Nord-Trøndelag blant de dårligste i landet på plastinnlevering

Fra januar til og med oktober i 2015 har husholdningene i Nord-Trøndelag levert totalt 242,6 tonn plastemballasje fra husholdninger til gjenvinning. Fylket kommer dermed nest dårlig ut i statistikken over plastinnsamling, viser ferske tall fra Grønt Punkt Norge AS.

225 biler

Kun Finnmark og Troms samlet inn mindre enn Troms, med en samlet mengde på henholdsvis 54,7 og 236,7 tonn. Nord-Trøndelags nabofylke Nordland leverte derimot inn så mye som 1143,1 tonn plastemballasje, noe som er 4,7 mer enn i Nord-Trøndelag.

Etter innsamling blir urenheter, etiketter og fragmenter som ikke egner seg for gjenvinning skilt fra og resten går videre til produksjon av nye plastprodukter.

For Nord-Trøndelag betyr det at om lag 194 tonn plast går videre til resirkulering. Hvert tonn som resirkuleres, gir en 2,7 tonn reduksjon i CO2-utslippene. 194 tonn resirkulert plast reduserte dermed utslippene til atmosfæren med 523,8 tonn CO2.

CO2-utslippet fra 320 biler i ti måneder (januar til og med oktober) er til sammen 520 tonn.* Plastgjenvinningen fra Nord-Trøndelag sparte altså miljøet for mer CO2-utslipp enn utslippet fra 320 biler - også det et bidrag til mindre utslipp.

Stor effekt

– Dette viser at selv mindre tiltak gir gevinster for miljøet. Nordmenn er i internasjonal sammenheng flinke til å levere inn plastemballasje for gjenvinning, men jeg oppfordrer alle nordmenn til å bli enda flinkere, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Mest plastemballasje ble levert inn i Hordaland, der husholdningene totalt leverte 2425 tonn plast til gjenvinning.

Nærmest Hordaland kommer Vestfold, der husholdningene hittil i år har levert 2335 tonn husholdningsplast til gjenvinning - en imponerende mengde tatt i betraktning at fylket har under halvparten som mange innbyggere som Hordaland.

Også i Rogaland og Akershus samler husholdningene inn mye husholdningsplast, mens Oslo må se seg slått av mange fylker.

– Fylkenes innbyggertall har selvfølgelig noe å si her, men noen fylker er åpenbart flinkere enn andre, påpeker Røine.

Mye gjenvinnes

Grønt Punkt drifter plastreturordningen i Norge. På få år har mengden plastemballasje som gjenvinnes her i landet økt betydelig. Det kommer dels av at stadig flere kommuner etablerer plastinnsamling for innbyggerne og dels av at folk er blitt mer oppmerksom på at også plast kan leveres til gjenvinning.

– Biler og fly er ikke de eneste kildene til CO2-utslipp, slik man av og til kan få inntrykk av ved å lese avisene. Produksjon og brenning av plast gir utslipp av denne klimagassen, og derfor er det viktig å resirkulere plasten for å redusere CO2-utslippene, sier Røine.

De aller fleste husstander i Norge kan levere sin plastemballasje til gjenvinning, mens det i mange andre land kun finnes systemer for plastflasker og plastbeholdere. Gjenvinningsgraden er også blitt høyere.

– Miljøgevinsten av plastgjenvinning er stor. Den innleverte plasten sorteres og går videre som råvare i produksjon av nye plastprodukter, sier Røine.

*En gjennomsnittlig ny bil slipper ut 130 gram CO2- per kilometer. Kjører bilen i snitt 15.000 kilometer per år, slipper den ut 1950 kilo eller 1,95 tonn CO2- per år. På ti måneder utgjør det 1625 kilo eller 1,625 tonn. 320 biler med et utslipp på 1,625 tonn hver blir 520 tonn.

Fakta om plastemballasje:

• I 2014 kildesorterte den norske befolkningen cirka 30.000 tonn husholdningsplast.
• I 2015 har om lag 95 prosent av befolkningen mulighet til å levere plastemballasje til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.
• Nye tall fra Ipsos viser at kun en fjerdedel av befolkningen ofte leverer skitten plast til gjenvinning, noe som betyr at tre fjerdedeler er bevisst på at plasten bør være ren for at den skal kunne gjenvinnes.

Grønt Punkt Norge:

• Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

• Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.

• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.

Kontaktperson:

Grønt Punkt Norge v/ kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95063805.

Bildetekst:

DET NYTTER. – Selv mindre miljøtiltak kan gi betydelige gevinster, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Foto: Johnny Syversen