Åtte arkitekturprosjekter får utmerkelse

Utmerkelsen deles ut torsdag 11. mars i en direktesendt prisseremoni i regi av Design og arkitektur Norge (DOGA), på doga.no fra klokken 14.

DOGA-merket for design og arkitektur har vært delt ut siden 1965 og er en årlig pris som gis til norske virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og arkitektur.

– Vi har en stolt design- og arkitekturhistorie i Norge – og det vi gjør med denne prisen er å løfte frem de aller beste. Årets vinnere har skyhøy faglig kvalitet og viser frem den imponerende nyskapingen som skjer over hele landet. Her er det virkelig mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

I år er det i alt 17 mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur, i tillegg til sju mottakere av DOGA-merket nykommer. Senere i ettermiddag blir det offentliggjort hvem som mottar den aller gjeveste utmerkelsen, DOGA Hedersmerket.

Skavlan: – Grunn til fremtidsoptimisme

Jenny Skavlan leder årets prisseremoni. Hun mener den kreativiteten og skaperkraften som årets mottakere viser, gir grunn til fremtidsoptimisme i en samtid preget av pandemi og nedstengning.

– Vinnerprosjektene er ikke bare nydelige, vakre og imponerende, de viser også at bærekraft ikke er en uoppnåelig drøm, men mulig å få til i praksis. Jeg som til daglig jobber med design, innovasjon og bærekraft synes det har vært utrolig inspirerende å lære om prosjektene som får DOGA-merket, sier Skavlan.

Bekkelagsbadet: En grønn og mangfoldig badeoase

Den gamle badeplassen på Bekkelaget lå omgitt av industrielt brakkland. Eieren Oslo Havn ønsket å gjøre området tilgjengelig for flere og samtidig skape en buffersone til den travle havnen på Sjursøya.

Bar Bakke landskapsarkitekter vant konkurransen, og gikk i gang med å formgi anlegget. En rekke fageksperter innenfor ulike områder ble trukket inn, og en omfattende medvirkningsprosess sørget for å trekke inn også lokalbefolkning og andre interessenter.

Det nye Bekkelagsbadet ble åpnet sommeren 2019 som et kombinert badeanlegg og parkområde som legger til rette for mange aktiviteter. Parken inneholder et parkouranlegg og en volleyballbane. Det er satset både på gjenbruk og biologisk mangfold, og anlegget er inkluderende og inviterende for alle – uavhengig av kjønn, alder, interesser eller fysiske forutsetninger.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur fremhever den tverrfaglige og medvirkende designprosessen som ligger bak Bekkelagsbadet.

«De har tatt klare bærekraftige grep både med tanke på å ivareta biologisk mangfold og ved å gjenbruke materialer fra lokal industri. Vi vil også berømme den sosiale dimensjonen og hvordan anlegget er tilrettelagt for variert aktivitet og gode sosiale møter. Bekkelagsbadet har fått en distinkt identitet, med et vennlig nikk til Oslo havn og byens havnepromenade,» skriver juryen.

Munchmøbler: Unike og bunnsolide

Alle vet hvordan Munchmuseet i Bjørvika ser ut utvendig, men hvordan skal det innredes? For å takle om lag en halv million besøkende i året, skjønte museumsledelsen tidlig at de trengte en møbelkolleksjon som i tillegg til komfort og estetikk også måtte være svært slitesterk.

Designerne Jonas Stokke og Andreas Engesvik vant anbudskonkurransen om å tegne møblene, mens Vestre, landets fremste produsent av utemøbler, fikk i oppdrag å stå for produksjon. Designerne jobbet tett med både produsent og andre leverandører for å oppfylle den krevende bestillingen fra museet.

Resultatet er en serie ergonomiske, bunnsolide møbler med et unikt uttrykk. Munchmøblene er produsert i Norge og Sverige i en prosess som kombinerte håndverkstradisjoner, bærekraft og moderne industriell masseproduksjon.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur kaller møblene elegante og tidløse, samtidig som de har en helt egen identitet.

«Her har designere og industri jobbet godt sammen for å skape møbler som tåler tidens tann, både visuelt og bruksmessig. Vi applauder museet for å satse på norsk design og møbelindustri, og for sin klare visjon gjennom kravene stilt til kolleksjonen. Vi vil også fremheve hvordan bærekraft er vektlagt gjennom hele verdikjeden – fra hvilken type stål de har brukt, til møblenes livsløp,» står det i juryens vurderingen.

Chemin des Carrières: Vandresti mellom fem landsbyer

Da bilen tok over for jernbanen som transportmiddel mellom fem landsbyer i Alsace, Frankrike, førte dette til at færre brukte den fine naturen i området. Det manglet også sykkelstier, noe som gjorde at sykkelturister holdt seg unna. Dette ønsket lokale myndigheter å gjøre noe med.

Oslo-baserte Reiulf Ramstad Arkitekter ble engasjert, og i samarbeid med det franske arkitektkontoret Parenthèse Paysage & Urbanisme gikk de i gang med å skape en vandre- og sykkelrute langs den nedlagte jernbanelinjen. De sørget for at lokale ingeniører og arbeidere ble hyret inn, og bidro til at materialer fra den gamle jernbanen ble gjenbrukt. Arkitektene jobbet også tett med lokale myndigheter, byggherre og næringslivet i området.

Resultatet, Chemin des Carrières, befinner seg i grenseland mellom arkitektur, byplanlegging, industridesign og landskapsarkitektur. Stien binder ikke bare sammen de fem landsbyene – den forteller hver landsbys historie gjennom fem kapitler underveis på turen. Chemin des Carrières har blitt svært godt mottatt lokalt, og har også bidratt til mer turisme i området.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur kaller prosjektet forbilledlig fordi det viser hvordan gamle strukturer kan få nytt liv og igjen bidra til lokal verdiskaping.

«Chemin des Carrières er gjennomført med et tydelig formspråk og en gjennomtenkt materialbruk som kan være et forbilde for lignende prosjekter i andre land, ikke minst i Norge. Vi er begeistret over samarbeidet mellom norske arkitekter og franske landskapsarkitekter og hvordan de sammen med lokale krefter har skapt grobunn for ny turistnæring i området,» står det i jurykjennelsen.

Byantikvarens laboratorium: Gammelt og nytt i Skostredet

Da Byantikvaren i Bergen trengte nye kontorlokaler, skjønte de at de satt på en gyllen anledning til å leve som de lærer. I stedet for å flytte inn i et flunkende nytt kontorbygg, blinket etaten seg ut tre eldre bygninger i det historiske gågaten Skostredet.

De fikk med eieren Pallas Eiendom på laget, og sammen med Arkitektstudio Elfrida Bull Bene gikk de i gang med å omskape de nokså forfalne husene fra 1700- og 1800-tallet til velfungerende lokaler som både tar vare på det gamle og likevel svarer på moderne krav og behov.

Et viktig mål i forbildeprosjektet var å gjenbruke og gjenskape så mye som mulig av den opprinnelige arkitekturen, samtidig som moderne infrastruktur måtte bygges inn. Resultatet er særpregede, vakre og historietunge lokaler som tilfredsstiller alle moderne krav til sikkerhet, tilgjengelighet og inneklima.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur er begeistret over hvordan funksjon følger form i ombruken av tre historiske bygninger.

«Byantikvarens laboratorium er ikke først og fremst et gammelt bygg som er restaurert, men et moderne bygg som på glimrende vis trekker tråder tilbake til fortiden. Det er komplekst, nyskapende og respektfullt, og formidler arkitekturfaget på en subtil og inviterende måte,» står det i jurykjennelsen.

Kristian Augusts gate 13: En ledestjerne for ombruk

Da eiendomsselskapet Entra kjøpte Kristian Augusts gate 13, et beskjedent kontorbygg på Tullinløkka i Oslo, var det nok ingen som trodde at dette skulle bli en ledestjerne for fremtidens sirkulære byggebransje. Faktisk var det ikke en gang avgjort om huset skulle stå eller rives.

Entra og Mad arkitekter satte seg ambisiøse mål. Kunne kontorbygget renoveres etter sirkulære prinsipper, ved hjelp av ombruk og gjenbruk av materialer og bygningsdeler? Etter hvert kom den internasjonale coworking-giganten Spaces inn som leietaker og samarbeidspartner, og Scenario Interiørarkitekter og en rekke andre aktører ble koblet på for å dyrke frem prosjektet.

En enorm jobb ble gjort for å finne og samle sammen egnede materialer. Både det gamle kontorbygget og det nyoppførte tilbygget har fått fasadeplater fra andre renoveringsprosjekter. Betongdekker ble hentet fra regjeringsbygningen R4, som ble revet i 2019.

Vinduene kommer fra en feilbestilling til Kværnerbyen, mens gitterplater fra gamle Tøyenbadet har fått nytt liv som rekkverk. I tillegg har prosjektet reddet og satt i stand store mengder inventar fra det gamle kontorbygget.

Kristian Augusts gate 13 betraktes i dag som et landemerke og et referanseprosjekt for sirkulær og bærekraftig byggeskikk. Erfaringer herfra er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med gjenbruk av bygningsmaterialer.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur uttaler at prosjektet viser hva som er mulig å få til, bare man setter seg ambisiøse og vanskelige mål.

«Kristian Augusts gate 13 tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi vi trenger slike banebrytende prosjekter. Vi er ikke i tvil om at dette prosjektet har potensial til å endre bransjen. Byggherre, arkitekter og rådgivere skal ha mye skryt for arbeidet som er lagt ned gjennom hele prosjektet. De har valgt største motstands vei og jobbet beinhardt for å få dette viktige pionerprosjektet opp og stå,» skriver juryen i sin kjennelse.

Deichman Bjørvika: En halv million bøker – og mye mer

I en årrekke har skriften stått på veggen for det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg i Oslo. Byen trengte et nytt og mer moderne folkebibliotek, og i 2013 fikk Lundhagem og Atelier Oslo i oppgave å tegne et nytt signalbygg i Bjørvika Scenario Interiørarkitekter fikk oppdraget med å innrede biblioteket, og designbyrået ANTI ble koblet på for å utvikle identitet og merkevarestrategi for Deichman.

18. juni 2020 åpnet endelig dørene til byens nye storstue for litteratur. Å si at det er overveldende er en underdrivelse. Utad er biblioteket svært iøynefallende, med foldetak, lysåpninger og en enorm glassfasade. Innvendig skjærer tre lyssjakter gjennom bygget og binder sammen de forskjellige avdelingene.

Et fleksibelt hyllesystem rommer ikke bare om lag en halv million bøker og andre utlånsobjekter, men gjør det også mulig å enkelt tilpasse rommene til for eksempel utstilling, konsert eller høytlesing. Og ikke minst har byens studenter og leseglade fått et stort antall sitteplasser å spre seg på.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Deichman Bjørvika for å ha blitt det ikoniske og moderne biblioteket vi alle håpet på.

«Måten bygget bruker dagslyset, den fleksible romløsningen og hvordan fasaden både reduserer energibruk og fungerer som solskjerming er innovativ og inspirerende. Det er godt gjort å få et så stort og komplekst bygg til å fremstå inkluderende og nesten intimt, og det er all grunn til å tro at det nye hovedbiblioteket vil være et samlingspunkt for kunnskap og inspirasjon langt inn i fremtiden,» står det i jurykjennelsen.

Nygaardsplassen: Et løft for Fredrikstad sentrum

På slutten av 1890-årene besto området rundt Nygaardsplassen av tradisjonelle byhus med parseller som strakte seg ned til elvebredden. På 1970-tallet ble mye av den gamle bebyggelsen revet og erstattet med modernistiske næringsbygg. Bylivet forsvant – plassen døde.

Dette ønsket den lokale eiendomsutvikleren Cityplan å gjøre noe med. Sammen med Mad arkitekter har de skapt et forbildeprosjekt der visjonen er å løfte hele Fredrikstad sentrum. Ved å satse på gode byrom med torg og møteplasser, men også smug, kriker og kroker, har utviklerne laget en mer attraktiv plass.

Det har innbyggerne i Fredrikstad fått med seg. Tidvis myldrer det med mennesker, og mange gårdeiere i området har blitt inspirert til å ruste opp eiendommene sine. Slik får prosjektet positive ringvirkninger i resten av byen.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser eiendomsutvikleren og arkitekten for å ha gjennomført et solid stykke byreparasjon i plankebyen.

«Cityplan og Mad arkitekter har lykkes med å skape et flott urbant gulv med gode møteplasser og vennlig arkitektur. Samtidig har de våget å passe inn, i stedet for å insistere på å stikke seg ut. Vi vil applaudere de gjennomtenkte materialvalgene og hvordan prosjektet er gjennomført med stor respekt for det eksisterende,» står det i jurykjennelsen.

Juryen mener det er modig å satse på klassisk byggeskikk og kortreiste materialer i modernismens tidsalder.

«Nygaardsplassen i Fredrikstad er et modig prosjekt som utfordrer det rådende paradigmet innenfor arkitektur og byfornyelse. De omfavner tradisjonell arkitektur som en verdi i seg selv og skaper med dette et sted folk gjenkjenner og har lyst til å være,» skriver juryen.

Moholt 50|50:Ny, beste praksis for studentboliger

Da Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skulle bygge nye studentboliger i Trondheims største studentby, Moholt, ønsket de samtidig å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger. MDH Arkitekter ble engasjert, og sammen med Sit gikk de inn i en tverrfaglig prosess som har bidratt til en betydelig kunnskapsheving blant norske arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører når det kommer til bygging i massivtre..

Resultatet er en studentby der alle bygningene er passivhus bygget i massivtre, og der energien hentes fra et eget nærvarmeanlegg. Gode og mange møtesteder og få og korte korridorer er med på å fremme fellesskap og sosialt samvær. Moholt 50|50 ble reist i perioden 2014–2019, og rommer 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Moholt 50|50 for å imponere både i helhet og detaljer.

«Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn,» står det i jurykjennelsen.

Verktøy for verdiskaping

DOGA-merket for design og arkitektur, som tidligere het Merket for god design, og kan føre sin historie helt tilbake til 1964. I dag løfter utmerkelsen fram virksomheter som bruker design og arkitektur for å skape nytenkende, vakre og funksjonelle løsninger med positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.

Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for grønn omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

(Pressenytt)

Mer informasjon om prisutdelingen og DOGA-merket for design og arkitektur her: https://doga.no/kalender/doga-merket-for-design-og-arkitektur/

Kontaktpersoner:

* Design og arkitektur Norge, prosjektleder Stine Fantoft Berg, mobil 95 75 20 22, sfb ætt doga dått no

For praktiske spørsmål:

* Pressenytt, Henning Poulsen, mobil 92 06 24 68, henning ætt pressenytt dått no

Bildetekster:

Bekkelagsbadet er én av 17 mottakere av DOGA-merket i år. Foto: Tove Lauluten

Munchmøbler får også DOGA-merket. Foto: Nicolas Tourrenc

Deichman Bjørvika mottar DOGA-merket. Foto: Einar Aslaksen

Moholt 50|50 får også DOGA-merket. Foto: Juan Carlos Ayala

Kristian Augusts gate 13 mottar DOGA-merket. Foto: Kyrre Sundal

Byantikvarens laboratorium i Bergen mottar også DOGA-merket. Foto: Trond Isaksen / Riksantikvaren

DOGA-merke blir det også på Nygaardsplassen i Fredrikstad. Foto: Kyrre Sundal