delt ut, gikk kategoriprisen for grafisk design til Oslo kommune, som da nettopp hadde lansert sin nye, helhetlige identitet. Jannicke Hølen i DOGA mener denne profilen er et svært godt eksempel på hvordan universelt utformede løsninger bidrar til et mer likestilt samfunn, gir bedre brukeropplevelser for alle og åpner døren for viktig nyskaping og verdiskaping.

Tidligere hadde ulike enheter i Oslo kommune brukt opp mot 250 ulike logoer og visuelle uttrykk. Dette skapte forvirring hos både innbyggere og ansatte. Sammen med Creuna, som i dag er en del av Knowit, utviklet kommunen derfor en samlende, enkel og inkluderende identitet for Oslo.

Den nye identiteten hentet inspirasjon fra Oslos bybilde. Den er universelt utformet og har gitt hovedstaden en tydelig stemme på alt fra fritidstilbud og kultur til skatter og avgifter. Den gjorde det også mulig for kommunen å være en tydelig og gjenkjennelig avsender av informasjon under koronakrisen.

Norges lengste tårn

Samme år vant også nyreiste Stovnertårnet kategorien for landskapsarkitektur.

– Tårnet er blitt godt mottatt og brukes av mange i nærmiljøet. Kommunen jobber daglig med universell utforming, og det er svært hyggelig å vinne denne kategoriprisen. At vi i tillegg er nominert til hovedprisen sammen med de andre kategorivinnerne er en ære som få er forunt, sa prosjektleder Truls Korsæth i Bymiljøetaten i forbindelse med utdelingen.

Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden.

Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir sine besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.

Fjorden for alle

I 2017 vant det da flunkende nye garderobeanlegget på Malmøya i Oslo en sterk seier i arkitekturklassen.

Solvik har i flere tiår vært et yndet campingsted for personer med funksjonsnedsettelser. Stedets badeplass blir også besøkt av mange av byens innbyggere i sommermånedene. Etter hvert ble fasilitetene både trange og trekkfulle, og dermed dårlig tilpasset for de med funksjonsnedsettelser. Heller ikke funksjonsfriske syntes det var særlig hyggelig å bruke det gamle, utdaterte anlegget.

Flux Arkitekter tegnet det nye garderobeanlegget på oppdrag fra Oslo kommune, og i dialog med Solviks Venner og Blindeforbundet.

– Dette nye anlegget gjør det mulig for en større gruppe å ta del i den fantastiske opplevelsen det er å være på Solvik friluftsområde og badeplass. Anlegget gagner beboerne på campingplassen, dagsbesøkende fra områdets mange institusjoner og privatpersoner som kommer for å oppleve roen og den flotte naturen, sa sivilarkitekt Atle Woldseth i Flux Arkitekter i forbindelse med prisoverrekkelsen.

Det nye anlegget har lett tilgang via automatiske skyvedører, og terrenget er skånsomt tilpasset for å unngå behovet for ramper og terskler.

Fra grå stubbe til oase

I mange år var Akersgata og Fredensborgveien bundet sammen av en anonym trapp og en stusselig, grå parkeringsplass. Den daværende eieren, Høegh Eiendom, bestemte seg for å skape et attraktivt byrom ut av den triste og forlatte stubben. For dette arbeidet mottok de kategoriseier innen landskapsarkitektur tilbake i 2011, første gang Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut.

Høydeforskjellen på plassen er på hele sju meter. Å gjøre dette om til et åpent og tilgjengelig parkanlegg var en formidabel utfordring. Landskapsarkitektene i Østengen & Bergo ble satt på saken. En slynget gangvei ble anlagt gjennom plassen – den ble en forutsetning for den identiteten og karakteren som Schandorffs plass skulle få, i tillegg til at den åpnet det bratte byrommet for barnevogner, syklister og rullestolbrukere.

Underveis er det rikelig med hvileplasser, møteplasser og grøntarealer. Håndløpere og rekkverk gjør turen langs den svingete gangveien tryggere, og hele veien fungerer kanter og fasader som naturlige ledelinjer. Fargevalgene gir kontraster som gjør det enklere for svaksynte å orientere seg, mens underlaget er laget av sklisikre materialer.

Da Schandorffs plass sto ferdig donerte Høegh Eiendom plassen til Oslo kommune.

Gammel fabrikk ble universell barnehage

Går det egentlig an å skape en inkluderende og moderne barnehage ut av et forlatt fabrikklokale fra 1920-tallet? Det korte svaret er ja! Da Oslo kommune og Bydel Sagene ønsket å bygge en stor barnehage i en bevaringsverdig tidligere margarinfabrikk, fikk de hjelp av Nav A.S Arkitekter.

Resultatet ble en barnehage som er et godt eksempel på hvordan eldre bygningsmasse kan romme universelt utformede løsninger. Margarinfabrikken barnehage vant kategorien for arkitektur i 2011.

Alt fra trapper, bad og garderober til bord, stoler, hyller og vinduer er bygget lavt slik at de kan brukes av barn. Lokalene er lyse og oversiktlige, med gjennomgående sikt fra den ene enden av bygget til den andre. Farge og grafikk brukes for å skille mellom avdelingene.

At noen dusin småbarn ikke akkurat går stille i dørene er det også tatt hensyn til. Gulvene er utstyrt med gummibelegg, veggene i bygningskjernen er dekket med akustisk panel og takene i alle rommene har akustiske plater. Dette gir en svært effektiv støyskjerming.

En rekke andre universelle tiltak er også på plass: De fleste sonene i bygningen er tilgjengelig også med rullestol, takbjelkene har gul pleksiglassbeskyttelse, heisen har tale og alle branndører er sikret slik at ingen kan havne i klem.

Løfter fram de beste av de beste

Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming, som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte fram de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.

– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.

Det er gratis å sende inn søknader til Innovasjonsprisen for universell utforming. Prisen deles ut innenfor totalt 10 design- og arkitekturkategorier. Vinnerne av disse kategoriene konkurrerer om hovedprisen.

(Pressenytt)

Bildetekster:

UTSIKT FOR ALLE. I 2020 vant Stovnertårnet Innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien landskapsarkitektur. Nå speider Jannicke Hølen og Knut Bang i DOGA etter flere mangfoldige og inkluderende prosjekter. Foto: Sverre Chr. Jarild

Oslo kommune vant i 2020 kategorien for grafisk design med sin helhetlige og tilgjengelige visuelle profil. Foto: Knowit/Creuna

PLASS FOR ALLE. Schandorffs plass vant Innovasjonsprisen for universell utforming, kategori landskapsarkitektur, i 2011. Bildet er fra samme året.

UNIVERSELL BARNEHAGE. Margarinfabrikken barnehage fikk kategoripris for arkitektur i 2011. Bildet er fra samme året. Foto: DOGA

FAKTABOKS:

Innovasjonsprisen for universell utforming

* Deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) på oppdrag for Kultur- og likestillingsdepartementet.

* Går til virksomheter, arkitekter og designere som har utviklet nyskapende og inkluderende løsninger med fokus på menneskelig mangfold.

* Prisen deles i år ut i kategoriene arkitektur, landskapsarkitektur, transport, produktdesign, grafisk design, interiør og møbel, tjenestedesign, informasjons- og interaksjonsdesign, tekstil- og klesdesign og unge talenter. Sistnevnte er helt ny kategori i år for studenter og nyutdannede designere og arkitekter. Kategorivinnerne konkurrerer om hovedprisen.

* Scandic Oslo Airport vant hovedprisen i 2011. I 2014 vant St. Olavs Hospital. I 2017 var det Vision of the Fjords som gikk til topps. I 2020 gikk prisen til Vipps.

* Blant tidligere kategorivinnere finner vi Bybanen i Bergen, Skatteetaten, Finn.no, Hamaren Aktivitetspark, Kolonial.no, Aftenposten junior, Blanke Ark valgsystem, YR.no og Hardanger Bestikk.

Mer informasjon: https://doga.no/innovasjonsprisen

Kontaktpersoner:

* Design og arkitektur Norge, programleder Jannicke Hølen, mobil 905 62 909

* Juryleder John Arne Bjerknes, mobil 900 86 186