Tre av fire vestlendinger kildesorterer plastemballasjen sin

På landsbasis har andelen kildesorterende husholdninger aldri være høyere, mens i fylkene Vestland, Møre og Romsdal og Rogaland er oppslutningen rundt emballasjedugnaden noe mer beskjeden.

– Et klart flertall på Vestlandet er flinke til å kildesortere plastemballasjen sin. Likevel ligger landsdelen litt bak landsgjennomsnittet, så jeg håper vi kan få flere til å sortere i 2020, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Gjennom jevnlige målinger følger Grønt Punkt Norge med på oppslutningen rundt kildesortering av plastemballasje og andre emballasjetyper. De to siste månedene har andelen plastsorterende husholdninger på Vestlandet ligget på 77 prosent. I samme periode i fjor lå denne andelen på 80 prosent.

På landsbasis kildesorterer om lag 84 prosent av husstandene plastemballasje.

Blir til lekestativer og møbler

Hvert år samles det inn plastemballasje tilsvarende vekten av 62 000 Tesla-er. Etter at plasten er samlet inn blir den sortert i et halvt dusin forskjellige kvaliteter. Sammensatte plasttyper som ikke lar seg gjenvinne, urenheter, etiketter og liknende blir skilt ut og går til energiutnytting.

Den ferdig sorterte plasten går videre til gjenvinnere som bruker den resirkulerte plasten i sine produkter. Jaana Røine forteller at Grønt Punkt Norge har kontroll på hvor all plastemballasjen fra norske forbrukere ender, og ikke noe forlater Europa.

– Materialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til å kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra oppbevaringsbokser, lekestativer, utemøbler og gjerdestolper til blomsterkasser, søppeldunker, dører og kabelrør, sier hun.

Satser på plastløft

I dag gir så godt som alle norske kommuner sine innbyggere tilbud om innsamling av plastemballasje. Mens noen kommuner benytter plastsekker for innlevering, har andre egen dunk. Andre igjen har bringesystem til returpunkter, mens noen har et system med blå plastposer.

I fjor lanserte Grønt Punkt Norge Plastløftet, der målet er å styrke den sirkulære plastøkonomien. Bedrifter som tar løftet skal jobbe aktivt for å øke andelen av resirkulert plast i sin emballasje, kutte unødig plastbruk og designe emballasje som er enklere å gjenvinne.

(Pressenytt)

FAKTABOKS

Grønt Punkt Norge:

• Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.
• Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I 25 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje som samles inn over hele landet blir gjenvunnet.

• I Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Hå, Time, Strand, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg og Klepp kaster man nå plastemballasjen i restavfallet. Denne sorteres ut og gjenvinnes i etterkant. Disse kommunene er derfor ikke med i målingen som viser hvor flinke folk er til å kildesortere plasten sin.

Bildetekst:

SORTERER PÅ KJØKKENBENKEN. De fleste nordmenn er flinke til å sortere emballasje. Foto: Fartein Rudjord

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05