Skitten uvane gir plasttrøbbel på Østlandet

På Stegen avfallsanlegg i Askim omlastes avfall utendørs, og da blir skitten plastemballasje en utfordring.

– Måkene kommer lett til plassen og finner den plasten som ikke er fri for matavfall. Dette kan skape ubehag for ansatte som laster og håndterer plastemballasjen, men også for kundene på gjenvinningsstasjonen. Renovatørene blir også til tider utsatt for vond lukt fra sekkene når emballasjen ikke er ren, sier Rita Heide Eggen, miljø- og kvalitetssjef i Indre Østfold Renovasjon.

Hun gløder likevel for at husstandene leverer inn mer plastemballasje. – Her i Indre Østfold sorterer hver innbygger ut 8,5 kg plast årlig. Vi har akkurat fått utarbeidet et klimaregnskap som viser at kildesorteringen vår representerer et utslipp tilsvarende ett års bilkjøring for 1500 biler, sier Eggen.

Er det så nøye?

Et lokk med yoghurtrester her, et ferdigmatbeger innsmurt i brun saus der. Er det egentlig så nøye i den store sammenhengen?

– Ja, det er veldig nøye! Rester av mat, vaskemidler og andre produkter ødelegger for gjenvinningen og skaper masse ekstraarbeid og merkostnader. Skyll den skitne emballasjen og gi den en omgang med oppvaskbørsten dersom det er nødvendig, så sparer du miljø og ressurser, oppfordrer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Slurv hos unge og velstående

I en landsdekkende holdningsundersøkelse gjennomført av Ipsos innrømmer 8 prosent av respondentene fra Østlandet at de ofte leverer inn skitten plast, 28 prosent gjør det av og til, mens 37 prosent leverer skitten plast en sjelden gang i blant. 8 prosent har ikke reflektert over problemstillingen.

Bare 20 prosent av respondentene fra Østlandet er villige til å sverge på at de aldri legger skitten emballasje i gjenvinningen. På nasjonalt basis er eldre flinkere enn yngre, og høytlønnede slurver mer enn folk med mer gjennomsnittlig inntekt.

Hvor rent er rent nok?

En viktig grunn til at plastemballasjen skal være ren er at folk håndterer den innsamlede plasten helt fram til gjenvinningsanlegget. Etter at plasten er samlet inn skal den balles og lagres til det er et fullt lass, som deretter lastes, transporteres og losses på sorteringsanlegg. På anleggene går plasten på transportbånd. Dette er arbeidsplassen til mange. Skitten plast kan skape uholdbare forhold for alle disse.

Jaana Røine i Grønt Punkt forteller at Grønt Punkt ofte får spørsmål om hvor ren en plastemballasje skal være.

– Vi vil at du skal fjerne synlige mat- og produktrester. Men har emballasjen inneholdt et fettete produkt slik at det har et tynt fettbelegg, kan du med god samvittighet levere dette inn. Er emballasjen derimot så skitten at den ikke raskt og enkelt blir ren med kaldt vann og børste, er det lov å kaste den i restavfallet. Der blir den energiutnyttet, sier Røine.

(Pressenytt)

Bildetekster:

PLASTFRAKT. Skitten plastemballasje kan forurense annet innlevert plastavfall under transport. Foto: Grønt Punkt/Jens Ross Semb

STANK. Matrester i plastreturen kan gi ubehagelige arbeidsforhold. Foto: Umweltdienste Kedenburg GmbH

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Terje Elvsaas, mobil 934 80 683