Disse to grensesprengende Groruddalen-prosjektene mottar en av landets viktigste arkitekturpriser

– Det er en stor ære å motta DOGA-merket, og vi er særlig stolte av å være arkitekter for det første omsorgsbygget som mottar merket. Stadig flere eldre og pleietrengende gjør at vi må tenke annerledes, og her kan arkitekturen spille en sentral rolle. Dette et område innen arkitekturen som tradisjonelt ikke har vært særlig prestisjefylt, sier Sixten Rahlff, partner i 3RW arkitekter.

– Å motta DOGA-merket betyr en stor anerkjennelse av både prosjektet og arbeidsmetoden bak. Det bekrefter at design og arkitektur ikke bare handler om estetikk, men om å skape reell verdi for mennesker, samfunn og miljø. Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, utbyggere og fagmiljøer til å tenke nytt, sier Ellinor Aas, landskapsarkitekt i Bjørbekk & Lindheim.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Utmerkelsen deles ut til prosjekter som skaper verdier for samfunn, økonomi og miljø. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar.

– Årets mottakere viser at god arkitektur er mer enn bare form og funksjon. Her brukes arkitektur aktivt for å møte konkrete samfunnsbehov, styrke fellesskap og redusere ressursbruk. Dette er arkitektur for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Furuset Hageby: Sykehjemmet som ble en landsby

Rundt 100 000 mennesker lever med demens i Norge, og antallet øker. Samtidig er mange sykehjem bygget for en annen tid, med lange korridorer, få utearealer og begrensede muligheter for bevegelse. Det stiller nye krav til hvordan omsorgsbygg planlegges og utformes.

– Mennesker med demens er blant våre mest sårbare borgere. Selv om det ikke finnes noen kur, kan boligmiljøet og arkitekturen være helsefremmende og samtidig skape optimale arbeidsforhold for personalet, sier Sixten Rahlff.

I Furuset Hageby, et bo- og behandlingssenter for personer med kognitiv svikt, er arkitektur, landskap og interiør utviklet samlet for å støtte både beboere og personal. Bak nyvinningen, som er bygget innenfor et normalt budsjett for nye sykehjem i Oslo, står Oslobygg KF sammen med AF Gruppen, 3RW arkitekter og NORD Architects

Rundløype, sansehager og frodig park

I stedet for ett stort institusjonsbygg, består anlegget av en samling mindre bygg, organisert som en landsby. Den skrånende tomten er utnyttet til å skape en sammenhengende grønn rundløype på taket av de nederste byggene, en frodig park der beboerne kan gå tur, stelle planter eller delta i aktiviteter.

Under rundløypen ligger en indre landsbygate med fellesfunksjoner som kulturhus, restaurant, butikk, treningsrom og legekontor. Løsningen gir beboerne tilgang til hverdagslige aktiviteter og sosiale møteplasser, og skaper variasjon i hverdagen. På det nederste nivået ligger sansehagene, med direkte utgang fra fellesarealene til bogruppene.

Utforming og strukturer, med integrert veifinning og målrettet bruk av farger, gjør det enklere å finne fram. Arkitektur og teknologi spiller sammen for å gi beboerne frihet innenfor trygge rammer. Fellesarealer og uterom brukes også til arrangementer og aktiviteter i samarbeid med andre aktører i nabolaget, blant annet barnehager og nabolag.

Trenger mindre medikamenter

Og resultatene er positive! De ansatte melder om bedre oversikt i arbeidshverdagen, og beboerne har blitt mer aktive.

– Allerede seks måneder etter åpningen av Furuset Hageby, rapporterte personalet om nedgang i bruk av beroligende medisiner for flere beboere – et konkret bevis på at frie og trygge rammer fremmer beboernes livskvalitet, sier Johannes Molander Pedersen, partner i NORD Architects.

«En ressurs for lokalmiljøet»

Juryen mener Furuset Hageby peker mot en fremtid der helsebygg er åpne, verdige og inkluderende steder.

«Furuset Hageby er tilpasset terreng og integrert i nabolaget på en forbilledlig måte. Den grønne rundløypen, sansehagene og fellesrommene skaper frihet innenfor trygge rammer for beboerne og gjør sykehjemmet til en ressurs for lokalsamfunnet,» lyder juryens dom.

Vollebekk torg: Når ombruk former byrommet

På Bjerke i Oslo har en tidligere industritomt blitt forvandlet til et levende nabolagstorg. Der det før var forurenset grunn og null liv, har det nå kommet et byrom som samler beboere, håndterer overvann og gir området en ny identitet. Og det består nesten utelukkende av materialer som ellers ville blitt avfall.

Vollebekk torg startet med en klar ambisjon fra OBOS Nye Hjem: å skape et inkluderende og bærekraftig samlingspunkt i et område som har vokst raskt, men manglet felles møteplasser. Sammen med Studio Oslo Landskapsarkitekter, SL Stenlegging og et bredt tverrfaglig team, valgte de å la ombruk stå i sentrum for prosjektet.

– Målet var å vise at bærekraftige løsninger kan gi sterk stedstilknytning og et levende hverdagsrom for lokalmiljøet, sier Ashley Conn.

Lagde eget ombruksverktøy

For å håndtere det omfattende gjenbruket utviklet prosjektgruppen et eget verktøy, «Ombrukspyramiden», som rangerer materialvalg etter klimagevinst, risiko og grad av bearbeiding. Den har bidratt til en samlet klimabesparelse på rundt 150 tonn CO₂.

– Ombrukspyramiden gjorde det mulig å styre kompleksitet, kostnad og ambisjonsnivå gjennom hele prosjektet. Verktøyet fungerte så godt at det allerede brukes og videreutvikles i nye prosjekter, forteller Conn.

Torget består blant annet av 20 tonn gjenbrukt spuntstål og 2000 kvadratmeter granitt hentet fra åtte ulike prosjekter. Alt er lagt opp for fremtidig demontering og videre bruk, med løse dekker og utskiftbare elementer.

Mer enn 200 naboer og lokale aktører har bidratt med innspill til funksjoner, aktiviteter og utforming. Resultatet er et byrom organisert rundt en sosial akse for hverdagsliv og arrangementer, og en grønn akse med damanlegg og spiselige vekster.

Et levende torg

Midt i torget ligger paviljongen Spiren: et fleksibelt rom for konserter, møter og uformelle samlinger. Sammen med parkaksene og bygulvet rundt gjør den torget til en aktiv del av hverdagen på Vollebekk, og til et konkret eksempel på hvordan sirkulære prinsipper kan omsettes til fungerende, attraktive byrom i praksis.

– Det vi er mest stolte av er at torget faktisk brukes – til hverdagslek, spontane møter og store fellesarrangementer. Samtidig viser prosjektet at man kan bruke omtrent samme budsjett som et tradisjonelt byrom, men la pengene gå til lokale aktører, nye samarbeid og kompetanse i stedet for avfall og transport, sier Conn.

«Banebrytende og forbilledlig»

Juryen mener Vollebekk torg er et banebrytende eksempel på hvordan sirkularitet kan bli en drivkraft for design og landskapsarkitektur.

«Utviklingen av Ombrukspyramiden som beslutningsverktøy er særlig imponerende – et konkret rammeverk som gjør komplekse materialvalg håndterbare og som bransjen allerede ser til som et forbilde. Vi vil også løfte fram det tverrfaglige samarbeidet mellom byggherre, entreprenør, landskapsarkitekter og ombruksrådgivere, som tydelig har vært avgjørende for resultatet,» står det i juryuttalelsen.

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/aktiviteter/dogas-priser/doga-merket-design-arkitektur/

Bildetekster:

Vollebekk torg mottar DOGA-merket i år. Foto: SL Stenlegging

Furuset Hageby får også DOGA-merket i år. Foto: Vilde Kjærsdalen

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, deler ut DOGA-merket til 15 mottakere i år. Foto: Sverre Chr. Jarild

Kontaktpersoner:

* DOGA, seniorrådgiver Cecilie Molvær Jørgensen, mobil 99 72 81 78

* 3RW arkitekter (Furuset Hageby), Susanne Puchberger, mobil 92 69 92 89

* Studio Oslo Landskapsarkitekter (Vollebekk torg), faglig leder Ashley Conn, mobil 41 30 49 48