Tre av fem i Rogaland kildesorterer

Siden vi startet med kildesortering har kurven for gjenvinning av plast bare gått én vei: oppover! I 2004 var det kun halvparten av oss som kildesorterte plastemballasje. Av de vel 90 prosent som har et tilbud i sin kommune, deltar hele 77 prosent på landsbasis, viser en ny spørreundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Grønt Punkt Norge. I Rogaland sier 64 prosent at de kildesorterer plastemballasje daglig.

– Det er vi, hver enkelt innbygger, som gjør den viktigste jobben med å resirkulere. Hver eneste person som kildesorterer gjør miljøet en tjeneste og vi kan være stolte av innsatsen, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Hvert år forbruker vi omtrent 15 kilo plastemballasje hver. I mange land samles det kun inn flasker og beholdere i plast, men i Norge har vi mulighet til å levere inn all plastemballasje til materialgjenvinning. For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes, sparer vi miljøet for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp. Ny sorteringsteknologi og forbrukere som blir stadig flinkere til å levere inn plastemballasje som er rengjort, gjør at over 80 prosent av plasten som leveres inn, kan bli til nye produkter.

– Vi får stadig flere bruksområder for resirkulert plast – alt fra kontorstoler og støvsugere til fleecegensere og bæreposer. Når du resirkulerer, sparer du miljøet for den belastningen produksjon av ny plast medfører. Dette blir stadig viktigere, og spesielt har vi en forpliktelse i vår del av verden hvor forbruket er stort, sier Røine.

Flinkest i sør, dårligst i nord

Undersøkelsene gjort av Ipsos MMI viser at det er stor forskjell på hvor flinke de forskjellige fylkene er til å sortere plastemballasje. Mens Vestfold, Aust-Agder og Telemark er flinkest i klassen med 77 og 75 prosent som sier at de kildesorterer, er Troms og Finnmark nederst på listen. Kun 45 prosent av innbyggerne i Finnmark og 47 prosent av innbyggerne i Troms oppgir at de deltar.

– Vi er ganske sikre på at Norge ligger i verdenstoppen i plastgjenvinning. Stadig flere kommuner legger til rette for plastinnsamling, og per i dag kan nærmere 90 prosent av befolkningen levere inn plast til gjenvinning. Likevel er det fortsatt en vei å gå før vi har full oppslutning om emballasjedugnaden. Vestfold, Aust-Agder og Telemark er gode forbilder for resten av landet, opplyser Røine.

(Pressenytt)

Fakta om plastemballasje:

• For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi miljøet for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet.
• I 2013 leverte norske husholdninger inn nær 30.000 tonn med plastemballasje. Over 80 prosent av dette ble sortert til materialgjenvinning.
• Ved utgangen av 2013 kunne omlag 90 prosent av den norske befolkningen levere plastemballasjen sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.

Faktaboks: Grønt Punkt Norge

* Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

* Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje og drikke- og emballasjekartong.

* Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene og er et nonprofitt-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.

Bildetekst:

Mange kildesorterer: Blant 90 prosent som har et tilbud i sin kommune, deltar hele 77 prosent på landsbasis, viser en ny spørreundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Grønt Punkt Norge. Foto: Margrethe Myhrer/Grønt Punkt.

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Terje Elvsaas, mobil, 934 80 683.