Nordlendinger kaster én million stekeformer i søpla

– Stekeformer av aluminium leveres inn i kommunens returordning for metallemballasje, så fremt de ikke er tilgriset av matrester. Er de tilgriset, bør de skylles ut av før de sorteres. Så enkelt er det altså, sier Bjarte Grostøl. Han er styreleder i Norsk Metallgjenvinning, selskapet som drifter returordningen for metallemballasje i Norge.

Kun tre av ti gjør det riktig

Bare tre av ti respondenter i Nordland, Troms og Finnmark kildesorterer stekeformen korrekt i dag, viser en landsdekkende måling TNS har gjort for Grønt Punkt Norge. Litt under halvparten kaster i stedet formen i restavfallet som går til forbrenning, viser målingen. 22 prosent oppgir at de ikke kjøper produkter som kommer med stekeformer.

– På landsbasis forbruker vi hvert år om lag 19 millioner store stekeformer og 51 millioner mindre aluminiumformer, som leverpostei og kattemat. Til sammen utgjør dette omlag 670 tonn emballasje, forteller Grostøl.

Han påpeker at nordmenn jevnt over er flinke og samvittighetsfulle når det kommer til avfallssortering.

– Over ni av ti nordmenn oppgir at de kildesorterer metallemballasje, så vi vet at viljen til å være miljøvennlig er der. Konklusjonen må derfor være at det skorter på kunnskapene om gjenvinning av stekeformer. Dermed går mye verdifull aluminium i restavfallet og til spille, fortsetter Grostøl.

Omkring 75 prosent av aluminiumen som noensinne er produsert gjennom historien, er fortsatt i bruk. Ifølge Hydro kan aluminium resirkuleres i det uendelige uten tap av kvalitet. Man kan lage 20 nye stekeformer av omsmeltet aluminium for den energien det krever å produsere én stekeform ved hjelp av primæraluminium.

Unge bør lære av besteforeldre

På landsbasis avdekker målingen til TNS et klart aldersskille når det gjelder kildesorteringskunnskaper. Mens hele 43 prosent av de over 60 år legger stekeformene i metallinnsamlingen, er det bare 14 prosent av personer under 30 år som kildesorterer dette avfallet riktig.

– Vi pleier å si at gode miljøkunnskaper og respekt for naturen har en naturlig plass i barneoppdragelsen. Tallene viser at det er en god del yngre mennesker som med fordel kunne lære litt av foreldrene og besteforeldrene sine når det kommer til kildesortering og gjenvinning, sier Grostøl.

Oslofolk er i særklasse dårligst til å kildesortere stekeformer. Bare 16 prosent gjør dette riktig, ifølge målingen.

(Pressenytt)

Bildetekst:

SKAPER FORVIRRING. Mange nordmenn vet ikke at stekeformer skal sorteres med glass- og metallavfall. Bare husk å skylle eller tørke ut av formen først. Foto: Johnny Syversen

Grønt Punkt Norge:

• Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.
• Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.

Kontaktpersoner:

* Norsk Metallgjenvinning, styreleder Bjarte Grostøl, mobil 917 12 847

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05