Rekordår for gjenvinning
I 2011 var vi alle med på å sette ny rekord for gjenvinning av brukt emballasje. – Dette er gledelige nyheter for klimaet vårt. Vi er nå enda et skritt nærmere full oppslutning om denne viktige dugnadsinnsatsen, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Grønt Punkt, som drifter returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong, har nå sendt de positive tallene videre til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Bedre enn miljømål
Det er kanskje ikke så ofte vi kan si at vi er bedre enn det vi har satt oss som mål på miljøfronten, men det kan vi når det gjelder plastemballasje. I fjor ble 39,8 prosent av all plastemballasje på det norske markedet materialgjenvunnet – langt over EUs mål på 22,5 prosent.
I mange land samles det kun inn drikkeflasker og annen hardplast fra husholdningene. Her i landet kan husholdningene levere all brukt plastemballasje til gjenvinning. – Norge ligger i verdenstoppen på plastgjenvinning. Stadig flere kommuner tilrettelegger for plastinnsamling, flere og flere forbrukere bidrar og gjenvinningsgraden har økt betraktelig. Alt dette gjør at vi de tre siste årene nesten har doblet miljøgevinsten gjennom plastemballasje som er samlet inn fra husholdninger, sier Røine.
For hver kilo plast som gjenvinnes, sparer vi to kilo råolje.
Gode vaner
De gode vanene viser seg også i de høye tallene på innsamling av melk-, juice- og alle andre drikkekartonger. 53,7 prosent av dem ble i fjor til nye papirprodukter, og det er ny rekord. – Miljønytten ved kartonggjenvinning er også stor. Fibrene fra en drikkekartong kan resirkuleres seks-sju ganger, og vi bruker bare om lag en fjerdedel av energien på å gjenvinne fremfor å produsere fra nytt trevirke. Drikkekartongene du leverte inn i fjor finner du nå kanskje rundt Grandiosa-pizzaen din, forteller Røine.
Også for emballasjekartong ble det satt ny rekord med 47,9 prosent materialgjenvinning i fjor. – Myndighetenes mål om at halvparten av cornflakes-, pizza- og liknende esker skal gjenvinnes er absolutt innen rekkevidde, sier Røine.
Vinninga opp i spinninga?
Kildesortert plastemballasje fra norske husholdninger blir sendt til Sverige og Tyskland for sortering før den selges videre til gjenvinning. Utsorterte norske drikkekartonger gjenvinnes i Sverige. – Mange er redde for at miljønytten forsvinner i utslipp fra transport, men det trenger vi ikke frykte, sier Røine.
Hun forklarer at svært mye av transporten foregår med tog. Kartongene går ofte med containere som ellers ville blitt fraktet tomme, som for eksempel har blitt brukt til å frakte Ikea-varer fra Sverige til Norge. I alt er belastningen fra frakt svært liten i forhold til alt vi sparer på å redusere uttak av nye råvarer, som nå erstattes av gjenvunnet materiale.
(Pressenytt)
Kontaktperson:
- Grønt Punkt Norge, markedssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05.
Materialgjenvinning
Grønt Punkt Norge rapporterer hvert år totaltall på gjenvinning av ulike typer emballasje til Klima- og forurensningsdirektoratet. Under følger en oversikt over hvor stor andel av ulike emballasjetyper som ble gjenvunnet i 2011 (både materialgjenvunnet og totalt med energiutnytting).
- Drikkekartong: 89% hvorav 53,7% materialgjenvinning
- Emballasjekartong: 94% hvorav 47,9% materialgjenvinning
- Ordinær plastemballasje: 92,8% hvorav 39,8% materialgjenvinning
- Avgiftspliktig drikkevareemballasje i plast: 83,1% hvorav 25,9% materialgjenvinning
- EPS: 91,5 % hvorav 30,3% materialgjenvinning
Kilde: Grønt Punkt Norge
Grønt Punkt Norge:
- Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast- metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
- Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.
- Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.
JaanaRøine.JPG 4,69 kB (3744x5616)
Plastinnsamling Oslo.JPG 6,13 kB (3744x5189)