Nordland stadig bedre på kildesortering
– Det er flott å se at stadig flere kildesorterer, men tallene forteller også at vi kan bli enda bedre, sier administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine. Foto: Grønt Punkt
– I målinger som er gjennomført ser vi at bruken av returordningene øker. Flere benytter seg av muligheten til å kildesortere plastemballasje og kartong. Ved å resirkulere sparer vi miljøet for den belastningen som produksjon av ny plast og nye kartonger medfører, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Spørreundersøkelser gjennomført av Ipsos MMI for Grønt Punkt Norge viser at stadig flere i Nordland leverer plast og kartong til resirkulering. I målinger gjennomført i fjor svarer 77 prosent av de spurte i Salten-området at de bruker returordningene for kartong.
Salten blant de flinkeste
Undersøkelsen viser at det er forskjeller på landsbasis både når det gjelder kjennskap til returordningene, om vi benytter oss av ordningene og hvor mye vi faktisk leverer til gjenvinning. Salten og omegn ligger litt over landsgjennomsnittet når det gjelder å benytte seg av ordningen for kartong.
– Dette er et godt forbilde for resten av landet. Drikkekartonger kan ha så mange som sju liv når de leveres inn til resirkulering, og dette sparer miljøet for produksjon av helt nye kartonger, sier Røine.
På plastemballasje skiller Salten seg positivt ut sammenlignet med resten av landet. 87 prosent bruker returordningen for plastemballasje, og dette er hele 12 prosentpoeng over snittet.
– Kan bli enda bedre
I april hvert år rapporterer Grønt Punkt Norge gjenvinningsresultatene til Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). Og trenden er positiv. Av alle drikkekartonger på markedet i Norge blir nå 56 prosent materialgjenvunnet. Når det gjelder plastemballasje totalt blir 43 prosent gjenvunnet.
– Det er meget positivt med en jevn og god årlig bedring, men tallene forteller også at vi har et potensial til å gjøre det enda bedre, sier Røine. – Det er med andre ord ingen grunn til å hvile på laurbærene.
Gode vaner
Nordmenn blir stadig flinkere til å rengjøre plasten før den kildesorteres. 69 prosent av oss leverer sjelden eller aldri skitten plastemballasje, ifølge undersøkelsen. Og det skal ikke så mye til før plasten er tilstrekkelig ren.
– Som regel holder det å skylle plasten med kaldt vann, kanskje gå raskt over med en oppvaskbørste og la den renne av seg. Er den veldig skitten, og krever uforholdsmessig mye jobb og energi å rengjøre, er det bedre å legge den i restavfallet. Her gjelder det å bruke skjønn, sier Røine.
(Pressenytt)
Kontaktperson:
Grønt Punkt Norge, markedssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05.
Fakta om plastemballasje:
- For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi miljøet for 2,7 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet.
- I 2012 ble det levert inn 29 300 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. Nesten 80 prosent av dette ble utsortert til materialgjenvinning
- Ved utgangen av 2012 kunne nærmere 90 prosent av den norske befolkningen levere plastemballasjen sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.
Fakta om drikkekartonger:
- I Norge bruker vi omlag to millioner drikkekartonger hver dag.
- Drikkekartonger er laget av jomfruelig fiber, det vil si at det er første gang disse er i omløp.
- Når vi kildesorterer reduseres mengden restavfall. Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke.
- Hvis du brenner kartonger gir de lite varme, mye aske, svært forurensende røyk og økt fare for pipebrann.
- Fibrene i drikkekartonger kan gjenvinnes både seks og sju ganger.
Fakta om Grønt Punkt Norge:
- Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
- Selskapet drifter returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.
- Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofitt-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.
