presseticker

Skip to main content

Lager møbel og interiør av vill ull og pøblete gran – får nykommerpris (SPERREFRIST TIL KL. 18)

  Publisert: 14.03.2024 09:47 - av  Henning Poulsen

PØBELSTOL. Prosjektet «Fra pøbel til møbel» hylles med DOGA-merket nykommer. Foto: Oskar Keller

MYK IDENTITET. Prosjektet «Identitet – en hyllest til arven» får DOGA-merket nykommer. Her viser Miriam Sleire fram ull fra færøysk villsau. Foto: Maud Pold

Tekstilprøver fra prosjektet "Identitet - en hyllest til arven". Foto: Miriam Sleire

Han har designet en iøynefallende lenestol av sitkagran. Hun har laget tekstiler av færøysk villsau. Nå får Oskar Keller og Miriam Sleire den viktige prisen DOGA-merket nykommer.

– Verden går hele tiden fremover, og derfor trenger vi friske tanker og impulser fra en ny generasjon designere og arkitekter. Det er her vi finner de spennende og uventede løsningene på viktige behov og utfordringer som vi må løse i årene som kommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

 

DOGA-merket nykommer er en årlig pris som løfter fram de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Utdelingen fant sted i Oslo torsdag 14. mars.

 

– Denne prisen løfter fram unge, visjonære løsninger på samfunnsaktuelle problemer. Her er det mye å lære. La disse seks prosjektene være en inspirasjon for alle som jobber med å forme og utforme samfunnet vårt, oppfordrer Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

 

Fra pøbel til møbel: Vil finne ny bruk for sitkagran

Den vokser raskt, blir over 50 meter høy og kan leve i et halvt tusen år. Samtidig sprer den seg hyppig og fortrenger naturlig tilhørende arter. Så hva skal vi gjøre med den invaderende sitkagranen, også kjent som pøbelgran?

 

Siden treet likevel er her, så kan det like gjerne brukes til noe? Den erkjennelsen gjorde at designstudent Oskar Keller satte sitkagranen i sentrum av sin masteroppgave ved NTNU.

 

– Det hele startet med at NTNU ble kontaktet av en industriklynge i Stokmarknes. I dag går det meste av sitkagranen til palleproduksjon, og industriklyngen ønsket å se på alternativ bruk. Etter hvert havnet prosjektet hos meg. Jeg ønsket å vise fram de gode egenskapene som bor i sitkagranen, sier han.

 

Liten, behagelig og oppsiktsvekkende

Keller bestemte seg derfor for å skape en stol i sitkatre. Han studerte en rekke klassiske stoler, før han designet en liten lenestol. Den har et karakterfullt utseende, er god å sitte i og nett nok til å få plass en byleilighet.

 

– Jeg valgte å designe en stol fordi det var den beste måten å demonstrere egenskapene i treverket. Samtidig var det viktig for meg at stolen skulle fungere som et produkt i seg selv, uavhengig av materialer. På den måten blir effekten i å bruke sitkagran enda større, sier Keller.

 

Han har allerede stilt ut stolen på Stockholmsmessen og Designers’ Saturday i Oslo. Nå håper han å få satt «pøbelstolen» i produksjon.

 

Bra for klima og kystskogbruk

Samtidig som Kellers lenestol har vist at sitkagranen har stort potensial som møbelmateriale, peker oppgaven mot en endring i forvaltningen av den utskjelte tretypen. I dag hugges mye sitkagran før den blir fullvoksen. Dermed får vi ikke utnyttet treets uvanlig gode evne til å binde CO₂. Dersom disse trærne får stå, kan de gi et positivt utslag i klimaregnskapet.

 

– I tillegg ligger det et stort potensial for økt verdiskaping i kystskogbruket – hvis bare industrien får øynene opp for sitkagran, sier Keller, som for tiden er praktikant i Anderssen & Voll.

 

«Stol med stor personlighet»

Juryen kaller Fra pøbel til møbel en sjarmerende historie om et uønsket treslag som ble til et vakkert interiørobjekt.

 

«Oskar Keller har laget en liten stol med stor personlighet. Den har imponerende konstruksjon og fin karakter som invitere til å sette seg. Den innbydende lenestolen får frem de gode egenskapene ved materialet sitkagran. Dermed illustrerer Keller både et reelt problem og en mulighet,» skriver juryen.

 

Identitet – en hyllest til arven: Færøysk fokus, allmenn appell

I en stadig mer globalisert verden, hva vil det si å komme fra et sted? Og kan estetisk utforming brukes for å gi lokal identitet et håndfast og konkret uttrykk?

 

Designeren Miriam Sleire har røtter på Færøyene. Da hun skulle skrive en masteroppgave ved Universitetet i Bergen om stedsidentitet, valgte hun å konsentrere seg om den færøyske identiteten.

 

– Jeg ser egentlig på oppgaven som grenseløs, siden tematikken med hvordan vi kan videreføre våre særegne trekk og ressurser i møte med modernisering og globalisering egentlig er aktuell nesten overalt. Færøyene tjener som et godt eksempel på dette, sier hun.

 

Sleire reiste på flere feltstudieturer, og kartla og dokumenterte arkitektur, fargevalg og materialbruk i 10 færøyske bygder. Dette arbeidet ble til et identitetsatlas i bokform, som viser historiske og kulturelle verdier på hvert sted.

 

Vil gi vill ull ny verdi

Parallelt med dette undersøkte hun ullproduksjon på Færøyene. Hun fant at ullen fra færøyske villsauer blir sett på som verdiløs, og at det meste brennes.

 

– Jeg har alltid fått høre at det er mer sau enn folk på Færøyene. Ullen har lenge vært veldig viktig her. Da jeg oppdaget at den ikke har noen markedsverdi lenger, ønsket jeg å undersøke hvorfor. Jeg ville se om det er mulig å gjøre den verdifull igjen, slik at den kommer til nytte for lokalsamfunnene der, sier hun

 

Sleire brakte derfor ullen til Norge for forsøksveving. Slik avdekket hun potensialet som bor i dette råmaterialet. Arbeidet hennes endte i en prøvekolleksjon av tekstiler – og en erkjennelse av at færøysk villsaueull definitivt har et uforløst potensial.

 

– Alle steder har en identitet som springer ut fra ressurser, arkitektur og landskap. Når en stor ressurs som dette mister verdien, mister samfunnet samtidig en del av sin identitet. Jo mer vi nedprioriterer lokale referanser og ressurser, desto mer av oss selv mister vi, sier Sleire.

 

«Til å få gåsehud av»

Juryen mener oppgaven «Identitet – en hylles til arven» holder et imponerende høyt nivå.

 

«Oppgaven fremmer stedsidentitet samtidig som den viser hvordan lokale krefter på Færøyene kan skape lønnsomhet av noe som i dag er avfall. Slikt fører til engasjement og stolthet. Gjennom sine dypdykk i lokalt særpreg, skaper hun ullprodukter av høy kvalitet, kjennetegnet av sanselighet og omsorg for mennesker. Det er til å få gåsehud av,» uttaler juryen.

(Pressenytt)

 

 

Mer informasjon om DOGA-merket nykommer her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/merket-nykommer/

 

 

 

Bildetekster:

PØBELSTOL. Prosjektet «Fra pøbel til møbel» hylles med DOGA-merket nykommer. Foto: Oskar Keller

 

MYK IDENTITET. Prosjektet «Identitet – en hyllest til arven» får DOGA-merket nykommer. Her viser Miriam Sleire fram ull fra færøysk villsau. Foto: Maud Pold

 

 

Kontaktpersoner:

* Miriam Sleire, miriam.inc@live.no, mobil 93 23 59 29

* Oskar Keller, orkell@outlook.com, mobil 95 17 28 18

* DOGA, leder kommunikasjon, Jeanette Solhaug, jso@doga.no, mobil 91 37 75 46

* DOGA, rådgiver for priser og utmerkelser - Stine Fantoft Berg, sfb@doga.no, mobil 95 75 20 22

Faktabokser:

Hva er DOGA-merket nykommer?

DOGA-merket nykommer er en årlig prisutdeling som hedrer og synliggjør de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur.

Prisen deles ut av Design og Arkitektur Norge (DOGA).

I 2024 har juryen tildelt DOGA-merket nykommer til 6 prosjekter. Det var 77 søkere til utmerkelsen.

Overrekkelsen av DOGA-merkene skjer på DOGA 14. mars.

 

Hva er DOGA?

Design og arkitektur Norge (DOGA) fremmer god bruk av design og arkitektur i Norge for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme løsninger.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for innovasjon og verdiskaping, og mottar et årlig tilskudd over statsbudsjettet.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Næringsdepartementet har satt disse målene for DOGAs arbeid:

- Øke konkurranseevnen i næringslivet
DOGA skal bidra til økt kunnskap om og bruk av design og arkitektur i innovasjons- og verdiskapingsprosesser i næringslivet.

- Økt innovasjon i offentlig sektor
DOGA skal bidra til samarbeid på tvers av sektorer og bedre tjenester gjennom økt offentlig bruk av design og arkitektur.

- Utvikle bærekraftige, attraktive og innovative byer og tettsteder
Gjennom designmetodikk, arkitektur og innovasjonsprosesser skal DOGA fremme utvikling av bærekraftige og attraktive byer, tettsteder og lokalsamfunn i hele landet.

- Gi gode design- og arkitekturpolitiske råd
DOGA gir råd til regjeringen rundt utvikling av politikk og virkemiddelbruk på design- og arkitekturfeltet.


Denne saken er skrevet av Pressenytt for Design og arkitektur Norge (DOGA), og kan brukes fritt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.
Publisert: 14.03.2024 09:47
Teknisk løsning ZEVS AS