Flest trofaste plastskyllere i Midt-Norge

– Vi ser at det er en del forurensninger i plastemballasjen, og jobber for å oppnå bedre renhet i dette avfallet. Derfor oppfordrer vi folk til å fjerne matavfall fra plastemballasjen og være nøye med sorteringen, slik at emballasjen kan gjenvinnes til noe nytt og nyttig, sier Tone Pettersen Olden, kommunikasjonssjef i Trondheim Renholdsverk.

Et lokk med yoghurtrester her, et ferdigmatbeger innsmurt i brun saus der. Er det egentlig så nøye i den store sammenhengen?

– Ja, det er veldig nøye! Rester av mat, vaskemidler og andre produkter ødelegger for gjenvinningen og skaper masse ekstraarbeid og merkostnader. Skyll den skitne emballasjen og gi den en omgang med oppvaskbørsten dersom det er nødvendig, så sparer du miljø og ressurser, oppfordrer Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Slurv hos unge og velstående

Hvert år leverer hver av oss over 6 kilo plastemballasje til gjenvinning, ifølge statistikken som bransjen rapporterer til Miljødirektoratet. Men hvor mye av dette er rent og pent? I en landsdekkende holdningsundersøkelse gjennomført av Ipsos innrømmer 8 prosent av respondentene fra Midt-Norge at de ofte leverer inn skitten plast, 22 prosent gjør det av og til, mens 37 prosent leverer skitten plast en sjelden gang i blant. 6 prosent har ikke reflektert over problemstillingen.

27 prosent av respondentene fra Midt-Norge er villige til å sverge på at de aldri legger skitten emballasje i gjenvinningen, mot bare 19 prosent på landsbasis. Jevnt over er eldre flinkere enn yngre, og høytlønnede slurver mer enn folk med mer gjennomsnittlig inntekt.

Hvor rent er rent nok?

En viktig grunn til at plastemballasjen skal være ren er at folk håndterer den innsamlede plasten helt fram til gjenvinningsanlegget. Etter at plasten er samlet inn skal den balles og lagres til det er et fullt lass, som deretter lastes, transporteres og losses på sorteringsanlegg. På anleggene går plasten på transportbånd. Dette er arbeidsplassen til mange. Skitten plast kan skape uholdbare forhold for alle disse.

Jaana Røine i Grønt Punkt forteller at Grønt Punkt ofte får spørsmål om hvor ren en plastemballasje skal være.

– Vi vil at du skal fjerne synlige mat- og produktrester. Men har emballasjen inneholdt et fettete produkt slik at det har et tynt fettbelegg, kan du med god samvittighet levere dette inn. Er emballasjen derimot så skitten at den ikke raskt og enkelt blir ren med kaldt vann og børste, er det lov å kaste den i restavfallet. Der blir den energiutnyttet, sier Røine.

(Pressenytt)

Bildetekster:

PLASTFRAKT. Skitten plastemballasje kan forurense annet innlevert plastavfall under transport. Foto: Grønt Punkt/Jens Ross Semb

STANK. Matrester i plastreturen kan gi ubehagelige arbeidsforhold. Foto: Umweltdienste Kedenburg GmbH

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Terje Elvsaas, mobil 934 80 683